Forelsket i en annen

[Anonym bruker]

For over tre år siden, før jeg møtte han som nå er mannen min, og før jeg fikk sønnen min i 2008, hadde jeg i et par år kontakt med en mann via internett. Vi snakket sammen jevnlig, om alt mulig, også om at vi ville møtes, at vi var forelsket i hverandre etc. Dessverre så har jeg et ganske hissig temperament, kort lunte, så vi kranglet en del av og til, og etter to ganske store krangler kuttet vi egentlig kontakten helt.

Noen mnd. etter møtte jeg han som er mannen min, og vi fikk en sønn, og venter nå vårt andre barn i høst.

 

Lørdag ettermiddag snakket jeg med noen venninner på MSN, og plutselig kontaktet Thomas med, etter mer enn tre år. Vi hadde en hyggelig tone, og oppdaterte hverandre om hva vi har gjort siden sist. Han er fortsatt singel, har fullført doktorgraden sin og har en bra jobb. Det var så rart å snakkes igjen, siden det ble tydelig hvor fantastisk kjemi vi fortsatt har, og jeg fikk vondt inni meg siden vi ikke møtte hverandre da vi hadde sjansen.

 

Jeg elsker sønnen min, og ekteskapet mitt er greit, men nå har jeg begynt å tenke på: Hva om jeg hadde møtt Thomas for tre år siden, hva ville ha hendt da?

 

Og, nå føles det som om jeg for alltid vil tenke på han, og fantasere om ting som kunne vært. Vet det er utrolig patetisk, men det gjør meg likevel veldig trist, og jeg ble så sint inni meg da vi snakket og tenkte: Du skulle sagt alt dette til meg for tre år siden, nå er det for sent!

 

Jeg har iblant tenkt på han når jeg har kranglet med mannen min, eller når jeg har vært lei meg for ting generelt, men det har vært greit for jeg tenkte alltid bare på det som fantasier uten mening, fordi jeg forestilte meg at han også hadde funnet noen. Men når det viser seg at han fortsatt er singel, mens jeg er gift og har barn, føles alt så bittert på en måte.

 

Jeg er jo takknemlig for at jeg har en nydelig sønn og en snill mann, og kunne aldri ønske at sønnen min ikke fantes, men likevel føles det litt marerittaktig at jeg driver og tenker på Thomas og hvordan livet mitt kunne vært med han.

 

Har jo ikke muligheten til å møte han lenger, noensinne. Uff, jeg er sikkert patetisk, men klarer bare ikke å slutte og tenke på dette.

 

[Anonym bruker]

Har en sånn en jeg også, og han hater faktisk også Thomas! (men er ikke lege, da)

Tror (og håper) det er helt normalt å en gang i blant tenke på hva som kunne ha vært..

[Anonym bruker]

Vi har vel alle en sånn!:-)

[Anonym bruker]

The one who got away...

[Anonym bruker]

du kan jo velge å se på han som en test. Er du den trofaste, lojale typen eller er du svak for fristelser og vil gjøre din mann vondt?

[Anonym bruker]

Det var faktisk det uttrykket han brukte om meg:-(

 

Hjelper litt at flere har sånne følelser.

[Anonym bruker]

Har heldigvis ikke en slik, men vet at det er en der ute som tenker slik om meg. Vet at han angrer på at det ikke er oss den dag i dag. Er nå gift og venter barn nr 3, og er glad jeg er sammen med min nåværende mann for har aldri hatt det så godt.

 

Er sikkert lett for meg å si at det er ikke noe å tenke på, for det vil ikke kunne bli noe uansett. Men hva vet jeg om det. Håper du en dag klarer å finne veien tilbake til det forholdet du lever i nå.

 

Tror vi alle må prøve å huske at fantasien er kun fantasi og ikke virkelighet. Selv om man kanskje en dag ender opp med den mannen som man så ofte fantaserte om så vil det aldri bli så flott som i våre tanker.

 

Jeg drømmer i allefall ofte om at min mann er romantisk og sier kun de rette ordene. Men slik er det ikke. Men er lov å drømme