Er litt trist i dag

[sognejente72 *FØDEKLAR*]

Må være hormonene tror jeg. Føler meg så ensom til tider. Tenker mere og mere på familie og venner som bor på den andre siden av landet og hvordan det kommer til å bli når den lille kommer til verden. Jeg kjenner ikke så mange her eg bor nå foruten om kompisene til mannen min. Blir ikke akkurat det samme. Jeg kommer fra en liten plass der alle kjenner alle. Det har både sine positive og negative sider. Men en har altid noen en kan stikke innom til, og når en går i butikken etc. så er det altids noen en kan slå av en liten prat med. Føler at jeg savner det mere og mere. Her er det jo knapt så en hilser på naboene.

I tilegg så har jeg bare et vikariat som går ut i slutten av juni, bekymrer meg for økonomien og hva skjer når permisjonstiden er over. Vi har ingen i nærheten til å være barnevakt eller som kan stille opp vis vi skulle ha behov for det.

Beklager om dette var litt kjedelig og lesing og sutring fra min side, følte at jeg bare måtte få det ut.

[EleResa]

Vet akkurat hvordan du har det!

Har det slik selv, her sitter vi 3 på vestlandet mens alle venner og hele familien er på østlandet. Lurer fæøt på hvordan det blir når nr 2 kommer til verden..

[sognejente72 *FØDEKLAR*]

Da har vi jo det litt stikk motsatt siden jeg er på østlandet og mine venner er på vestlandet.

[Frk Fjong]

Hvor holder du til da sognejente72?

Vi får det på samme måte når den lille kommer i august...

Helt alene, bare vi tre, på østlandet... Jeg uten å kjenne noen.. og han kjenner bare de han jobber sammen med...

 

Begge familiene våre bor på vestlandet.. så tipper det blir litt reising på meg i permisjonstiden ja...

 

 

 

[høstbarn:)]

Jeg bor i Trøndelag, mannen min er fra vestlandet. Sånn er det når en skal rote seg borti andre landsdeler når en velger kjæreste. Kjipt. Men nå har jeg familien min rundt meg da, så klager ikke.... Men er ikke i jobb, så synes selv livet er ensomt noen ganger ja. Savner kollegene mine:( Tror det er mange som føler på sånne ting, i hvert fall vi som er sosiale av oss.

[EleResa]

Ja

Ikke mange jeg kjenner her i Indre Sogn.

Forhåpentligvis bedrer det seg litt nå som jeg har kommet meg meg i ei gruppe for vordende mødre og fedre 2010..

[alvefrøken]

Skjønner deg veldig godt, for jeg hadde det litt sånn da jeg var gravid med første barnet mitt.

 

Jeg har seks års høyere utdanning, men ble arbeidsledig i begynnelesen av mitt første svangerskapet, og gikk på dagpenger og sykepenger fram til fødselen. Når året var omme, kjente jeg at jeg slett ikke klarte å levere barnet mitt i barnehage bare et år gammel. Fikk dagpenger en stund, til nav mente jeg måtte enten flytte fra barnet mitt og pendle, flytte eller gå på tiltak (vanskelig med barnehageplass midt i året), så da fikk jeg meg dagbarn, og levde på kontantstøtten og barnetrygd. Mannen min hadde studielån. Økonomisk TRANGT!! men det gikk bra! Har enda ikke sett mitt snitt til å begynne å jobbe igjen, og venter mitt tredje barn etter sommeren. Mannen min tjener bra, så bra at vi klarer oss på en inntekt!

 

Selv om det føles usikkert og utrygt det med jobben, ordner det seg alltid. Kanskje endrer du også deg? Eller at det rett og slett dukker opp noe.

 

Pust ut, og ikke la engestelsen din ødelegge gode tanker i svangerskapet!

 

 

[sognejente72 *FØDEKLAR*]

Jeg holder til like ved Strømmen jeg. Hvor holder du til da?

[sognejente72 *FØDEKLAR*]

Følte meg litt bedre etter å ha lest det dere har skrevet. Går seg nok til etterver Er nok litt ekstra "trist" på grunn av for mye hormoner. .)

[mamma til Jesper <3]

Sognejente72- inne på terminklubb oktober snakker vi om å ha en treff i starten av mai i Lillestrøm. Kan du ikke slenge deg på den?

Jeg bor i nærheten av Gjelleråsen, kjenner heller ikke så veldig mange her. Familien min bor ikke i Norge så jeg er også litt "alene" her. Men vi skal nok klare det fint )

[Mammahjertet <3]

Skjønner godt hva du mener. Jeg er også en utflyttet vestlending og merker i blant veldig at jeg ønsker familien min var nærmere.

 

Vi får trøste oss med at det slett ikke er en umulighet å ta flere turer i året til familien, samt at de kan besøke oss. Når det gjelder det å bli kjent med nye mennesker er det viktig å melde seg på litt forskjellige aktiviteter. Er det noe du brenner for? Trening du liker? Osv osv... Dra til steder der du treffer folk.

 

Jeg har blitt kjent med noen få, men det er rart dette med vennskap. De blir liksom ikke så lett nære når en er "voksen". En har mer dype vennskap med de en har kjent fra barndom og ungdom. I hvert fall er det slik for meg.

 

Og husk at du sutrer slett ikke. Jeg forstår veldig godt hva du mener! Lykke til med bebisen og ditt nye bosted