Barnehage og barn med forskjellige fedre og samme mor

[Anonym bruker]

Har 4 barn, De 2 siste guttene er 2 og 3 år gamle. De har forskjellige fedre. De ser sine fedre annehver helg, det er ivertfall det jeg vil få til.

Sistemann ser ikke faren sin så ofte enda. De går i samme barnehage sevfølgelig. Nå skal han på 2 bytte til stor avdeling.

Jeg har valget om de skal gå i samme avdelig eller hver sin avdeling. Jeg er usikker på hva som er best for de. Grunnen er at de er alikevel fra hverandre (planen min ivertfall) fra torsdag til søndag annen hver uke, hvor de er hos hver sin far.

Er det da best å gå på samme avdeling siden de alikevel får 8 dager fra hverandre i mnd? Eller så tenker jeg at hadde de alltid vært sammen ville jeg at de skulle gå på hver sin avdeling. Dette fordi da får de annledning til å skaffe egne venner, minste vil ikke henge bare etter sin store bror og de får litt pause fra hverandre. Noen syns punkter?

En annen ting, men det er ikke noe å ta hensyn til. Det blir rart for dem å bli hentet fra forskjelige fedre når de går på samme avdeling og er brødre. Han minste ser på faren til nr 3 som sin far, kaller han pappa. Men jeg vil få til samvær med hans bioloiske far.

En helt annen ting er at faren til han på 2 ikke er så opptatt av samvær og far til han på 3 år har hatt rollen som far. Er det viktig å få biofar til han på 2 mer inn når han ikke sev syntes det er viktig for barnet?

 

Det blir mye dette, får sikkert mye dritt også. Men

[karamba9]

hei

 

det er ganske vanskelig situasjon..

 

synes at det er absolutt ditt valg og prioriteringer ang.far til 2-åring, om hvor mye du ønsker å involvere han i guttens liv, når han selv ikke vil det..

samtidig kan det bli uheldig for 2-åring ikke ha pappaen sin, når storebroren har "sin"...så det er det som er det vanskeligste synes jeg

 

når det gjelder avdelingen i barnehage, så er det best at de går i hver sin avdeling- tilknytning til foreldre, dvs.far, blir bare stigmatisert når det går på samme avdeling. du vil antagelig ikke unngå sammenligning, identitesspørsmål osv. fra begge guttene, men det er viktig med bevisstgjøring at barnet har en farsfigur i oppveksten, spesielt gutter...

 

men hvis du sier at faren til 3-åring er opptatt av begge guttene, og du vet at han ikke forsvinner fra deres liv, så har du valget om å ha en farsfigur i 3-åringens far som du vet er bra for 2-åring, istedenfor å "tvinge" hans biologiske far til null kvalitet i kommunikasjon mellom far og sønn----

 

uff, synes ikke det er noe klok svar, men kanskje et synspunkt på din situasjon utenfra