Ok at pappaen frivillig drar til Afghanistan med tre små barn hjemme?

[Anonym bruker]

Jeg syns så synd på venninna mi og ungene hennes. Dette blir fjerde gangen han skal dra. De to første gangene var ikke frivillige, med den forrige gangen og denne er det.

 

Sist gang var han der et halvt år, og eldstejenta deres slet skikkelig. Hun ble veldig usikker, gråt mye og sa nedlatende ting om seg selv. De to andre ungene er så små at det gikk bedre.

 

Mannen har alltid satt seg selv foran familien sin og deltar mye mindre enn venninna mi i daglige gjøremål, men dette tar kaka, mener jeg. Jeg vet at hun synes det er tungt å være alene om alt i et halvt år til, men snakker ikke om det til oss venninnene. Mannen kommer hjem på to besøk på den tida han skal være borte.

 

Hva synes dere andre om dette? Jeg synes så synd på eldstejenta deres og skjønner ikke at han kan melde seg frivillig når hun sliter psykisk med det!

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke syntes det var greit, særlig siden han vet at han påfører jenta si smerte med dette.

[Anonym bruker]

Hvor store barn er det snakk om?

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke være FOR konkret i frykt for at noen skal skjønne hvem det er, men eldstejenta er åtte-ni. De to yngste er under tre.

 

Jeg har bare så vondt av dem, og vil ikke ta det opp med venninna mi i frykt for å gjøre vondt verre. Og hva om faren blir drept der nede? Jeg synes det er en ting da han måtte dra, men å melde seg frivillig synes jeg er trist. Ikke har de dårlig råd heller, så jeg tviler på at det kun er for pengenes skyld. Uff.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tillatt det, uansett om vi hadde hatt unger eller ikke. Samboeren min har vært både i Kosovo og Bosnia før han møtte meg, og hans daværende kjæreste ventet på ham hjemme i Norge. Jeg har sagt til ham at hadde det vært meg du var sammen med den gang, hadde jeg gjort det slutt. For meg er det et stort svik, han kunne like gjerne sagt at jeg ikke er viktig i livet hans.

[Anonym bruker]

Vet en som gjorde det med 4 hjemme (1 sett tvillinger på 4 år). Paret er skilt i dag (han falt for en medsoldat). Synes de kan holde seg hjemme og utforske eventyret: se barna vokse opp med en far som er tilstede

[Anonym bruker]

Dette kan høres ut som en familie jeg kjenner, og mistenker det er den, men skal selvsagt ikke si noe om at dette ligger på nett hvis det er dem!

 

Synes ikke det er greit, i hvert fall ikke når far kan velge. Allikevel er det noe venninnen din må ta med mannen sin, det er deres familie og deres problem!

[Anonym bruker]

Så lenge det ikke er i orden for kone og barn er det ikke ok. Hadde det vært min mann hadde jeg heller ønsket meg noe mer stabilt og bedt han bli der. Bedre det enn å ha en som "kommer og går som han vil"!

[Anonym bruker]

Dersom man i forholdet er enige om det og ingen hjemme tar skade av det vil jeg ikke se på det som et problem. (Når eldste her har slitt med pappas fravær fra tidligere utenlandsopphold stiller saken seg selvfølgelig anderledes.)

Dersom jeg kun skal svare direkte på spårsmålet i overskrivften har jeg personlig ikke et problem med det.

Min mann kunne gjerne tenke seg å tjenestegjøre i utlandet i 6 mnd. Vi har snakket mye om det, og funnet ut at det helt klart vil fungere for oss. Vi har to små.

Det er selvfølgelig noen forutsetninger som må ligge til grunne for at vi skal få det til å fungere.

Dersom han gjør dette vil han få en høyere inntekt enn han har nå, men han må "sende hjem" mer mer penger enn han tilfører vår økonomi i dag. Jeg vil redusere arbeidsmengen min fra 100% til 80% og han må dekke opp for min reduserte inntekt. Han må også betale for det faktum at vi vil få mye høyere telefonregning.

Det finnes så mange måter å kommunisere på i dag, så jeg tror at våre barn selvfølgelig vil savne pappa, men likevel vil kunne opprettholde et ordentlig forhold til han.

Det er kun for 6 mnd, han kommer hjem i to perioder, og vi vil bruke mobil, skype ol. flittig.

 

Tenker det er opp til hver enkelt familie, og dersom din venninne ikke har uttrykt at hun misliker dette, så er det kanskje fordi hun synes det er greit.

Det er selvfølgelig tungt med eneansvar for 3 små barn, men det er tidsbegrenset. Det kan jo faktisk være at ditt vennepar har snakket og diskutert og er enige om at det skal fungere.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke ok! Afghanistan er ikke et sted du velger å dra til, sånn er det bare.

[Mor Løvehjerte]

Gubben her har fått totalforbud mot å reise ut igjen. Drar han, kommer han hjem til tomt hus og får leve alene eller finne seg en annen. Den påkjenninga tar jeg aldri igjen.

[Anonym bruker]

Dette er vel strengt tatt bare din synsing, så hvis det er greit for dem det angår så er vel ikke det noe å spre nettlangs. Ungen kan ta det helt annerledes denne gangen. Selvsagt er det tungt for den som er hjemme, men det visste hun da hun gifta seg med forsvaret.

[Anonym bruker]

På den ene siden har jo din venninne visst om dette, vil jeg tro, før de fikk barn sammen - og om hun ikke satte ned foten da er det kanskje vanskelig å gjøre det nå. På den andre siden er det at han reiser ut noe hun burde være er enig i, og ikke noe han bare gjør fordi han vil. Men at han reiser frivillig kan jo også være for å slippe å bli tvunget til å dra en gang det virkelig ikke passer - og at de er enige om det... Har selv en mann som jobber i forsvaret, og han har fått klar beskjed om at om han drar etter at vi har fått barn er det ingen hjemme når han kommer hjem. Tidligere i forholdet er han blitt bedt om reise ut flere ganger, men overordnede i Norge har nektet å la ham reise. Da passet det jo for oss, selv om jeg ikke akkurat var overbegeistret - mens nå er det uaktuelt iom at vi venter første barn sammen, så da

 

Håper venninna di bruker forsvaret sitt støtteapparat og opplegg for de som har sine kjære på utenlandsoppdrag.

[Anonym bruker]

Jeg har flere militærmenn i min omgangskrets, og tanken på å nekte dem utenlandstjeneste kunne ikke falle meg inn. Dette er livet deres, og en så stor del av deres personlighet, at jeg er redd jeg hadde ødelagt dem som personer om jeg nektet en av dem utreise.

Nummer to: når man blir sammen med en mann i militæret, vet man at dette er en risiko, og det er på en måte en del av pakka.

Det er min mening.

 

Når dette er sagt: syns vel kanskje det blir litt drøyt med tur nummer fire over, og kanskje det er på tide å sette familien først.

[Anonym bruker]

Nei det er ikke greit. Stakkars venninnen din.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette er strengt tatt deres sak, ikke din.

Selvfølgelig er det tungt for hun som blir hjemme med barna, men det betyr vel ikke at hun ikke ønsker han skal dra. Om hun ikke har sagt det?

Kanskje det er økonomiske grunner til at han drar....

 

Mannen min snakket om å reise ut for noen år siden. Han snakket en del med en som jobber med soldater som skal på utenlandstjeneste og ble frarådet å melde seg. Rett og slett pga hvor farlig tjenesten i Afghanistan er blitt. (vi kjenner personen i forsvaret godt så da var ikke noen "offisielle samtaler"). Jeg sa da at jeg ikke ville han skulle dra.. Så han dro ikke..

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker som om venninnen til HI er temmelig underkuet, g det gjelder for hun lenger opp her også som skrev at "Dette er livet deres, og en så stor del av deres personlighet, at jeg er redd jeg hadde ødelagt dem som personer om jeg nektet en av dem utreise." Herregud! Hva er det som er en så stor del av deres personlighet? Å delta i krig? Å få viljen sin? Dummeste jeg har hørt! Det er mange damer som er gift med veldig dominerende menn som er i forsvaret.

 

Hvis ungen din sliter mentalt pga. fars fravær så reiser du da for guds skyld ikke frivillig! Snakk om å være ego! Hvis en mann viste at han så til de grader dreit i barna våre så tror jeg seriøst at jeg ville ha vurdert å ga fra han!

[Anonym bruker]

Samboeren min er også i Forsvaret og han kommer til å reise ut en dag

Jeg blir kvalm av tanken på å være alene uten han i 6 mnd. Nå per idag har kun jeg ett barn fra før og vi har en felles hund. Men vi skal jo ha barn sammen i løpet av noen år, så da blir jeg alene med de.

Kan ikke si jeg gleder meg. Har vært alenemor store deler av barnet mitt sitt liv, og tanken på å havne dit igjen er vond. Selv om jeg fortsatt har samboeren min så blir han borte i 6 mnd, og kun hjemme to ganger.

Egentlig syns jeg mest synd på bikkja, som da må ligge hjemme hele dagen mens jeg er på jobb. Får da en times tur på ettermiddagen før jeg må legge barnet mitt. Og da er jeg låst resten av kvelden. Ser for meg at bikkja blir meget understimulert de månedene. Bare samboer er borte 1 uke på øvelse merker jeg at det "tærer" på bikkja. Blir mange timer inne

 

Jeg vet ikke hva jeg skal synes om denne mannens sin avgjørelse. Men de som er sammen med en mann i Forsvaret vet at jobben deres betyr mye. De lever og ånder for den. Og den går til en viss grad foran familien i perioder.

Dette visste jeg før forholdet ble seriøst, og jeg har selv valgt å leve med denne mannen. Jeg er forbredt på at han må reise ut både en og fem ganger. Men siden jeg har vært alenemor noen år, så er ikke dette fullt så skremmende for meg. Men da var jeg kun alene med ett barn da. Mye lettere det enn med flere barn. Så jeg vet ikke hva jeg vil føle angående den saken.

 

Personlig hadde jeg blitt veldig skuffa dersom mannen hadde reist frivillig. Det tror jeg og håper ikke min samboer vil gjøre. Men som oftes blir de jo beordret til å reise.

 

Tror nok ikke det er bare bare å være "forsvarsfrue".

[Anonym bruker]

det hadde vært skikkelig uaktuelt for mannen å dratt til afghanistan.tenk om han ble drept?da sitter jeg der som enke med tre små barn...

 

utrolig egoistisk av han! hva synes venninna di da?sier ikke hun noe til han?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om hun sier noe til ham, men tidligere har hun fortalt at hun fortalt at det er ensomt og at hun bekymrer seg mye når han er i Afghanistan. Det stemmer kanskje at hun er en av de underkua forsvarsfruene ei over her skrev om. Han bosser mye med henne når jeg er på besøk der, ber henne hente ting til han og er stort sett sjefen i huset.

 

Hi

[Anonym bruker]

Dytter denne!

[Miss Misantrop]

Dette er vel nesten noe en familie bør bestemme i felleskap. Skal ærlig innrømme at jeg kunne funnet på å gjøre noe slikt som mannen til venninnen din gjør, men ikke hvis det tydelig gikk utover barna eller mannen hadde vært i mot det.

[Anonym bruker]

en får godt betalt i afganistan, kanskje de trenger pengene?

har også en mann som jobber mye og mesteparten av arbeidet faller på meg...men han må jobbe får å få inn nok til at vi kan beholde hjemmet til våre abrn....

[Anonym bruker]

husk at norge er medlem av NATO, og de gjør en stor innsats for lokalbefolkningen der nede, som er fanget av talibans styreform.

Om norge kommer i krig så har vi 14 andre land som hjelper oss og som er villige til å risikere livet sitt for oss, spesiellt barna våre og oss kvinner.

 

Norske soldater, bør hedres mer enn de blir nå i dag !

 

Skjønner at det er vanskelig for de som har barn, men sånn er verden i dag. Vi må hjelpe hverandre. Jeg er 100% sikker på at de barna som er igjen i norge har det MYE bedre enn barna i Afghanistan som så sårt trenger hjelp fra blant annet norske soldater.