Akseptere alderen?

[Anonym bruker]

Hvordan fortelle en barnløs venninne på 45 år at hun nok aldri kommer til å bli mamma? Hvordan få en godt voksen prøver til å innse at "løpet er kjørt"?

[Anonym bruker]

Du gjør ikke det. En god venn evner å innse når man skal lytte og støtte. Og når man IKKE skal drive realitetsorientering av voksne folk.

 

La henne prøve og drømme, og kose seg underveis. Hvorfor skal du ødelegge håpet hennes?

 

Hun finner ut av det selv. Kanskje hun drar til utlandet og ordner seg?

 

 

[Anonym bruker]

Det trenger ikke være kjørt nei. Jeg var 45 da jeg fikk mitt første barn og snakket nettopp med en som fyller 48 og som fikk nr 3 nylig. Dessuten som hun over sier, det er ikke din jobb å overbevise og argumentere mot din barnløse vennines barneønsker selv om de kan virke urealistiske.

[Tobarnsmamma!!!]

Jeg signerer. Det trenger ikke å være for seint, og er det det finner hun det enten ut selv eller får beskjeden fra medisinsk hold. Det er sjelden lurt at venner kommer med sterke meninger om sånt. Nei, la henne ha håpet, og støtt henne heller i sorgen når eller hvis hun får den endelige kroken på døra av fagkompetente folk.

[Anonym bruker]

Hmmm... Det er jo ikke veeeeeeeeeeeeeeeeldig vanlig å bli førstegangsgravid som 45-åring, da. Hvorfor gi falske forhåpninger?

[Anonym bruker]

Det handler ikke om å gi falske forhåpninger. Som 40+++åring vet man innerst inne utmerket hva sjansene er for å få barn, man behøver ingen andre til å fortelle en om oddsen for å bli gravid. La håpet hennes være i fred, hun er smertelig klar over sjansene. Det lille håpet hennes fortjener å leve sitt eget liv uten å forurenses av din realitetsorientering.

 

Det er ikke veeeeeeeeeeeeeeeeeeldig vanlig å bli førstegangsgravid som 45-åring nei, men det kan skje, jeg vet helt sikkert at det kan skje. Vet også at det går å bli 1.gangsgravid som 47-åring. Kona til samboers fetter ble det.

[pepperrota]

Nei,det er vel ikke vanlig å bli gravid som 45 åring,men jeg ble gravid og fikk en nydelig sønn på vanlig måte i fjor,i en alder av 47.det var ike planlagt,men jeg var 9 uker på vei da jeg fikk vite det,og da ville vi ikke fjerne det.Så nå er jeg 48 ,og gutten 1.Vi koser oss og har det fint alle sammen,.Han har også søsken fra 20 til 26 og3 onkelbarn,,,,Artig.....Lykke til......