Delvis sykemeldt

[juli83]

Etter å ha vært i super form den første tiden av svangerskapet har jeg den siste mnd gått fra å ha litt mindre energi til å ha ekstremt lite energi. I tillegg har jeg perioder med hodepine som kommer og går. Har akkurat passert 25 uker, og fikk 2 uker sykemelding av legen. skal jobbe 60%, 3 t mindre per dag. Synes det føles grusomt å måtte sykemelde meg gradvis "bare" fordi jeg er sliten og har hodepine, er ikke typen til å slappe av og hadde jo håpet å jobbe fult helt frem til permisjonen starter. Noen andre som er sykemeldt av samme grunn, eller mener dere man burde prøve å jobbe fullt så lenge som mulig? Er jo bare gravid, ikke syk, så føler meg litt dum som allerede nå trenger å jobbe litt mindre..

 

Noen som har tanker om dette med sykemelding og hvor grensen går for hva en bør tåle? Det skal sies at jeg har en jobb hvor jeg står 7.5 t om dagen.

 

 

[mor fra Averøy]

Kjære Juli83!!

 

Nå syns jeg nesten litt synd på deg!!

Du har da ikke sykemeldt deg selv?

Jeg er også frisk gravid, men totalt tom for energi. Men legen satte ned foten, hvis ikke ville jeg stått på jobb som vanlig, fordi jeg ikke føler at jeg er syk. Men BABYEN min stresses, og legen sa stopp! Nå har jeg gått hjemme og gjort vanlig husarbeide i tre dager, og kroppen roer seg.

Jeg tror av og til at vi bare må høre på noen andre, og for min del var det akkurat dette jeg trengte. Tårene trillet da legen skrev ut sykemelding, men nå kjenner jeg at det måtte til.

 

Jeg håper du også finner roen. Det er ikke lett, du er sikkert ikke den som er sykemeldt for småtteri ellers heller du, tenker jeg når jeg leser innlegget ditt;)

Ta vare på deg selv og babyen din, og prøv å kose deg de timene du har fri!! En får legge noen forpliktelser og en haug med dårlig samvittighet på hylla under omsorgen til den lille i magen. Da greier du de tre siste mnd lettere.

 

Klem fra meg!

[juli83]

Tusen takk for en veldig fin og nyttig tilbakemelding!

Klarer nok å slå meg til ro med det etterhvert, og spesielt hvis/når jeg kjenner at jeg har krefter til litt andre ting enn bare jobben. Så får jeg sove litt ekstra de dagene jeg er helt tom, og utnyttet de dagene hvor energien faktisk er der. Det handler nok mest om hvilke krav en setter til en selv om hva en skal klare, og jeg trodde bestemt at jeg kom til å jobbe fullt til siste sekund. Men å tappe meg for alle krefter før babyen har kommet er vel det dummeste en gjør, så ja, jeg skal legge den dårlige samvittigheten på hylla og fokusere på at den lille prinsen trenger at jeg roer ned

 

God klem tilbake

[Monnnna]

hei, Eg venter nr 3 og har vært sjukemeldt siden veke 6-7 alle gongen. Har vært kvalm og spydd heile dagen og natta dei første månedene med alle tre, har ein gut og ei jente fra før og venter ein gut no. har vært like dårlig med alle tre. Er trøtt, kvalm og har bekkenløysing no, så eg blir nok sjukemeldt til terminen 4 juli. Veit jo att ein ikkje er sjuk berre gravid, men må jo tenke på babyen i magen og dei på jobb er bedre tent med nokon som kan jobbe uten problem. lykke til videre med magene=) det er absolutt verdt det=) Sjølv om eg har vært 100% sjukemeldt nesten heile graviditeten.

[...venter...]

Gravid er ikke det samme som syk, men graviditeten kan føre med seg en hel del endringer og plager i kroppen som bare blir verre om en ikke gir seg selv litt tid og rom for å roe ned. Jeg venter nr 3 (tette i alder), og har i tillegg til meg selv og jobben to små (med mye barnehagesykdommer) å konsentrere meg om. Med lav energi er det nesten umulig å kombinere. Legen har sykemeldt meg 50%, og jeg følte i forrige uke at det gikk litt bedre, og at jeg kunne jobbe litt mer. Men legen sa nei... Han sa at dersom jeg nå har det litt bedre, betyr det at jeg har funnet den balansegangen mellom jobb, barn og graviditet som jeg kan mestre, og sykemeldte meg en måned i samme grad. Kjenner i ettertid at det nok var fornuftig. Det er ikke noen god følelse å kjenne at man ikke mestrer en helt vanlig hverdag...og det kunne fort vært konsekvensen om jeg hadde jobbet mer...