10+3 Hva er normalt?

[Nurket1 - prøver 2010]

Ja så var vi kommet så langt...

Har enda ikke vært på UL nr 2...vet ikke om jeg tørr...går jo rundt med denne angsten for at det har stoppet opp. Vet at at og ingenting er normalt men...

 

Puppene ikke så vonde lenger...de er litt mer sprengt om kvelden...men er det sli at dere alle har kjempevonde pupper hele svangerskapet? kan ikke huske det fra sist nemlig...blå årer på puppene...men ikkesuperstore og vonde akkurat...

 

Utflodmengden veldig variabel. Noen dager ingenting..andre mye. hadde noe brunlig/mørk gul for et par dager siden. Panikk...

 

Synes magen har blitt større...særlig på kvelden...men har ikke noe strekk eller murring der inne...normalt?

 

Lite kvalm Har god appetitt og det meste smaker bra. Spiste et stort måltid på frdag og måtte legge meg fordi jeg ble kvalm og uvel...så to dager uten kvalme...

 

Litt rar smak i munnen enda...tørst...ikke supertrøtt...

 

Synes liksom det burde være mer som sa meg at jeg var gravid i uke 10 men...

 

...blir livredd med tanke på UL og så har kanksje magen stoppet opp...

 

Huff...skal til fastlegen i morgen...men ikke mye hun kan se?

 

Mye drama her inne for tiden...at det skal være så vansklig og vondt?

 

Vårhilsen...

[★tøysekroppen&prinsene★]

lykke til hos legen idag!!

 

dette går helt fint kjære deg:)

 

stor klem!!!

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Helt normalt at du føler dette rundt uke 10-11-12 - alt stoppet litt opp hos meg også - akkurat som du beskriver. Men alt er nok helt iorden inni magen din

Nå er jeg 14+0 og kjenner brystvortene sprenge litt igjen...ellers er det ikke særlige symptomer nå...men magen har visst begynt å vokse da - den poppet liksom plutselig ut i løpet av helgen

Masse lykke til idag!!!!

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Ja da, det er helt normalt alt sammen. Symptomer kommer og går stort sett hele svangerskapet. Spesielt i begynnelsen av svangerskapet. Og så bruker man å kjenne mere etter derfor merker man det også mye bedre alt som skjer med kroppen.

 

Synes du burde be om en ny UL jeg så du kan få roet nervene litt igjen. Mye bedre det enn å gå rundt på tå hev hele tiden

 

Lykke til hos legen i dag

[Stjernoye,mini, engel & micro]

helt normalt det der=) foruten om sånne jenter som meg som har type lett ekstremkvalme...som også forsvant etter 8-9 uker for å komme tilbake igjen nå*mumle*

 

med det du sier så minner det meg veldig om min første graviditet, da var det en liten gutt som skjulte seg inni magen=)

 

masse lykek til hos legen i dag=D alt er bra skal du se=) som jeg sier til tøysekroppen 2010 er året=D

[Nurket1 - prøver 2010]

Har vært hos legen...men ikke til UL...

Akkurat nå orker jeg faktisik ikke sjekke...

Ingen blødning og jeg er litt mer kvalm igjen...det går veldg opp og ned...

 

Vi får se til uken...blir litt sliten av denne spenningen...men snart 11 uker...og så 12.....så kanksje det er håp???

 

Skal ta duotest...gruer meg litt til det og....

[snøfilla - mamma til 2]

Det er mye å "grue" seg til Nurket - både i svangerskapet, under fødselen og som småbarnsmamma. Det er så mye som kan gå galt, og hvis man går og tenker på det hele tiden tror jeg det blir veldig slitsomt.

 

- Jeg tok ikke duo-test, men målte nakkefolden i uke 11. Nervepirrende...

 

- Tida fram mot ordinær UL gikk saktere enn de 12 første ukene, og selv om jeg håpet at alt sto bra til der inne, hadde jeg ikke noen garanti...

 

- Jeg var bekymret da både uke 17 og 18 gikk uten at jeg kjente liv der inne. Mange på 2. tri. skrev om "dult" og "spark" allerede fra uke 14/15, og jeg ble stressa...

 

- Tiden fra uke 19 til 26 var også skummel, for da ville de ikke kunne redde babyen min om fødselen plutselig startet. Kollegaen til ei venninne mistet i uke 24 pga. svangerskapsforgifting, og det var tøft å høre, for å si det mildt...

 

- Nå er jeg i uke 30, og stresser litt med at jeg synes jeg kjenner lite liv. Kjenner det jo svake bevegelser der inne hver dag, og jeg har morkaka på framsiden, men jeg skulle gjerne hatt en litt mer aktiv krabat i magen for å ro meg ned...

 

...og sånn kommer jeg sikkert fortsette helt fram til termin og fødsel.

 

Akkurar nå bekymrer jeg meg for en lang og slitsom fødsel som fører til surstoffmangel og hjerneskade på det lille sprellet mitt. Og i morgen er det sikkert noe nytt å gruble på. Men jeg prøver å ikke fokusere for mye på det, det er jo sånn det er å få barn og bli mamma. Det er mye å bekymre seg for, det er mye som kan gå galt - hele tiden. Men for de aller fleste går det bra, og da velger jeg å tro at det går bra for meg også!

 

:-)

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei snøfilla...

Jo da takk jeg vet om alle bekymringer....jeg har jo prøvd dette før...men nettopp det tror jeg gjør at jeg er mye mer redd...vet hvor skjørt alt er...

 

Nurket kom på andre forsøk....nå har jeg hatt ni....så det sier vel sitt bare det...

 

Har slitt veldig første ukene og det tror jeg gjør at jeg tåler mindre av alt...sist var jeg superkul og aldri bekymret... eg "VISSTE" at alt skulle gå bra....

 

Nå er jeg eldre og har flere skumle erfaringer....og når barnet er der bekynner nye bekymringer....der stopper aldri...

 

:-)

[Storkfrøken69]

Hei )

 

Kjenner meg så utrolig godt igjen. Har følt det akkurat som deg. Det er jo på en måte for godt til å være sant. Kan det virkelig være min tur??? )

Jeg har funnet ut at jeg ikke tør slippe gleden ukontrollert løs. Er da livredd for å få en støvel midt i tryne. Bruker derfor masse tid på å bekymre meg og "forberede" meg på det verste.

Men, det er MIN måte å overleve på. Det hjelper lite at alle rundt meg sier at jeg må slappe av og bare glede meg.

Jeg er nå snart 20 uker på vei. Var på ordinær UL på fredag. Da så alt helt fint ut. Det står verre til med meg om dagen. Har vært skikkelig dårlig over en uke, men har kjempet meg gjennom arbeidsdagene. Man vil jo ikke være en gravid pyse.... (Hjelp så tullete tanke). Vel, fikk i hvertfall påvist lungebetennelse i går. Ble da plutselig kjempe stressa over at lille Knøtta hadde ligget så stille på UL på fredag. Var det noe galt likevel?

Fikk da en kjapp UL hos legen min for å roe nervene. Og der var det liv, gitt )

I går begynte jeg til og med å kjenne spark.

 

Nurket, det er DIN tur denne gangen, og sjansene for at det kommer til å gå bra, er veldig høy. Og- jeg tror dine (og mine) bekymringer er helt vanlige.

 

Lykke til )

[Nurket1 - prøver 2010]

Takk Storfrøken...

Ja kjenner meg igjen i det å forberede seg på det værste...har enda ikke følt noe glede og det synes jeg er trist....bare bekymring...

 

Snakket med fastlegen min om det og hun syntes ikke det var så rart med den historien min....

 

Men trist er det likevel...er så mange rare følelser hele tiden....

 

Lykke til :-)