Usj, for en natt!!! Hatt såååå vondt i magen altså!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Lå og drømte at jeg hadde blindtarmbetennelse og at jeg ble sendt med ambulanse til sykehuset og bråvåknet kl 4 midt i drømmen og kjente at jeg HADDE virkelig sinnsyke smerter i magen. Ble litt redd med det samme for smertene satt ved blindtarmen og var nesten like vonde som da egglederen sprakk for et år siden (exu). Prøvde å komme meg opp av senga, men det var såååå voooondt. Stod krokbøydpå gulvet og visste ikke min arme råd og kom meg etterhvert over på badet og prøvde å gå på do, men der skjedde det ingenting....

KOm meg i senga igjen og lå i fosterstilling og kjente at det sakte men sikkert begynte å slippe taket..... HAr fortsatt vondt i magen, men det er bedre nå i alle fall. Sikkert bare masse luft som har kilt seg fast eller noe.

Lurer nesten på om dette skjedde nå fordi jeg i bakhodet tenker en del på exuen og all dramatikken og smerten det innebar. Det skjedde jo 21. april og jeg gruer meg litt il den dagen faktisk....

I tillegg er jeg alene hjemme; gubben er i DK, svigers er i Ungarn og et vennepar i Thailand, så hvis jeg HADDE blitt syk i natt så vet jeg ikke hvordan jeg skulle løst det med barnevakt til lillegutten vår....

 

Husjameg, mye rart man skal gå å bekymre seg for!

 

Måtte bare få ut nattens ekle episode:)

Klem

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Stakkars deg!!! Hvis det er kolikksmerter er det jo forferdelig vondt - og i en situasjon som gravid med en exu friskt i minne skjønner jeg godt du ble redd og fortvilet. Har vært innlagt på legevakt selv jeg av kolikk (ca 10 år siden) og jeg trodde virkelig jeg skulle stryke med. Far som kjørte meg den gang - han trodde nok også at jeg var døden nær slik jeg bar meg... Hadde det skjedd noe slikt nå hadde jeg sikkert ringt 113...hehe er litt dramaqueen jeg da Men med mine 3SA og 1MA hadde jeg aldri tatt noen sjanse.

 

Fingrene krysset for at det ALDRI skjer noe slikt igjen - og at 21. april kan passere for deg i stillhet!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Ja tusen takk kjære deg:) Det var virkelig vannvittig vondt og når jeg fikk følelsen av de exu-smertene i natt så ble jeg redd ja... Visste jo at det ikek var exu, men var oppriktig bekymret for at det var blindtarmen. (da jeg hadde exu trodde jeg det samme for smertene satt helt der oppe. Viste seg at eggstokken lå klin inntil blindtarmen, så det var ikke rart jeg trodde det....)

Men men, det er heldigvis over nå Er ganske øm i magen ennå, men ikke vondt slik som i natt nei.

Og så hadde jeg jo en MA og en SA etter exuen i fjor, så jeg er jo hele tiden redd for at noe skal tilstøte den lille i magen.....

Gleder meg VELDIG til 21. april er forbi og lurer på om det er psyken min som herjer litt med magen også i disse dager..... Den exuen var mitt livs vondeste og mest traumatiske opplevelse...

Klem

[Indigo 08-10-13]

Hei Maddemor. Håper du føler deg bedre nå. Magesmerter er skikkelig vondt og ubehagelig når det står på, ikke noe gøy.

 

Leser at du tenker en del på exuen din, og at datoen for når det skjedde nærmer seg. Vet du hva, jeg tenker en del på min også som skjedde i september i fjor. Ringte sykehuset i forrige uke, og ba om å få tilsendt epikrisa jeg aldri har lest. Men skjønner ikke så mye av den.

 

Var mye dramatikk rundt det hele, og klarer ikke å bli ferdig med det. Lurer på om jeg skal få fastlegen eller jordmor til å gå igjennom epikrisa med meg. Hvordan bli ferdig med noe slikt?

 

 

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Tusen takk:) Joda, jeg føler meg mye bedre nå.

Som du ser så mistenker jeg at det er mye psykisk som setter seg i magen nå....

Jeg fikk epikrisa av min gyn jeg også og han gikk gjennom alt med meg 4 ganger mens jeg var innlagt på sykehuset samt på etterkontrollen. Men han går jo bare gjennom det fysiske og sier i samme slengen at klart det er en sorgprosess og det er tungt og trøster så godt han kan.... Snakket mye med JM om dette på første kontroll jeg. Følte at hun tok seg tid til å prate om FØLELSENE rundt det hele og droppet alt det fysiske. Det fysiske er jo greit nok, men det var mye drama for det stod jo bare om minutter på meg....

Jeg snakket også med fastlegen min i fjor etter det som skjedde og fikk snakket litt da i alle fall. Men vet du; jeg tror ikke man BLIR ferdig med noe slikt jeg.... Det blir en erfaring som ligger der i bakhodet som et lite spøkelse og av og til er det spøkelset fremme og sier BØ! AKkurat nå er det på skremmetur hos meg.... Men jeg tror at vi kan lære oss å leve med det, men jeg tror at vi bare må tillate at av og til så kommer minnene tilbake og vi må la noen tårer falle.....

For meg har den beste medisinen vært å prate prate prate om alle aspekter rundt det som skjedde.

Det er fryktelig vondt å miste og når det i tillegg blir så dramatisk, så vil det være enda verre tror jeg.... Det blir liksom så kort mellom liv og død på både spire og deg selv og alle rundt deg som er glade i deg....

For meg er det det vondeste; at den dagen kunne min sambo og sønn mistet meg....... Det har lært meg å prøve å ta vare på de gode minnene og ikke henge meg opp i for mye detaljer og ikke minst huske at de får vite både via handling og ord at jeg elsker de over alt på jord.

Herregud nå renner tårene i strie strømmer hos meg her og jeg sitter på jobb...... Ble litt mye dette gitt....

Men du; Du må gjerne sende meg PM hvis du vil også! Jeg kan mer enn gjerne prate med deg og høre på deg og opplevelsen rundt det for jeg forstår virkelig hva du har gått gjennom:)

Stoooooooor klem

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei vennen min! Godt å høre du er blitt bedre. Forferdelig med magesmerter og spes ille når man er alene om natten. Husk at hvis det er noe så er det bare å ringe vettu!

Vi to kan snakke om det som skjedde med deg i morgen. Stooor klem snuppa. Gleder meg til å se deg igjen.

[Indigo 08-10-13]

Har forstått at det finnes mange ”grader” av exuer, og noen merker ikke at de har det en gang. Men høres ut som vi har hatt en veldig lik opplevelse. Livet mitt hang også i en tynn tråd den natta, ambulansen som hentet meg tok evigheter før den starta opp den lange turen inn til universitetssykehuset, fordi de fortvilt prøvde å stabilisere meg og døyve smerter. Har irritert meg mang en gang at ambulansepersonellet var så urutinert at de ikke skjønte at jeg hadde indre blødninger, står jo om tid da!!! Uff, nei her babler jeg i vei om hva som skjedde, sitter så ufattelig sterkt i minnet at det er vanskelig å unngå når vi først er inne på temaet.

 

Er forresten rart med psyken altså, den er mange ganger uforståelig, så du skal ikke se bort i fra at det har noe med at datoen nærmer seg disse smertene du hadde inatt.. Det ligger sikkert både bevisst og ubevisst og gnager i sinnet ditt.

 

Uff, har så mye tanker rundt dette. Giftet meg for noen måneder siden, og mannen min holdt en fantastisk tale. Han gråt da han fortalte hvor redd han var for å miste meg den natta, noe han aldri har pratet om med meg tidligere. Han er ikke den følelsesmessige typen. Det rare er at jeg felte ikke en tåre da han kom inn på dette, enda jeg i tillegg var gravid og hormonell, mens nå sitter jeg og griner ved tanken på talen. Er vel kanskje at det kom så plumps på meg at jeg ikke klarte å reagere da.

 

Det er vel kanskje sant som du sier at man aldri blir ferdig med noe slikt. Men tror at det er mulig å skyve det litt lenger bak i minnet, lurer faktisk på at jeg rett og slett må ha noen samtaler om det med fagpersonell. Skal ta med epikrisa til jordmora neste gang, håper hun vil gå igjennom den med meg.

 

Jeg snakket forresten om forrige fødsel med jormora mi første kontroll. Var jo hun som tok imot gutten min. Hun husket ikke meg, men panikken hun følte da hun undersøkte meg, en panikk jeg også husker sinnsykt godt. Med andre ord en dramatisk fødsel, men det er en annen historie;) Så har en del fødselsangst også som jeg må få jobbet med! Skal høre med JM neste gang om jeg kanskje får noen ekstrasamtaler om alt dette.

 

Håper det går bedre med deg og at du finner din måte å takle alt. Godt å vite at du vil høre på meg:)

 

Klem!!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Kjære katta mi; vi snakkes i morgen vettu:) Gleeeeeder meg:))))

 

Kjære hønepøne; Kjenner tårene presser på igjen når jeg leser hva du skriver.... jeg tror virkelig vi sitter med samme opplevelse av den exuen. Men du har jo i tillegg en dramatisk fødsel bak deg som sikkert ikke gjør saken noe bedre. Regner med at for deg blir sykehustanken bare en stor verkebyll.... Slik har jeg det i alle fall. Kjente når jeg var på ordinær UL så sakk det en murstein i magen på meg; måtte gå forbi den sengeposten jeg var innlagt på under exuen og opp en etasje forbi det værelset jeg satt og ventet i timesvis på utskrapningen under MAen 3 mnd etterpå........ Har INGEN gode minner fra det sykehuset her og jeg må vel bare prøve å fokusere på at SNART skal vi få et koselig minne for livet ved nettopp dette sykehuset..... Denne gangen er det noe positivt som skjer....

 

Men jeg tror du gjør lurt i å ta med deg epikrisa til JM og snakk med henne om alle vonde følelser du har nå og ikke vær redd for å søke profesjonell hjelp. Jeg har mange ganger tenkt på at jeg kanskje burde gjort det selv også, men kjenner nå at det spøkelset i skapet ikke er så skummelt lengre. Jeg må bare la det få si BØ, felle noen tårer og så klarer jeg faktisk å tenke på hvor heldig jeg egentlig er:)

 

Høres forresten ut som din mann er av samme sor som min mann; min mann snakker aldri om det som skjedde den dagen for et år siden, men jeg tror det er mest av hensyn til meg; for å ikke rippe opp i ting. Men han har jo fortalt meg om timene han ventet utenfor operasjonsavdelingen og at han ikke fikk noe info og til slutt hamret på døra og forlangte at noen snakket med han snart.... Han var ganske satt ut når han fortalte meg det og med det skjønner jeg at han har vært fryktelig redd for meg,,,,,,,, huff, nå gråter jeg litt igjen......

Men men, godt å få ut litt og da. Hjelper ikke akkurat å ha masse gravidhormoner i kroppen i disse dager...

 

Du må i alle fall gjerne sende meg PM eller rope på meg her inne. Jeg vil gjerne høre hvordan det går med deg:)

Stooooooooooooooor klem

[Indigo 08-10-13]

Hei igjen, vært en hektisk dag som alenemor, jobb og ultralyd. Fin og frisk guttebaby, termin 04.10.09:)

 

Ja, det var mange ting som skjedde den natta som gjør at jeg fortsatt dveler. Men tror det vil hjelpe på å få gått gjennom epikrisa, for det ble aldri gjort. Fikk en brief. etterpå på sykehuset, men da var jeg så omtåket og sløv av alle medisiner at jeg ikke brydde meg noe særlig eller tenkte på det.

 

Har noe og le av også da, husker jeg våknet opp med melkesprengte bryst som skikkelig verket, gullet var vel bare 9 mnd da og jeg ammet fortsatt mye, hadde masse melk. Ba om ei brystpumpe og personellet så rart på meg og skjønte ikke hvordan jeg kunne ha all den melka etter et svangerskap utenfor livmora. Husker legen som kom inn på rommet for å briefe meg også kommenterte den elektriske pumpa som stod på sengebordet;) hehe.

 

Men veldig godt å prate litt om dette med noen som forstår! Har ikke du termin omtrent samtidig som meg, mener vi kom samtidig inn her fra bli gravid. I alle fall, vi følges fram til fødsel;)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Gratulerer med guttebaby i magen:)))) Er det jente du har i fra før?

Vi har gutt og det er utrolig gøy synes jeg:) Mye fart og spenning!

Da har du termin en mnd etter meg. jeg har termin 3. september:)

He, he, jeg kan jo godt forstå at de hevet øyenbrynene med den pumpa ja:) blir jo liksom ikke helt det man forestiller seg når man skal på visitt til en exu.pasient.....

Så lenge du fortsatt dveler en del ved tankene på den natta så er det veldig riktig av deg å snakke med JM og få en skikkelig gjennomgang av epikrisa synes jeg. Men så rart at du ikke hadde noen etterkontroll med skikkelig gjennomgang enten når du ble utskrevet eller 1-2 mnd etter exuen. Jeg fikk en skikkelig gjennomgang med min gyn rett før jeg ble skrevet ut hvor jeg hadde skrevet ned masse spørsmål på forhånd som jeg fikk svar på og i tillegg hadde jeg etterkontroll 2 mnd etterpå hvor jeg hadde enda flere spm og gyn gikk gjennom epikrisa med meg og sambo igjen.

Men for meg er det den der følelsespraten om ting og tang som ikke er helt ute av kroppen ennå...... Det tror jeg bare tar tid rett og slett. Merker jo at det stadig blir bedre, men jeg har et sykke igjen kjenner jeg.

Du må bare fortelle så mye du vil til meg og spørre i vei, det synes jeg bare er fint for min egen del også. Terapi for meg også det:)

Og så er det også veldig koselig å prate om mindre alvorlige ting og tang:)

Stoooooooor klem

[Indigo 08-10-13]

Hei!

 

Nei, guri skrev jeg termin i oktober. Opps, mente 04.09.10, så da er det jo dagen etter deg;) Det var jo gøy! Har en gutt fra før som er født i nov. 08. Regna med det ble en gutt, fordi det bare er gutter i familien til mannen min. 6. gutten på rad. Men vi er veldig fornøyd, så lenge det er friskt og fint! Veldig praktisk også, nesten så praktisk at det er kjedelig. Er jo bare å finne fram alt gammelt tøy. Stakkar lillebror må arve alt! Neida, må kjøpe noe eget til han også

 

Du hadde gutt fra før og venter nå??

 

I alle fall, takk for praten ja. Skal få sett på den epikrisa neste gang hos jordmor om 1 mnd!

 

Klem, klem!

[mammaen til 2+1]

Hei dere jenter! Jeg har ikke opplev exu men en annen veldig traumatisk opplevelse ca 1,5 år før fødselen..

 

Jeg trodde jeg var beabeidet og hadde fått prata nok om det og så ikke at det skulle by på problemer for fødsel og sånne ting...

 

Men så ble det slik at jeg hadde styrtfødsel med gutten jeg ventet og hadde noen "for meg døden nær opplevelse på smertefronten"...

Jeg husker at jeg gikk lenge med fødselen i ryggmargen og syns det hele var en traumatisk opplevelse.... Men ikke på lik linje med den jeg hadde i bagasjen fra før..

 

Og nå.. ett år etterpå har jeg endelig komt meg til en psykolog og til samtaleterapi Jeg lider av post traumatisk stress som ble utløst av fødselen.. Selv om fødselen på ingen måte var i nærheten av det jeg har opplevd før.. så husker kroppen det på en annen måte.

 

Det jeg vil frem til er at det virker som om deres traume har satt en skikkelig støkk i dere.. og kroppen glemmer aldri! Det er viktig å få skikkelig bearbeidet slikt.. og hvertfall være obs på at andre ting kan sette i gang voldsomme reaksjoner i kroppen... selv om "hjernen" ikke forbinder det med samme opplevelse..

 

Jeg er litt bitter fordi jeg ikke har vist eller tolket hva som har skjedd det siste året og føler jeg er blitt frastjålet litt av gleden jeg skulle ha hatt dette første året med sønnen min! Nå er jeg heldigvis i gang med "bahandling" og håper at jeg får et mye flottere år med min datter som kommer i august!

 

 

 

 

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

oi det hørtes ikke noe greit ut williams mamma! Du har nok rett i at kroppen husker og ikke minst at hjernen spiller oss et puss....

Husker min beste venninne hadde i mai en grusom opplevelse hvor hun ble akutt syk og hui og hast til sykehus og det viste seg at hun hadde en cyste på 9 KG!!!! i magen, som stammet fra eggstokkene... var utrolig skummel opplevelse og den eneste pårørende hun hadde var meg. Så et år etterpå ble jeg i hui og hast sendt til sykehuset med de samme smertene og legene mente det kunne være kronisk eggstokkbetennelse...... men det var liksom ikke sikre på noenting og etterhvert gikk det over. var jævlig vondt og jeg begynte å tenke etterpå om det var en psykisk reaksjon på det som skjedde året før.

 

Nå har jeg faktisk vondt i magen hver eneste natt og jeg er ganske sikker på at mye av årsaken er exuen for et år siden...... Det er utrolig vikig å bearbeide slike sjokkopplevelser og jeg føler faktisk at jeg har mange å prate med; både profesjonelle og venner og familie så jeg tror nok at meg meg skal dette gå greit. men jeg må nok innfinne meg med at det vil alltid være der som et lite spøkelse i skapet.....

Håper du får en MYE bedre barseltid denne gangen da:)

 

Høne pøne: ååååhhhh da er vi jo like langt:)))) Så gøy! Kjekt med gutter, men jeg er enig i at det kan bli litt kjedelig med klær og sånn ja. Men men, tenk så mye glede de får av hverandre da:)

Jeg vet faktisk ikke hva det blir denne gangen jeg:) Men har en veeeeeldig guttefølelse da:) Vo får se når h*n kommer ut:))

 

Klem