Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #1 Skrevet 12. april 2010 Føler at svigerfamilien overser meg fullstendig... Greit at jeg og sambo ikke har vært sammen sååå lenge, snart 1,5 år og har et barn sammen som snart blir 1 år. De har aldri spurt om vi trenger hjelp til noe, enda de vet hvilken vanskelig situasjon vi står i, ikke orket de å hjelpe til i barndåpen heller, aldri passet på barnebarnet sitt. De har aldri så mye som ringt meg eller sendt meg en sms. Ikke på bursdagen min, ikke etter jeg hadde født.. Til jul var det bare min samboer og ungen vår som fikk gave derfra..For meg viser det hvor lite de tenker på meg,trodde det var vanlig høflighet jeg og inkludere mor til barnebarnet deres..Forstå meg rett,det er ikke det at jeg så gjerne vil ha gaver-men vil gjerne føle meg som en del av den familien vi faktisk er! Er det jeg som er urimelig, eller er dette litt rar oppførsel?
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #2 Skrevet 12. april 2010 Syns ikke du overreagerer. Det er jo rett og slett dårlig folkeskikk av dem å oppføre seg slik. Ganske uvanlig at de ikke passer barnebarnet sitt også. Men har ikke noe godt råd hvordan du skal gå fram er jo en mildt sagt merkelig situasjon. Snakk med mannen din kanskje ?
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #3 Skrevet 12. april 2010 Det er litt rar oppførslel. Jeg får heller ikke bursdagsgaver av svigers, men til jul får vi en gave sammen. De har aldri passet gutten vår (har vel truffet han under 10 ganger på 2 år), og jeg vil ikke at de skal gjøre det heller - han kjenner de jo ikke. De hjelper oss aldri med praktiske ting, men gir oss penger av og til.
Frøken Hansen Skrevet 12. april 2010 #4 Skrevet 12. april 2010 Tja.. vanskelig å si når vi ikke vet noe mer om bakgrunnen deres. Men ut i fra det du skriver er det litt sær oppførsel.
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #5 Skrevet 12. april 2010 Takk,det var godt å høre! Selv om jeg vet at det ikke er min feil,har jeg likevel tenkt at jeg bare lager problemer ut av ingenting. Men kjenner det virkelig plager meg. Føler meg overhodet ikke respektert! Og er flere rundt meg som har lagt merke til det også,så det er vel ikke bare noe jeg innbiller meg. Jeg har tatt det opp med mannen min,og han ser det veldig godt han også og skjønner ikke hvorfor de behandler meg slik. Problemet er at han er for feig til å ta det opp med de,så det ser ut til at jeg må gjøre det selv. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann...
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #6 Skrevet 12. april 2010 Temmelig rar oppførsel, uten tvil. Noen familier er nok mer egosentriske enn andre. Kanskje det er normal oppførsel i deres familie? Teite er de uansett. Og din samboer MÅ gjøre noe med det. De skal ikke komme unna med å oppføre seg sånn!
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #7 Skrevet 12. april 2010 Frøken Hansen, for å si det slik så er det mannen min som er årsaken til at forholdet vårt fikk en dårlig start. Var alene nesten hele svangerskapet jeg,så egentlig er det vel svigers som burde vært litt ydmyke overfor meg...
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #8 Skrevet 12. april 2010 Det er så godt å høre at det ikke er bare jeg som reagerer på dette! Har vært sånn i 1 år nå,og ser ikke ut til at det skal bli noe bedre heller...Vet jo vi må ta det opp med de,men gruer meg litt! anonym 08:33,så trist å høre at det er sånn hos dere også! Men som du sier så vil man jo ikke la de passe ungene heller når det er slik. Jeg kjenner på akkurat det samme. De har aldri ønsket å passe henne så da trenger de ikke å komme å forvente å få ha henne heller sånn plutselig!
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #9 Skrevet 12. april 2010 nei, jeg synes ikke du overreagerer! Fullstendig uhøøflig og ikke godtatt oppførsel spør du meg! Jeg har svigers som er supre Jeg har en sønn fra før av, og de behandler ham som sin egen (de har ingen egne enda) - han får sommergave, påskeegg, julegave og bursdagsgaver - og de synes det er stas med ham! Når vi skal dit sier pjokken at vi skal til "bestemorhus", hehe! Og det er IKKE din jobb å ta opp dette med mannen din sine foreldre! Det er hans oppgave! Hadde følt meg sveket av mannen jeg, siden han ikke tar tak i dette og står opp for deg!
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #10 Skrevet 12. april 2010 Så flott at de har tatt imot dere på en så fin måte! Godt at det finnes noen høflige mennesker der ute:) Jeg er veldig skuffa over at han ikke tar det opp, men jeg vet jo hvor forsiktig han er. Jeg er den som har mest ben i nesa av oss,men litt redd for at jeg kan komme til å være ganske så sint når jeg først tar det opp med de. En ting vet jeg, og det er at den familien ikke er så åpne og snakker ikke så mye sammen om ting som faktisk betyr noe,så skjønner jo at han synes det er ekkelt også. Men jeg forventer at det blir en løsning på dette snart nå,vi venter barn igjen og jeg gruer meg utrolig mye-men tanke på at de da kommer og skal prøve å ta del i barnas liv-men behandler meg som luft. Mulig jeg er egoistisk,men det sårer meg veldig at det ikke er noen intreresse for meg og den voksende magen. Føler meg mer som en rugekasse som ikke fortjener bedre.
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #11 Skrevet 12. april 2010 Det er de som har problemer. Her hadde jeg bedt samboer be dem skjerpe seg, de kan da ikke ekskludere deg slik. Samboeren min hadde aldri funnet seg i den slags og hadde returnert gaver han fikk, hvis de ikke kunne gitt meg og.
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #12 Skrevet 12. april 2010 Synes ikke du overreagerer, det er vanlig høflighet å inkludere barnas utvalgte + barnebarnas mor! Skjønner at du blir lei deg og irritert over dette. Har du forsøkt å ta deg opp med din samboer? Han burde vite hva du mener og føler og ta opp dette med familien sin. Jeg vet med meg selv at jeg hadde følt meg elendig dersom min familie ikke hadde oppført seg og inkludert min samboer i diverse sammenhenger.
Anonym bruker Skrevet 12. april 2010 #13 Skrevet 12. april 2010 Jeg trodde også det var vanlig høflighet å gjøre det! Men noen er visst for dumme til å forstå det ser det ut til...Jeg har tatt det opp med han,maaaange ganger. Og han synes heller ikke at de behandler meg bra. Men han gjør ingenting med det,er alt for feig til å ta opp noe som helst med foreldrene sine...Og det irriterer meg veldig,for da må jeg ta det selv og jeg blir vel ikke bedre likt av dem etter det vil jeg tro...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå