Klarer ikke bli glad....

[Anonym bruker]

Dette blir mer en "få ting ut av systemet" melding enn noe spørsmål.

 

I går kveld fant jeg ut at jeg er gravid igjen. Skulle hatt mensen i går, så vi er ikke langt på vei, men jeg kjenner at angsten tar meg. Hadde en SA på nyttårsaften, og trodde egentlig hodet mitt taklet det rimelig greit. I natt har jeg vel ikke klart å sove ett minutt, tankene svirrer og jo mer jeg tenkter jo verre blir det.

 

Egentlig burde jeg bli kjempeglad! Vi har jobbet iherdig i nesten to år uten å bli gravide forrige gang. Etter SA så jeg for meg at vi sikkert måtte i gang med hjelp for å få det til, men vips - nå har vi altså fått det til igjen.

 

"Gruer" meg litt til å fortelle dette til mannen. Han er så omsorgsfull og behjelpelig. Jeg har en datter fra tidligere forhold (hun er snart 11), men han har ingen egne barn. Han vil så veldig gjerne at vi skal få det til, og jeg vil så gjerne at han skal få oppleve det å ha ett eget barn. Han er en fantastisk pappa for datteren min, og jeg vil så gjerne at han skal få lov til å være med fra starten. Hvis dette går galt blir det en like stor - om ikke enda større - nedtur for ham.

 

Dette kommer til å bli noen lange uker fremover. Nå må jeg bare krysse fingrene mine for at nurket har det bra og at kroppen min ikke motarbeider fosteret for mye denne gangen. Vil jo så veldig grene få det til, men ser ikke helt lyst på det her....

 

Kanskje blir det en ekstra julegave for min kjære datter på julaften i år?

[Erle79]

Hei kjære deg. Graviditetstestene blir aldri helt de samme etter at man har følt en abort på kroppen. I stedet for å bli hoppende glad blir man litt sånn "å herregud, håper det går bra denne gangen". Jeg har hatt tre aborter på rad før dette svangerskapet, og var vel ikke akkurat lykkelig ved oppdagelsen om at jeg var gravid på ny. Men denne graviditeten har faktisk gått kjempefint, og jeg er nå godt i gang med tredje trimester, så alt er mulig! Det blir nok noen lange uker for deg fremover, men plutselig er du over i andre og etterhvert tredje trimester, og så vips - er du tobarnsmamma! Det går nok bra skal du se. Og vær kjempeglad for at du klarte å blir gravid igjen såpass raskt, det er en ekstra belastning å måtte prøve lenge for å få det til, det vet du nok alt om. Mannen din kommer nok til å bli kjempeglad når du forteller ham den gode nyheten, jo fortere du deler dette med ham, jo bedre kan han hjelpe deg gjennom dette. Og du - gratulerer med ny spire!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord. Det hjelper faktisk å høre at andre har fått det til! Gratulerer med din lille spire - og lykke til nå i 3. semester. Tenker du gleder deg nå

 

Har fortalt det til mannen min. Han sa han hadde skjønt det før helgen, og han er veldig glad. Samtidig forstår han redselen min og vet ikke hva godt han kan gjøre for at jeg skal klare å slappe av.

 

Det blir nok noen lange uker fremover, men jeg får bare krysse fingrene for at alt går bra denne gangen og at det blir MANGE lange uker.

 

Kjenner at jeg har fått roet meg litt ned nå etter at det første "sjokket" har lagt seg. Jeg får prøve å skyve de dystre tankene unna og heller glede meg dag for dag.

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Forstår deg veldig godt, hadde det på akkurat samme måte. Istedenfor å vere lykkelig for at eg var gravid, var eg glad for at ikkje mensen kom igjen. Tok heller aldri noko graviditetstest fordi eg ikkje ville få slengt "beviste" i trynet. Prøvde å late som ingenting men fekk bestillt tidleg UL via fastlegen. Ho sa eg skulle få UL i veke 7-8 og eg var veldig skuffa då eg ikkje fekk før veke 11. Det var nokre veldig lange veker. Mista i veke 12 så eg var veldig redd for at eg skulle sjå eit dødt foster på UL.

 

I ettertid trur eg nok at det hadde vore betre å bestillt privat ul litt tidlegare for å kunne glede meg over graviditeten, men på den andre sida hadde eg nok fortsatt lurt på om det ville vare. Veit ikkje når fosteret døde sist.

 

Prøv å kos dåke med graviditeten, det går sikkert bra. Eg førebudde meg på det verste for at eg ikkje skulle bli så knekt om det ville skje ein gong til. Etter ul i veke 11 er eg optimistisk, men eg veit jo ikkje om det vil gå bra. Har masse småblødningar og det får meg til å tenke på aborten, men fekk heldigvis komme til ny kontroll og vart veldig beroliga. Så lenge eg ikkje har smerter og blødningane stoppar er det ingen fare.

[Anonym bruker]

Gleden ble kortvarig. Fikk kraftige blødninger i dag, og selv om jeg må inn for å ta nye blodprøver på onsdag er jeg helt sikker på at dette er en ny abort.

 

Denne gangen tror jeg faktisk at jeg gir opp! Jeg orker ikke gå gjennom dette gang på gang uten at det faktisk resulterer i den lille babyen vi så sårt ønsker oss....

 

Livet føles så utrolig urettferdig!

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Det var trist aa hoeyre. Eg tenkte litt paa at om ein berre gir opp var det heile nyttalaust. Klart det er toeft no, men det er ingen hast med aa ta ei beslutning. Dersom du gaar inn paa ufrivilleg abort traaden vil du sjaa at det er mange som har opplevt aa miste to gangar og saa beholde tredje gangen.

 

Lykke til vidare.

[lenak]

Ikke gi opp! Det er så utrolig mange som opplever akkurat det samme som deg som får baby til slutt.

 

Samboeren min og jeg har forsøkt å bli gravide i to år. Jeg har en datter på 9 år og trodde ikke det skulle bli vanskelig å få barn igjen med ny partner. Sommeren 2008 var vi tre venninner som oppdaget samtidig at vi var gravide - lykken var stor til en av oss mistet i 7. uke. Jeg pustet lettet ut da jeg rundet 12 uker, men dessverre gikk det skeis i uke 13. (Dette hadde jo gått galt lenge før, men kroppen fikk det ikke med seg = MA). Jeg brettet opp ermene og trodde det skulle gå kjapt å bli gravid igjen, men det tok plutselig over ett år. Ingen av testene vi tok viste at noe var galt. I mellomtiden fikk den tredje venninnen babyen sin, den andre venninnen ble gravid igjen og fikk baby sist høst og så endelig ble jeg gravid i oktober i fjor. Bestilte tidlig ultralyd i uke 7 der de oppdaget at hjertet ikke slo. Ny runde med utskraping og da begynte jeg å miste litt motet. Heldigvis har jeg flere i omgangskretsen som har abortert to ganger før det ble klaff på tredje forsøk, så jeg klarte å legge vekk sinnet og frustrasjonen og vi fortsatte å prøve. Er nå gravid i åttende uke, ultralyd for noen dager siden viste at alt var supert og vi begynner nå å glede oss. De samme to venninnene jeg var gravid sammen med første gang er utrolig nok gravide igjen begge to også med bare ukers mellomrom og denne gangen skal det klaffe for alle!