Kjæreste eller et barn til ?? Virker umulig å få begge deler ...

[Anonym bruker]

Hei ! jeg har vært her en stund og lest innleggene deres, og fått masse nyttig informasjon. jeg er i den situasjonen at jeg har kjæreste, men han er ikke like ivrig som meg når det gjelder å få barn. jeg blir snart 41 og har et barn på snart 8 år. kjæresten er 40 år, og har ingen barn fra før. jeg har kjent ham i ca 16 mnd nå, og sammen ca 1 år. han mener at det er for tidlig i forholdet å få barn, men han ønsker seg det etter hvert. han klarer ikke å angi noe tidsperpektiv på når han ønsker seg det, så da kan det være for sent for meg å få det... når man tenker på alderen så man jo satse litt raskere enn man hadde gjort hvis man var 25. må ta noen sjanser her i livet mener jeg, og man har aldri noen garantier for å om det varer ,uansett hvor lenge man har kjent hverandre før man får barn. han har også ytret at han er redd for ansvaret ved å få barn, og trenger derfor mye tid.. i en alder av 40 år... jeg tror at når man ikke er klar da, så blir man det heller aldri og det spørs om han blir det ,selv om vi f.eks venter et år . jeg har vært nylig hos gynekolog og fått vite at min fruktbarhet sannsynligvis fortsatt er god, alt så bra ut. men ingen lur ide og vente for lenge nå mente han. jeg har et sterkt ønske om å bli mor igjen. jeg var alenemor med min første og har liten kontakt med barnefar. det skremmer meg overhodet ikke å bli alenemor til en til. spesielt ikke nå når jeg barnet jeg har begynner å bli så stor og flink. jeg er glad i kjæresten min og mitt største ønske er at han tar til fornuft. men samtidig begynner ønske om å få et barn til bli så stort, at jeg tror det er viktigere for meg å bli mor igjen, enn å beholde ham som kjæreste. jeg står ovenfor et veivalg... og har bak hans rygg begynt å vurdere denne muligheten om å få barn ved hjelp sæddonor, og fått tilsendt informasjon fra Storkklinikken. jeg tenker mye på at dette fortsatt er ganske uttradisjonelt valg , og at jeg føler det kan bli reaksjoner fra min familie og vennner.

hvis dere skal ha et treff snart ville gjerne likt å bli med for å få vite mer, og møte folk som er eller har vært i lignende situasjon. jeg bor i Oslo. svar her med synspunkter i forhold til å ta et slikt valg mottas også med takk.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg tror igrunn at han er mest redd for ansvaret og det som ligger rundt det å få barn. Det kan virke som han kan føle på dette med ansvaret både økonomisk og følelsesmessig. Kankskje han har opplevd at kamerater har fått barn, for så å bli forlatt av barnemoren og ikke fått sett mye til barna sine? Han vet jo rasjonellt at tiden renner ut og kan kanskje ha gjort det for deg?

Jeg ville prøvd å virkelig satt kniven på strupen og presset han for å få han til å prate, du trenger jo noen klare svar her. Det funket med min samober. Det viste seg at han var livredd for å få barn igjen fordi han hadde blitt forlatt av hun som han har barn med da sønnen var baby, og det har han ikke glemt og var veldig redd for at det kunne skje igjen. Jeg kan jo seff ikke gi noen garanti, men jeg kunne jo love han at jeg så for meg en fremtid med han og min intensjon var så absolutt å være sammen med han for alltid. Etter denne samtalen ble han beroliget og vi venter nå vårt første barn sammen Dette ble jo litt om meg da, men jeg tror at menn ofte har en eller annen frykt mtp det å få barn som vi kvinner ikke får på samme måte, kanskje det har noe med denne mannlige stoltheten å gjøre?

Men uansett, enig med deg at du må prioritere å få barn også. Jeg ville presset han litt, fått noen klare svar fra han, så gjennomført donorforsøk hvis han ikke vil ha barn innen rimelig tid.

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har opplevd det samme. Han vinglet veldig til og fra om vi skulle ha barn eller ei. Det ble for meg en stor påkjenning, det biologiske klokka tikket, jeg valgte å forlate ham og få barn på egen hånd. Angrer ikke et sekund, jeg ble førstegangsmamma før jul.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for fine svar Det er tydelig at vi er flere som er eller har vært i samme situasjon. til deg som svarte først. Så fint kjæresten tok til fornuft til slutt. Nei jeg tror ikke det økonomiske er en del problemet her. Det er det i hvert fall ingen grunn til. Men sikkert det følelsesmessig som du nevner, og kanskje det å gi avkall på ting. Men nå har jo jeg som sagt en fra før på fulltid , så vi lever en "barnevennlig "tilværelse. vi kan sjelden gjøre noe uten barnet mitt, så han er litt vant nå til den tilværelsen. Og han er attpåtil så utrolig glad i barn Så det blir helt uforståelig for meg hele greia. Det jeg tenker nå er at jeg får gi ham litt tid til, og håpe på det beste.. Tror ikke det nytter å presse han til å gi meg svar på når det passer for ham. Jeg har forsøkt det før. I perioder er jeg veldig frustrert og tenker at hvis han virkelig er glad i meg , må han da unne meg det jeg mest ønsker meg av alt. Og at han derfor ikke er nok glad i meg. Men det går jo begge veier ( jeg innser det ...) Jeg er vel ikke nok glad i ham heller som muligens vil velge et barn til fremfor ham. Men det er jo ham vil ha, ingen annen mann. Jeg vil både beholde ham og få et barn til..

Jeg tror jeg får sette en grense på noen måneder til, og ta det opp med ham igjen da. Gynekologen på Majorstuaklinikken mente at alt lå forsatt til rette for å bli gravid. Så jeg bør nok gripe sjansen før klokka tikker enda mer.. Lettere for mannfolka som ikke har en klokke som tikker..selv om kvaliteten kan gå ned litt der også har de jo fortsatt stor mulighet. Kanskje de derfor ikke gidder å ta stilling til dette. De har jo sååå gooood tid uten tanke for at kvinnens klokke tikker...

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Jeg valgte å gå fra min eks - som hadde to barn og mente det burde være nok for meg også...at jeg måtte innse at ikke alle skulle ha barn, at barn var så fryktelig stort ansvar...(og det ER det jo). Men HAN skulle iallefall ikke ha flere - basta!

 

Nå er jeg gravid med donor - og lykkelig for mitt valg om å bli alenemor!

Han ligger imidlertid ute på Møteplassen med "vil kanskje ha flere barn" på statusen...

 

Så - vi var nok bare ikke "Den Rette" for hverandre

 

Masse lykke til, Anonym

Men husk - mannen har egentlig god tid - det har ikke du....!

Hvem/hva vil gjøre deg lykkeligst i fremtiden? Kjæresten eller et barn?

[Anonym bruker]

Takk for svar Sunshinebaby

Så hyggelig at du er lykkelig med valget ditt og du nå er gravid. Jeg skjønner godt at du er fornøyd når det gjelder valget om å bli alenemor. jeg er jo alenemor til en gutt på snart 8 år, og vi har liten kontakt med barnefar. Det har gått strålende å være alenemor, og disse fantasiske årene har bare flydd avgårde. De siste ca 3 årene har jeg beygynt å få lyst på en til. Før jeg møtte kjæresten var jeg på nettdating i håp om finne en kjæreste Som jeg etter hvert kunne få barn med. men fokuset mitt ble helt feil . Det første jeg så etter på profilen var om vedkommede hadde svart ja på spørsmålet om han ønsket seg barn...så gav jeg opp hele datingen. Så møtte jeg kjæresten min, og ble kjent med ham uten faktisk å tenke på dette om han ønsket barn. Bare nøt forelskelsen og tenkte ikke mer på babyplaner på en lang stund. Men sakte men sikkert, kom ønsket igjen og nå er ønsket så sterkt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det. Nå er det som om det ikke er nok lenger å ha en kjæreste .Jeg føler at jeg går rundt med et savn inne i meg hele tiden. Samtidig nyter jeg til fulle og være mor til han jeg har, og synes jeg lever et rikt liv , og er heldig som har ham. Men nå vet jeg jo hvor fantastisk det er å være mor, så lysten er ikke mindre selv om jeg har en. Så skulle jeg gjerne ha gitt ham et søsken...Jeg er selv svært knyttet til min søster selv om hun er 10 år eldre.

Jeg er fortsatt i tankeboksen her, og håper selvfølgelig på et mirakel: at kjæresten skal si at han er klar. Men nå er jeg fast bestemt på at jeg skal ikke vente mer enn et par måneder nå. Da får han bestemme seg. Det blir vondt å miste ham, hvis det skjer. Men jeg kan finne kjærligheten senere også men da er det for sent å få ønskebarnet, så ser ut som jeg må begynne med prosjekt baby først.