Er det fare for å gå lei barnets navn?

[(Oktober)]

Nå har jo jeg ikke barn, så jeg vet ikke hva jeg snakker om:) Jeg bare tenker litt "høyt" her i natten..

 

Navnet til barna våre vil jo være nøye gjennomtenkt og kanskje lenge diskutert. Så "popper" barnet ut, og får et navn. Heretter er det (som oftest) ingen vei tilbake, og ungen blir hetende dette resten av sitt liv. Og som foreldre bruker vi dette navnet MANGE ganger i løpet av en dag.

 

Hender det at dere tenker feks. ; "njeee, navnet er jo ikke akkurat så spennede lenger", "Hadde jeg fått hun/ham nå (og ikke for 4 år siden), ville jeg definitivt ikke kalt hun/han for det". ?

 

Og hva om mannen absolutt vil ha et navn, og dere bestemmer dere for hans favorittnavn framfor ditt, vil du da elske det? Eller vil du innerst inne være litt småbitter fordi ikke du fikk viljen din?

 

Jeg er litt redd for at jeg vil bli lei av navnet, jeg.. Siden jeg driver på sånn jeg gjør nå. "Jeg elsker ungen min, og hun/han er verdens vakreste, men det hadde vært LITT kjekkere om han/hun her dèt istedenfor".

Når jeg finner Navnet -med stor N, så blir jeg fort lei det igjen.. Har vel sikkert noe med at jeg ikke har et barn å gi det til?

 

Og til dere som er veldig navneinteresserte her, klarer dere å slå dere til ro med en endelig avgjørelse, for evig og alltid?

 

Hmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm

[Gjest]

La meg bare si det slik - jeg har virkelig verdens vakreste tre uker gamle datter. Hun har imidlertid ikke fått verdens vakreste navn, i mine øyne, men navnet kler henne utrolig godt, det er ikke noe poppisnavn, og hvor enn patetisk det måtte høres ut; jeg elsker jo selvfølgelig navnet mer og mer ettersom jenta mi vokser og jeg da elsker henne mer og mer.

 

Klisjéaktig skrevet, og sikkert ekstremt sukkersøtt beskrevet, for livet som småbarnsmamma er ikke akkurat noen dans på roser, men du forstår helt sikkert hva jeg mener når du en gang får din lille sønn eller datter i armene.

 

Jeg er ikke lei av navnet hennes, nei - det hadde vært katastrofe ettersom hun bare er 22 dager, men ja. Jeg ser poenget ditt. Jeg har likevel 3-4 kallenavn på henne som jeg stort sett bruker når jeg omtaler henne, så sånn sett "sparer" vi litt på navnet også. Og man får ganske mye annet å tenke på etter barnet er født; nå som jeg ser det fantastiske vidunderet mitt, blir liksom navnet hennes så blekt i forhold til henne. Det betyr liksom så lite når du ser på totalpakken, hehe.

 

 

[Gjest]

Objektivt sett er hun selvfølgelig heller ikke verdens vakreste, men for meg er hun det. Hehe.:-).

[sunnfjordmor venter fjerde]

Dei fleste navna til våre barn var navn som verken var mitt eller mann min sitt favorittnavn, men det vi likte best som var felles. Har aldri angra på navna og no syns eg ikkje dei kunne heite noko anna.

Døme: på første hadde vi navna Adrian, Nathaniel og Balder på navnelista. eg ville ha nataniel, mann min balder, men vi syns og adrian var eit greit navn. Det vart Adrian og no kunne eg ikkje tenkt meg at han skulle heite noko anna

[Miranda C]

Nei, det er jeg ikke redd for

 

[Gjest]

Verden er full av vakre navn, det gjelder å finne det man syns passer til dette spesielle menneskebarnet. Etter en stund er navnet og barnet ett, og dårlige assosiasjoner man kan ha hatt til navnet i bakhodet forsvinner.

Jeg vil jo ikke bytte barnet mitt, dermed heller ikke navnet hans/hennes. Slik føler ihvertfall jeg det

Men, det er jo lurt å prøve å finne et navn/navnekombinasjon som ikke er så poppis at det kryr av unger med samme navn.