Jaja...ting tar tid..

[Alba44]

Vi ble prøvere i september og ble gravide i januar.

Jubelen sto høyt i taket og vi begynte for virkelig å drømme om å bli tobarnsforeldre.

 

Men: det ble ingen oktoberbaby på oss, og drømmen bleknet. Mistet i SA i februar. Mistet også i MA for 4 år siden, så oddsen har ikke helt vært med oss.

 

Etter 3,5 uke med blødninger så ble det time på sykehuset, ul og hjem for å sette i cytotec ( vaginale tabletter for å tømme livmoren helt). Gyn sa det var normalt med blødninger inntil 3 uker etter tablettene. Og det fikk jeg...

 

Puh...så hadde blødninger i tilsammen 6,5 uke( lenger enn jeg gjorde etter fødselen)!!!

Blir ikke mye baby av det... En krevende tid. :-(

 

Så kom påsken og jeg har hatt en lang, deilig ferie med mann og barn.

 

Etter en blødningspause på knappe 1,5 uke så våkner jeg jammen til mensen på tirsdag! Jaja, både mannen og jeg klarer se det tragikomiske i det.

 

Noen andre som har opplevd dette?

 

[Supermamm]

Uff Alba36, det er så kjedelig når det drar ut så voldsomt. Ikke bare sorgen over å miste som man må bearbeide, men det å ikke komme i normal gjenge igjen, det tar virkelig på.

 

Har ikke akkurat samme erfaring, men blødningen varte en god stund her og...

Selv mistet jeg også i sa i februar. Blødde i 2,5 uke før jeg fikk sjekk hos gyn. Da prøvde hun å tømme livmora, det var bare fælt, så fikk jeg cytotec. Men følte ikke at det blødde så mye mer av det egentlig, men vondt var det. En uke etter cytotec kuren fikk jeg feber og sterke smerter i rygg/mage + skikkelig magesjau (dette hadde jeg også de to første ukene som jeg blødde) Etter noen dager ny sjekk hos gyn og da ble jeg heldigvis sendt til sykehuset for utskrapning. Dette var da litt over 4 uker etter aborten. Uheldigvis fikk jeg en infeksjon etter utskrapningen med 2 ukers antibiotika kur. Så jeg venter nå på at kuren skal bli ferdig og håper mensen kommer snart.

 

På sykehuset fikk jeg velge selv om jeg ville ha utskrapning, og legen synes absolutt at kroppen hadde fått nok tid til å ordne opp selv. Jeg skjønner at det er å foretrekke, men undrer meg litt over at du ikke fikk tilbudet. Det er tross alt en stor påkjenning både psykisk og fysisk.

 

Godt å høre at du har hatt en fin påske og fordelen med at mensen er tilbake er jo det at dere kan prøve igjen snart om dere ønsker:)

[Alba44]

Så leit at høre alt det vonde du har opplevd i etterkant av å miste.

Håper kroppen din blir godt restituert nå, og at dere kan prøve igjen.

 

OG: det beste vil jo være om en liten spire tar bolig i magen din og blir der i 9 mnd. ;o)

 

Masse lykke til med fremtidsplanene!

 

Klem.

[ingeling72]

Kjære deg, så trist å høre din historie!

 

Så grusomt med så langvarige blødninger. Men nå må vel systemet ha kommet i gang for deg også med menstruasjonen ettersom du startet å blø igjen.

 

Vi må tenke positivt i alt det triste.

 

Det ble ingen oktoberbarn på meg heller. Jeg mistet 20.mars i SA og hadde utskraping med en gang. Blødde i to uker, og har hatt 1,5 uke med opphold før jeg begynte å blø igjen i dag tidlig. Det må vel være mensen igjen, tror dere ikke? Jeg håper det.

 

Vi kommer til å starte opp igjen for fullt nå etter dette.. Lykke til videre!!!

[Alba44]

Tusen takk, ingeling 72!

 

 

Så leit å høre at du også har opplevd det triste med å miste.

 

Ønsker deg masse lykke til, og så håper jeg vi får våre drømmer oppfylt!! ;o)