Jeg er så redd.....

[Anonym bruker]

Jeg er gammel, men ung. Har et barn i tenårene, og er nå (dessverre) blitt gravid med nummer 2:-(((

Hadde mistanke, og tok test i januar. Testen var negativ og et par dager etter hadde jeg blødninger og var "trygg" trodde jeg.

Neste mensperiode "hoppet jeg over" med p-piller (som jeg har spist hele tida) og ventet mens 1.påskedag. Men det varte og rakk.........

Torsdag tok jeg en test, bare for å være sikker før jeg ringte legen. Jeg trodde helt ærlig at det var noe galt, men ikke gravid!!!!!!!!!

Jeg er 14 uker på vei, og skal til gu/ul på mandag for å finne ut om abort kan gjennomføres. Jeg er så redd!!!!!

I disse månedene har det vært flere turer ut med jobben, venninnekvelder og ikke minst påske! Fylla flere ganger..... Jeg har jo ikke hatt det minste peiling:-((((

Har alltid sett ned på de som velger abort, det er en feig løsning. Men jammen er de tøffe!! Tenk for et valg, for en påkjennelse, og for et kaos

[pusseluskan]

huff,vanskelig...

 

Tror vel at grensen for abort går ved 12 uker,etter dette må man ha svært gode grunner for å få innvilget abort...

 

Jeg kjenner en kvinne som i voksen alder tok abort,hun trodde hun var i overgangen,hadde mistet mensen,men så var hun gravid.hun tok abort like før 12 ukers graviditet.hun slet veldig etterpå.

 

Jeg er enig med deg i at dette er et vanskelig valg.Håper at jeg ikke kommer i denne situasjonen,men man har jo ingen garanti.Allikevel må man tenke seg svært godt om.Hva skjer dersom man velger å beholde barnet,kan man klare det?Hvordan ser man for seg livet etter en abort.At man får dårlig samvittighet tror jeg er ganske normalt,mange sørger over barnet som man valgte bort,det må man få lov til.

 

Lykke til til deg,uansett hva du velger å gjøre.du må jo gjøre det du finner best for deg selv. Ta kontakt med Amathea,de kan jo også gi veiledning angående dette.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg fikk innvilget abort etter 12ukers grensen. Det ble gjort igår. (Var da ca 15uker)

 

Ingen kan sette seg inn i en slik situasjon. Min venninne spurte meg da hun henta meg på sjukehuset i går. -hva vil du si dersom noen spør deg om hjelp/råd? Ingenting, svarte jeg. Jeg kan ikke ta valget for noen andre, og det er ikke lettere selv om en har gjennomført det selv!!!

 

Vil alltid slite med valget jeg tok, og jeg kan med hånden på hjertet si at det skal være fare for liv/helse for at jeg skal være nødt til å gå igjennom dette en gang til!!

 

Jammen må en være psykisk sterk for å greie denne påkjenninga!!

All ære til de som går igjennom en abort, meg innkludert!

 

HI