Hvordan er deres 1-åringer??

[Guttemamman:-)]

Min 1-åring(13 mnd) er så sutrete for tiden at jeg holder på å bli sprø. Kan ikke huske at eldstemann var sånn. Jeg håper vi bare ikke husker så godt og at man ikke blir så sliten av sutring når man bare har ett barn...men er litt redd for at minstemann skal bli en skikkelig sur unge som ingen liker...Noen som kan trøste meg med at det sikkert bare er tenner som plager og at han snart vil bli en solstråle????

[Gjest]

Min 1 åring (16 mnd) er blid som dagen er lang. Det har hun vært siden hun var nyfødt. Hun er ei rolig jente, som tilpasser seg det meste og er stort sett fornøyd.

Siden hun alltid har vært så "lett" å ha med å gjøre, har jeg hele tiden gått og ventet på at dette skal gå over - at dette må være for godt til å være sant.

Så kommer det perioder med tannfrembrudd, sykdom - eller ett eller annet som plager henne - og hun er sint som et lemen og helt umulig i dagesvis. Og jeg tenker at, "ja - der ser du, det var for godt til å være sant". Og jeg ser for meg å leve de neste 17 årene med ei umulig jente... (",)

Sutring, klenging, alt er galt - hele tiden... skal helst sitte på armen, hele tiden... Sånn hadde vi det for 1 uke siden, da hadde hun den fjerde barnesykdommen og var pottesur ei uke etterpå... Før det hadde vi tenner som kom, og alt var helt håpløst noen dager...

 

Poenget mitt er. Så lenge hun er blid og fornøyd, så tenker jeg at det er sånn hun er. Så surver hun noen dager, og jeg tenker javel... det er visst sånn det er ja. Jeg er sikker på at storebror også hadde sine dager hvor alt ikke var rosenrødt - man bare glemmer det. Jeg har allerede "glemt" hvordan det var forrige uke, ikke rart om du har glemt for flere år tilbake (",) Det er vel sånn vi er skapt for å sikre at vi formerer oss, hvis vi hadde husket alle de slitsomme dagene og alle våkenettene som de var i går - så hadde vi vel bare fått 1 barn alle sammen (",)

 

Og selv om det selvfølgelig er forskjell på barn, og ikke alle er like sprudlende og blide - så er det vel ytterst få barn som bare er survete - hele tiden.

Så jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at: ja, det er nok noe som plager han - og ja det blir nok bedre snart!

 

Går han i barnehage? Jeg tenker at han kanskje kjeder seg om han ikke gjør det? Jenta mi begynte i barnehage når hun var 13 mnd - og den siste måneden var det ganske krevende å underholde henne hjemme dag etter dag - tror hun rett og slett kjedet seg.

[Guttemamman:-)]

Takk for svar!

 

Ja han går i bhg. Jeg håper det er som du sier at man husker best de gode dagene med barna som har blitt større...jeg får bare bite sammen tenna og nyte de gode stundene:-) Jeg blir jo så lei meg for jeg kjenner det er en befrielse å sende han i bhg enkelte ganger...

[Gjest]

Det tror jeg er helt normalt. Forrige tirsdag - etter en påske med sykdom og surving fra ende til annen- pustet jeg lettet ut i det jeg lukket døra bak mann og barn på vei til barnehagen og så frem til mange timer uten en sur 1åring hengende i buksebeina (",)

I dag tidlig tenkte jeg... "æsj, er det slutt på helga alt..." - det går opp og ned (",)

 

Lykke til, det blir nok bedre snart!

[erteposen + 4]

Mine gutter er alltid noen drittunger rundt 1,5 år. Det er sannsynligvis den eneste perioden jeg ikke liker, og gi meg gjerne en toåring med den første trassen. Det går over!

[Gjest Tale30]

Hei hei Er det du som er "Tjukkebolla hjelper deg"? Takk for sist i så fall, du hjalp meg mye når jeg skulle ta KS

 

Jenta vår er et sjarmtroll med publikum, og kan være hustyrrann når bare mamma er hjemme Ingen tror på at hun kan være litt av en håndfukl, siden ingen andre ser den siden av henne, men her sutres det ja! Hun blir fort lei av det vi driver med, så det må aktiviseres på høyt plan. Hun trenger rett og slett stimulans fra flere enn en person.

 

Hun eeeelsker barnehagen, og jeg må innrømme at det er godt å ha henne i barnehage, når det nå er slik at hun trives så godt. Jeg spurte samboeren min senest i går om det var fælt at jeg faktisk kjedet meg litt når jeg hadde slike dager hvor bare meg og henne er sammen. Han hadde i alle fall full forståelse, og det samme hadde min svigerinne Dette er en vanskelig alder. De vil ha full rulle, men har ikke godt nok språk til at vi kan fortelle dem litt rundt hva vi skal gjøre, når vi skal gjøre det osv. Det skal skje NÅ! Jeg storkoser meg som mamma, og er kjempeglad for at jeg har akkurat HENNE som barn. Likevel kan jeg bli litt smårar hvis det er bare jeg som skal aktivisere en hel dag. Det er aldri noe problem når vi er flere sammen for å finne på ting, for da er hun i sitt ess. Mamma er nok i kjedeligste laget, og da blir det sutrings.