bf dratt etter over 5 års forhold, hva skjer nå?

[megoglillegull]

jeg å min kjæreste gjennom 5 1/2 år fant ut at jeg var gravid. 2 dager etterpå reiste han plutselig fra meg, var vekke i flrer dager for å tenke over ting sa han. jeg satt igjen alene å gravid med våres leilighet. etter noen dager kom han hjem å fortalte meg at det var over, men at fremtiden ikke var bestemt.. dvs at vi kunne jo godt bli sammen igjen osv med tiden! han gren mye denne tiden. jeg ønsket jo at han skulle være her sammen med meg. han begynte fort med festing, trening, boling å ingen grenser på noe. han ville være hos meg av å til, prøvde å ta del i ting som er skjedd osv, men det er for mye følelser rundt oss til at vi klarer å bare være venner. han sier han håper alt ordner seg til slutt, å at han ikke vet hva som skjer.. nå kom han å kunngjorde at han rota litt med ei bekjent av meg.. men han vil ikke at dette skal være offentlig, han sa det kun til meg fordi han hadde dårlig samvittighet for å skjule det.. men når sant skal sies, hvorfor ha dårlig samvittighet om han er helt ferdig med meg å forelsket i denne nye?? snakket endel med moren hans osv, hun sier det bare er fristedet hans, han har ikke følelser for denne jenta. han vil ikke innlede noe med henne. jeg synes det er fryktelig vaanskelig å sitte her alene å gravid. men noen dager etter han fortalte meg om denne jenta han roter litt med, møtte jeg han tilfeldig. da klemte han meg kjempe lenge å grein. jeg spurte han bare hva han egentlig drev på med å hvordan han klarer det, da sa han at han ikke klarer det han gjør nå, men det går greit når han ikke tenker på meg. jeg har nok ikke gitt han den tiden han trenger til å tenke over ting, bare skjøve han videre uten at han har fått tenkt. det skal sies at vi har vært sammen siden vi var 15 år, hatt ett fint samliv uten noen problemer så å si. er det en mulighet for at han fikk litt panikk å føler han må leve livet nå, før ungen kommer? er det noen som har vært i samme situasjon som meg men bf har kommet tilbake rett før eller etter barnet er født?

 

[Blomst90]

Min kjære dro fra meg også for noen uker siden da jeg blei gravid. Han mente det ikke passet med unge i forholdet vårt nå. Da var visst enkleste løsning å reise fra meg.

Det som er annerledes her er at han avviser meg fullstendig,han svarer ikke på mld,tlf, han er iskald og kynisk og virker i grunn som om han har lagt hele meg død.

Det føles som om jeg aldri har betydd noe for han,han bare raser videre med mye festing, og han er sikkert på leting etter ei ny.

For han eksisterer ikke jeg elelr barnet og det gjør utrolig vondt å tenke på. Han var alene om avgjørelsen om å gå fra meg, så tilbake sitter jeg med sår som revner hele tiden,jeg elsker han og klarer ikke gi slipp, mens jeg virker helt drukna for han...

 

Men- innerst inne i hjertet mitt har jeg et håp, et lite håp, om at han kanskje vil komme å hilse på babyen når den er født.

Og her i din situasjon så tror jeg enkli han bare har fått kalde føtter, og hvis du ikke kontakter han på et par dager så tipepr jeg han komemr tuslende. Gi han litt tid, etterhvert, hvis han fortsatt surrer, så får du be han om å gi deg et svar om hva han enkli vil for det er ikke mye rom for krangel, kalde føtter og stress når fødsel nærmer seg!

[megoglillegull]

er noe sånt jeg å har tenkt på.. men uansett, man føler seg så uendelig alene om alt. er jo så utrolig mye som skjer i kroppen våres, mye følelser ute å går. jeg satser på at han en dag finner seg til rette her igjen, sammen med meg. for din del er du på en måte heldig men samtidig virker det sikkert helt grusomt.. min bf hadde en periode der han aldri svarte på tlf eller noe, akkurat som med deg. men tro det eller ei, å ha han der sånn på halv tolv, der han kommer å går når det passer han er ikke noe bra for deg å den lille. det sliter deg så utrolig ut. han kommer nok på bedre tanker skal du se, er så utrolig mange rare måter disse mannfolka reagerer med når det er noe sånt som skjer i livet.. de tror jo livet er over når man får en unge, så det er vel ganske normal reaksjon det disse holder på med.. fester å lever livet som om det er de siste måndene de har å leve. hos meg har dette styret pågått med kontakt, kranglig osv i snart 3 måneder. tror det beste vi gjør nå er å kutte all kontakt en stund, så får vi se hvordan han føler seg når jeg plutselig ikke er tilgjengelig mer. han kan ikke ha meg som en venn når det passer han. hva med våre behov? vi klarer oss uten dem en stund! men uansett utfall, vi sitter igjen med mer enn de noengang kommer til å få. så krysser vi fingrene for at de er tilbake til bebisene våre er komme )

[Blomst90]

Noen ganger så er det nok greit å kutte all kontakt for å gi de en tankevekker. Men for min del virker det som jeg er død for min tidligere samboer. Senest i går ville jeg gi han et ultralydbilde jeg hadde tatt med til han,men da lukekt og låste han bare døren. Han er kald og kynisk og det gjør ufattelig vondt å tenke på at en jeg fremdeles elsker ikke ofrer meg eller barnet en tanke en gang..

Alt handler om å få seg ei ny, feste og ha det gøy...Men at det går ei der ute som er gravid med hans barn, det betyr ikke noe...

 

Vet alle mannfolk ikke er sånn men har fått meg en oppvekker, at neste gang skal jeg trø utrolig forsiktig.

De dumper oss i den tiden vi trenger de mest, lar oss sitte med alle spørsmål og bekymringer for oss selv.

Jeg vet at jeg må ta alle avgjørelser selv, og forbereder meg på en fødsel uten han. Sist mistet jeg i en dødfødsel,og da var det han som fikk meg på beina igjen..Nå står jeg alene og får virkelig kjenne på kroppen hva det vil si å være kvinne! Våre følelser,tanker og behov er som luft for mange menn..De vil ikke ha ansvar, kun ha det gøy..