Hva med referanser da - bør de alltid nevnes i søknaden, eller kan man vente til evt intervju?

[Gjest]

og det ovennevnte var egentlig et tilsvar til en person langt høyere opp her, nemlig et innlegg igår kveld (håpløst oppsett her inne på dette forumet ang. hvor innleggene havner hen).

[Gjest Tale30]

Da har du rett i at det ikke ville bli noen jobb på meg hos dere ja

[Iiiiik]

Det aller greieste er når det oppgis referanser i søknaden, da har man alt tilgjengelig på samme sted. Jeg synes allikevel det er helt forståelig at man ber om å bli kontaktet selv før referansene kontaktes. For min del taler det aldri mot søkerne at de skriver at referanser oppgis ved forespørsel.

 

Jeg ansetter forresten folk som stort sett er psykologutdannet og tenker at arbeidserfaring og eventuell spesialisering er det vesentlige og det er det som avgjør hvem som innkalles på intervju. Referanser innhentes alltid etter intervjuet og er ment å skulle avdekke ting som ikke fremkom i intervjuet eller for å sjekke om inntrykket fra intervjuet stemmer med dem som kjenner søkeren bedre.

[Gjest Tale30]

iiik beskriver den praksisen jeg har vært vant til fra mine intervju.

 

En ting til som jeg syns er positivt ved at referansen kontaktes i ettertid, er at intervjueren møter søkeren med åpent sinn. Dersom man allerede har en forklaring på hvordan søkeren er, kan man kjøre seg fast i et spor. Når man møter søkeren med blanke ark, får man et inntrykk basert på prestasjon, noe man da kan verifisere og bygge videre på ved samtale med referansen.

 

Jeg har forøvrig blitt innkalt til to intervjuer i den tiden som har gått siden jeg skrev her sist. Det er altså ikke avskrekkende for alle at det ikke oppgis referanser i søknaden

[Gjest]

Hvordan det er mulig å møte søkeren med "blanke ark", når man først har vært igjennom søknaden og alle eksamenspapirene og evt. attestene til vedkommende, virker nokså gåtefullt og fjernt for meg. Synes nok det mest forsvarlige er å ha et bredest mulig inntrykk av søkeren på forhånd, for så å gjøre den siste "sjekken" under intervjuet.

[Sånn kan det gå]

Å snakke med referanser før man har intervju vil jeg faktisk være tilbøyelig til å se på som useriøst ja. Men nå har jo da også de fleste ansettelsesprosesser jeg har vært borti i det offentlige vært temmelig talentløse, så jeg er ikke voldsomt overrasket over at det er i det offentlige du jobber.

 

Takk for denne tråden forresten. Den minner meg på at jeg aldri skal rote meg inn i det offentlige igjen i jobbsammenheng.

[winneboo]

Jeg oppgir aldri referanser i en søknad. Jeg skriver at disse opplysningene kan medbringes ved et eventuelt intervju. Har aldri fått beskjed om at dette er uvanlig. Der jeg jobber nå(sykehus) ga jeg referansene mine til arbeidsgiver når jeg kom på intervju. Kunne aldri falt meg inn å gi disse opplysningene til alle stillingene jeg søkte. Og vis noen velger å ikke kalle meg inn pga dette, så er det deres tap tenker jeg.

 

Referanser er gull verdt, og skal ikke slenges ut i hytt og pine.

[Gjest Tale30]

Krever dere at man sender med attestene og eksamenspapirene med søknaden også?? Jeg har aldri sett dette spesifisert i en stillingsutlysning, og det er da virkelig ikke normalen? Slik jeg har sett det gjort så tar man med attestene som leveres ved utgangen av intervjuet. Jeg har flere ganger spurt om de ønsker at jeg skal sende attester på forhånd, men det har de ikke ønsket.

 

Man har langt blankere ark etter å ha sett søknad og cv, enn man har dersom man har hatt en samtale med en tidligere sjef på forhånd i alle fall. Det kommer jo an på om referansen kun skal kontaktes for å forsikre om at søkeren virkelig har jobbet der da, eller om man ønsker å viter mer om personen.

[Gjest Tale30]

Som jeg skulle sagt det selv, Lottepotte

[Sånn kan det gå]

At en del som jobber med ansettelser i det offentlige fortsatt lever i middelalderen er dessverre skremmende tydelig.

 

Hørte om ei her om dagen som hadde vært ansatt som fulltids vikar på en offentlig arbeidsplass i to år. I ansettelsesprosessen for å få fast stilling måtte hun sende full søknad med alle papirer (selv om de hadde disse fra før) så gjennom et langt intervju og ble avkrevd referanser og til slutt da hun hadde fått jobben måtte hun ha 6 mnd'ers prøvetid...

[Gjest]

Tullprat. Den typen hendelser er langtfra noe vanlig i det offentlige. Arbeidslivsforskerne påpeker faktisk at det er i det offentlige at omstillingsprosessene har gått raskest de siste tiårene. Det er det private som på mange måter henger etter.

 

Ellers er det bare å konstatere at man bruker referanser noe forskjellig. Vi synes det er en fordel å innhente mest mulig informasjon forut for et eventuelt intervju, mens altså andre innhenter denne informasjonen først etterpå. Da mister man anledningen til å "konfrontere" søkeren med hva som framkommer når man snakker med referansepersonen. Søkeren mister dermed muligheten til eventuelt å forklare seg om eventuelle mindre positive ting, og evt. utfylle bildet.

[Gjest Tale30]

Hjelpe meg

 

Også jeg som kunne tenke meg å jobbe i det offentlige da.. Men det er ikke over alt i det offentlige det er slik heldigvis. Jeg ble faktisk i forrige uke innkalt til et intervju på en jobb jeg ikke en gang hadde søkt på. Jeg bare sendte dem en mail med beskjed om at jeg syns prosjektet hørtes spennende ut, og fortalte litt om meg selv med cv. Jeg hadde ikke de riktige kvalifikasjonene, men sa at jeg gjerne ville bli kontaktet dersom de hadde en annen stilling i samme prosjekt. Dagen etter ringte de meg og sa at de gjerne ville snakke med meg til tross for manglende utdanning i feltet. De syns jeg var spennende, og ville forsøke å tenke nytt Det var jo kjempebra! Intervjuet var veldig positivt og de skulle kontakte meg. De fikk referansene mine på slutten av intervjuet sammen med attestene.

[Gjest]

Det høres ut som om du søker jobb flere ganger i året. Selv har jeg bare gjort det to ganger i livet, og har ingen planer om å gjenta det. Hos oss er det vanlig å være her i flere tiår. Kanskje fordi vi gjør grundig arbeid i ansettelsen.

[Gjest Tale30]

Du rekrutterer vel ikke for NAV vel, nabofrua? De har jo oft litt spesielle regler... Til tross for all NAV hets her inne, så er det faktisk ikke frekt ment, men de har jo et byråkrati som jeg ikke har sett andre steder, så da kan det være at de har andre prosedyrer for ansettelse også..

[Gjest]

Nei, jeg jobber ikke i NAV (heldigvis). Vi følger helt normale ansettelsesprosedyrer. Har som nevnt snakket med en del om dette, også i privat sektor, og det er ikke noe unormalt å forvente at referanser oppgis før eventuelt intervju, aller helst i selve søknaden. Det virker helt uforstålig at dette skulle være noe problem. Ingen av ref.personene blir kontaktet "i tide og utide" av den grunn, som enkelte vil ha det til.

[Gjest Tale30]

Nei, jeg søker ikke jobb flere ganger i året, men jeg er midt i en søknadsprosess nå, så jeg sitter så og si på søkern hele dagen, samt flyr rundt på intervju. Det er også som oftest lange intervjurunder i de enkelte jobbene når man søker jobber som er litt høythengende.

 

Jeg har vært i mediebransjen tidligere, og der er det ikke uvanlig at man må belage seg på hyppig skifte av jobb, grunnet utstrakt bruk av midlertidige kontrakter og raskt skiftende bedriftsstrukturer. Jeg håper jo også å nå havne i en fast stilling hvor jeg kan være for resten av livet, men hvis du rekrutterer på 15 året så ser du vel at arbeidsmarkedet har endret seg siden du fikk jobb.

[Gjest Tale30]

14:59 var til Oktaviastar

[Gjest]

Arbeidsmarkedet har faktisk ikke endret seg nevneverdig de siste 15-20 år når det gjelder type ansettelser og hvor lenge man blir i samme jobb. Det er bare en myte skapt av uvitende journalister. Mitt spesialfelt er nettopp arbeidsmarkedsanalyse, og arbeidslivsforskerne påpeker nøyaktig det samme. Andelen midlertidig ansatte holder seg stort sett ganske stabil over tid.

[Gjest Tale30]

Jeg liker den myten, den får oss som ikke finner fast jobb til å føle oss myyye bedre

 

Siden det er ditt spesialfelt kan jeg jo ikke kverulere. Jeg syns likevel det er merkelig at det ble brukt like mye midlertidig arbeidskraft før som nå.

[Gjest]

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1996. Da var 12.7 prosent midlertidig ansatt. Så gikk andelen gradvis nedover, til bare 9,2 prosent i 2001. I flere år etterpå lå det rundt 10 prosent, men gikk faktisk ned til 9 pst. i 2008 og videre ned til 8,1 pst. i 2009.

[Gjest Tale30]

Takk for den rødgrønne regjeringen som hindret den borgerlige regeringens forsøk på å åpne for ubegrenset bruk av midlertidig arbeidskraft. Syns fortsatt det er langt mellom de faste stillingene. De fleste er engasjement, vikariat, prosjekt osv. Det er derfor jeg har et ønske om å jobbe offentlig, ser for meg at det er mer orden i rekkene der. Men da må jeg vel gi fra meg referansene