Trenger motivasjon!!

[Anonym bruker]

Kan ingen hjelpe meg å finne motivasjon til å slutte? Er 4,5 måneder på vei, og føler meg totalt mislykka. Har konstant dårlig samvittighet og vondt i magen. Tenker masse på den lille der inne, som jeg ikke kjenner så mye til, men det må da komme snart. Kanskje det blir lettere når jeg kjenner spark? Samboeren røyker, og jeg blir så irritert på ham av og til når han sitter der og pumper i vei og mener at jeg burde ha slutta til nå...med røyken hans oppi ansiktet! Men jeg sa det til ham sist gang; jeg kommer aldri til å klare det så lenge du sitter og røyker i stua her. Og venninner på skolen; skal vi ikke ta oss en røyk?

 

Men alt det er jo egentlig bare tull også, for det er helt opp til meg å si nei takk! Men jeg kjenner at jeg får helt panikk! Sorg, angst, blir superstressa! Og da vil jeg jo bare røyke en til. Fy flate altså, det sier jeg bare, de av mine unger som begynner å røyke, de kommer jeg til å skremme vettet av. Fy faen så teit jeg var som begynte med dette. Men det har jeg jo visst i mange år, bare ikke ønsket å slutte før nå. Eller nei, skal jeg være helt ærlig, så ønsker jeg innerst inne ikke å slutte, jeg tenker bare på det fordi jeg vet jeg har baby i magen. Jeg liker røyken jeg!

 

AAAAAAAAHHHHHHHH hater meg selv!!!!

[Anonym bruker]

Jeg vet det er vanskelig å slutte, men det går. Hos meg gikk det med 20 røyk om dagen, men selv sagt at den dagen jeg blir gravid, ja da er det slutt. Det første du må, er å ville slutte å røyke. For alt sitter i hodet på en. Når du virkeliv er innstilt på å slutte, vil jeg anbefale deg å lese "endelig ikke røyker". Og tro meg, det er så utrolig gøy å si at man er en ikke røyker. De første dagene er tøffe, men ikke så ille som man tror.

 

Håper virkelig du klarer det, mase lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det samme selv.

Er i 11-12 uke nå, og røyker fortsatt ganske mye... Jeg har røyka i 21 år og er 35 nå, og har alltid storkost meg med røyken! Men er ikke like kos nå nei, vil egentlig slutte, men greier ikke...håper på at det blir lettere lenger ut i svangerskapet! Har vel ikke helt gått opp for meg enda, er mitt første barn:) Og fy for en dårlig samvittighet jeg får for hver røyk! Ikke moro eller lett dette her...

Men får håpe vi greier å slutte, lykke til!

[Anonym bruker]

Okei, etter mye om og men og nedtrapping meg her og motivasjon meg der, sluttet jeg å røyke for en uke siden. Plutselig kom bare følelsen over meg, at NÅ klarer jeg det! Og nå har jeg sluttet! Ingen "pauser" på meg, jeg tror det er lettere å begynne igjen når man sier man bare har et opphold... Det er virkelig godt å være røykfri (og forferdelig flere ganger for dag også hehe), jeg er bare så GLAD for at jeg slipper den forferdelige samvittigheten!!

[Anonym bruker]

Eh, hilsen HI...

[Anonym bruker]

jeg er gravid nå i 4 mnd-..

jeg sluttet når jeg var 6 uker på vei--. å da på dagen jeg skjønte at jeg var gravid.,, motivasjon er babyen din.. så enkelt er det..

jeg elsker selv å røyke.. røyket 20 stykk om dagen i ti år.. men prøv i to dager-.. bare ikke gjør det.. sykt hvor fort suget går over.. jeg savner enda røyken.. men allt jeg gjør nå legger anlegget for hvordan mitt barns liv vil bli. mye hvertfall helsemessig.. å røyke er utrolig egoistisk..

jeg mener ikke å være nedlatende eller noe..

fordi jeg vet så godt hvor nydelig den røyken er.. men å vente på spark vil ikke hjelpe deg.. du må bare bestemme deg.. fra i dag..

ikke utsette å utesette.. kanskje det er nettopp neste røyk som er avgjørende-.. det vet du ikke..

 

jeg byttet ut røyk mot banan.. jeg hater banan.. så hver gang jeg ble røyk sugen spiste jeg det.. to min med brekninger å kvalme gjore at hver gang jeg ble røyk sugen tenkte jeg på banan.. å det er det værste jeg vet

[Anonym bruker]

HI er....er fremdeles røykfri..juhuu...

 

 

Men jeg vil bare si (og jeg har prøvd dette en gang før, for noen år siden) at det er jammen ikke alle som er så heldige å komme over suget raskt. Her drømmes det om røyken, og jeg er fremdeles skikkelig røyksugen noen ganger for dag. Det går vel over, og gjør det ikke det må jeg bare leve med det. Så sånn er det, jeg har fremdeles all respekt for de som ikke klarer å slutte å røyke, selv om det er fryktelig negativt for både mor og barn, synes jeg det blir feil å si at det er egoistisk. For jeg tror ikke det er et reelt valg for dem som ikke klarer det. Jeg føler meg bare uendelig heldig som klarte det, og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg fikk det til, jeg måtte bare vente på at "det kom over meg". For det var virkelig ikke viljen eller samvittigheten, eller kunnskapen (er sykepleier) for den saks skyld, som manglet!!

[Anonym bruker]

vet hvordan de følesene du har nå er....huff....jeg sluttet i mitt forrige svangerskap (for et år siden>) og begynte igjen nå i forrige uke (er gravid i 26 uke nå) og jeg er så sint på meg selv...Helt sykt å begynne igjen...skylder på stress og alt mulig...MEN det handeler egentlig om å bestemme seg og STÅ FAST PÅ DET!!!ojda...jeg snakker til meg selv nå...trenger motivasjon selv...Jeg har som mål og slutte før fødselen...og sier inni meg at jeg skal vente til etter oppussingen og flyttingen...Kansje vi begge skal skrive en for og imot liste..for jeg vet at det er deilig å ikke ha den røyken slepende med seg...og måtte tenke på at hvor kan jeg ta den neste røyken...Håper vi begge klarer det..for ungene våres sin skyld..lykke til:)