Jeg har panikk og vet ikke hva jeg skal gjøre.

[phatgrl]

Helt siden jeg ble gravid så har alt vært greit. Plutselig har angsten tatt overhånd. Jeg er veldig redd og deprimert i tillegg. Griner og hyperventilerer gjør jeg og.

Grunnene for redselen og angsten er mange, men vet ikke om de vil bli tatt seriøst.

Jeg har fått føde plass på riksen, det er første barn og jeg er veldig overvektig. Barnet veier mer enn gj.snitt. Jeg har lest på nett at de driver med aktiv styring av fødsel på riksen. De tar vannet gir deg riestimulerende osv og du har 12 timer på å få ungen ut. Dette gir meg lite lyst til å føde der. Siden ungen er stor er jeg redd for å få et ødelagt underliv. Jeg har også lavt stoffskifte og sover mer og er ofte utmattet og sliten. Treor derfor jeg ikke vil klare å være utholdende i fødsel. Jeg har mistet tilliten til Riksen og har heller ikke fått info om fødsel, eller omvisnig. Jeg har også opplevd å bli diskriminert pga vekten min. Jeg kommer ikke til å ringe dit når fødselen er i gang jeg er for redd.

Jeg vil ikke behandles som ei ku, og mest trolig må jeg føde alene, med masse mennesker jeg ikke stoler på og kjenner. Dette er noe jeg tror kommer til å straffe seg for meg etterpå ved at depresjonen min vil bli verre. Dette gjør at jeg i morgen vil be om keisersnitt. Håper de kan være forståelsesfulle. Risikoen for at fødselen min vil gå dårlig er større enn risikoene ved keisersnitt. Dessuten er det stor sjanse for at det ender med haste KS uansett. Noen som føler det sånn?

[Anonym bruker]

Uff driver de med sånne stressfødsler på riksen altså? Det skjønner jeg godt at du vil unngå.

 

Du får ikke plass på en ABC-klinikk i stedet da? Eller er det forbudt når barnet er litt større enn snittet? Jeg opplevde at min første var større en gjennomsnittet og jeg revnet ganske mye. Kan berolige deg med at det å revne er mye mindre ille enn man inbiller seg før man har opplevd det. For det første var det ikke vondt med en gang pga at man bli litt nummen etter vaginal fødsel, det ble fint sydd, gjorde vondt de første par ukene, men gikk seg til veldig. Nå kan man ikke merke det om man ikke vet om det:)

 

I utgangspunktet er jo vaginal fødsel det beste, mtp tilheling etterpå, men om du skal ha angst ut svangerskapet er det jo ikke verdt det. Håper du blir hørt og får hjelp mot angsten:)

[phatgrl]

Jeg har desverre ikke blitt møtt med mye forståelse og har det vel verre etter samtale med JM og fødselslege. Legen sa at aktiv styring av fødsel er vanlig og da fikk jeg sammenbrudd. Jeg sa vel bare -Jeg vil ikke! og holdt på å gå- Jeg begynte å grine og sa at det takler jeg ikke. Tror ikke de bryr seg om hva jeg vil. Legen vil vel styre fødselen og ha ut ungen på 12 timer og føde vanlig er jo så naturlig. Det er kanskje naturlig, men jeg har angst og føler meg overhode ikke trygg. Ikke vil jeg på sykehuset om fødselen er i gang heller. Synes ikke de hører etter. Noen råd?

Jeg er ikke i stand til å føde jeg nå. Jeg har mistet all tillit til de. Jeg vil ha KS, men det er visst ikke så lett. Takler ikke at de skal stikke fingrene oppi vagina for å undersøke åpning osv heller. Har opplevd ting som gjør at jeg ikke klarer sånt. Ikke liker jeg JM heller. Synd å si det, men jeg klarer ikke å glede meg til barnet kommer eller noe annet. Er ikke imponert over riksen og advarer alle mot denne måten å måtte føde på.

Er jo bare stress.

[Anonym bruker]

Huffhuff dette hørtes ikke særlig greit ut... Har ikke riksen et opplegg for overvektige gravide? Eller er det ullevål? Det er ett av dem. Der kan du hvertfall bli møtt på en ok måte. Du bør hvertfall si i fra om at du har vært i en overgreps- eller overgrepslignende situasjon. Det vil de ta hensyn til, det er mer "salgbart" enn overvekt. Har følt på fordommer mot overvektige selv, så dette er ikke vondt ment! Fælt at det er sånn, men... Og det vil telle i en vurdering av planlagt ks. Om det er det du vil, så bør du starte rulle den ballen nå. Kanskje du kan ta med deg en du stoler på på samtalen?

 

Syns det var leit å høre om deg...

[AO3]

Hva med å skrive ut det første innlegget ditt, og vise jordmor/lege på sykehuset? Er de fullt informert om alt som har skjedd med deg, grunnene til at du er redd? Det virker som om du har problemer med depresjoner (e.l.) fra før, og kanskje også overgrep? Jeg leser også litt mellom linjene her, så det kan hende jeg tar feil, men uansett hva det er må du forsøke å legge alle kortene på bordet, selv om det er vanskelig. Det slår bare tilbake på deg selv hvis du holder ting tilbake... Særlig hvis du ønsker å ta ks, men også ved vaginal fødsel.

 

Det var noen som foreslo ABC over her, men det er ikke noe alternativ hvis man er overvektig. Jeg tror max BMI er på rundt 27 der. Uansett virker det som om du har veldig mange negative følelser rundt dette med fødsel, og de bør du for din egen del forsøke å få mer klarhet i - jo før jo heller!

 

Du skriver at du er redd for å føde alene blant bare ukjente. Jeg har tatt (akutt) ks tidligere. Noen steder tror jeg det er mulig ved et planlagt ks å be om at en spesiell lege (som man kjenner fra før) gjør operasjonen, hvis man har tungtveiende grunner for det. Du må nesten høre på fødestedet ditt hva de kan tilby deg. Men ved et ks er det mange mennesker involvert, og du kan ikke regne med at du får bli kjent med disse på forhånd. Vi snakker om to gynekologer, anestesilege, anestesisykepleier, og et lite arsenal av operasjonssykepleiere og annet (jeg vet ikke helt hvor mange, jeg var ganske omtåket, men det var mange!). Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men slik at du vet hva du evt går inn i, det er viktig at du vet hva du ber om når de ønsker et ks! Det gjør det lettere å forberede seg, og minsker kanskje sjansen for at du går på en smell i etterkant?

 

Uansett MÅ du ringe til Riksen når fødselen starter! Ikke noe er verre enn at du kanskje må føde hjemme eller opplever unødvendige komplikasjoner fordi du er for redd til å kontakte sykehuset! Prøv å gjøre det du kan for å få tilbake litt av tilliten til systemet, uansett hva det er du må gjøre. Ikke vær redd for å be om ekstra oppfølging, omvisning, samtaler, hva det enn er du trenger for å føle deg tryggere - enten det blir vaginal fødsel eller ks.

 

Lykke til!!!!!!

[phatgrl]

Takk for svar.

Det er på poliklinikken for overvektige jeg får oppfølging og det er kun på Riksen jeg er. Jeg vil ikke føle meg bedre av samtaler eller omvisning. Jeg er forbanna på fødselslegen. Han sa at jeg ville bli overrasket over meg selv under en fødsel og at han hadde hørt alt jeg sa før. Han er mann og har ikke depresjon og angst. Han ville dytte på meg antidepressiva og sovepiller, men jeg sa NEI TAKK! Jeg får selvmordstanker og masse andre ubehagelige bivirkninger av sånne piller. Han trodde den enkle løsningen var medisinere meg. Det er ikke holdbart. Jeg er ikke redd for KS for det er en operasjon og tar kort tid. Jeg er redd alle menneskene som skal være rundt når jeg evt skulle født vaginalt. Jeg måtte ha hatt epidural og ville ikke hatt så god bevegelighet. Jeg er ikke god til å si hva jeg vil eller mener og tror de lett ville overkjørt meg. Er redd jeg ville ha gitt fullstendig opp. En vaginal fødsel er for meg utenkelig nå. Jeg vet at om den hadde blitt vanskelig så hadde jeg ikke klart å hente meg inn for nå er jeg langt nede. Gruer meg til møtet neste uke med overlegen, fødselslegen, JM og sosionom.

Kommer til å ta men artikkelen om aktiv styring av fødsel fra mammanett.

[Anonym bruker]

Ta med artikkelen, det var lurt! Tror du har helt rett i at du trenger et planlagt ks. Håper du får det! Masse lykke til!

[AO3]

Lykke til på samtalen! Det høres jo fint ut at sosionom skal være med på samtalen, det blir kanskje en ekstra støtte for deg? Noen som kjenner din situasjon utenom akkurat det med bare fødsel, og som er utenfor "fødselsboblen" på fødeavdelingen? Fortell gjerne hvordan det gikk etterpå!

 

Hvis du er *sikker* på at vaginal fødsel er *helt utenkelig*, må du være veldig klar på det under samtalen. Hvis du begynner å vakle og være usikker når de (evt) begynner å love deg diverse spesialavtaler hvis du går med på vaginal fødsel, vil det bli mye vanskeligere å få innvilget ks. Det kan også være greit å ha nedskrevet de viktigste grunnene til at du ønsker ks, i tilfelle du blir helt satt ut under samtalen. Det kan fort bli slik hvis det er flere leger/jordmødre "mot" deg, helt alene.

[xyzaa]

Lykke til med alt - enten det blir en løsning på samme sykehus eller ved bytte av sykehus.

 

Jeg synes det var kjempefrekt av legen å si at du kom til å bli overrasket over deg selv under en fødsel og at alt dette hadde han hørt før. Slike positive overraskelser gjelder slettes ikke for alle som føder. En betydelig andel av de som søker keisersnitt og/eller hjelp mot fødselsangst, er kvinner som har født før. Skal prøve å komme senere med noen linker som viser dette.

 

Sjokkerende at en legespesialist som jobber med fødsler, kjenner sin egen pasientgruppe så dårlig!

[Gravid ut juni]

Hei!

Når jeg leser innlegget ditt kjenner jeg meg veldig igjenn og har stor forståelse for deg og din situasjon. Har selv samme sykdom som deg og er dessverre hardt rammet. Jeg ble som barn utsatt for stygge seksuelle misbruk i mange år. Dette har ført til at jeg ikke er sterk nåk mentalt til å føde vaginalt. Jeg forklarte de på riksen om min situasjon, fortalte alt. Satt å skal som er blad( ifølge mannen min). De var så forståelsesfule. De sa at det beste for meg var keisersnitt. Etter at det ble bestemt nyter jeg hver eneste dag som gravid. Jeg vil anbefale deg å snakke med de en gang til. Vær helt ærlig om alt du tenjer, føler og har oppøevd. Det er selvsagt ikke lett. Det vet jeg selv av egen erfaring.

Ønsker deg alt det best og lykketil!!!

[phatgrl]

Takker for oppmuntrende innlegg. Jeg kommer til å ta denne fødselslegen på onsdag og vise han hvor skapet skal stå. Jeg er deprimert og har angst, men er samtidig lei av å bli overkjørt og tråkket på. Jeg har nok ikke opplevd misbruk( da har jeg fortrengt de). Er lei for at du har det Gravid ut Juni. Kjenner mange som desverre har blitt misbrukt og vet hvor lite hjelp de får i helsevesenet. Det er for jævlig. Så forstår deg godt. Jeg har ikke tenkt å la de tvinge meg til å føde vaginalt uansett. Selv om jeg ikke har opplevd misbruk så får jeg fulstendig angst ved tanken på at JM skal sjekke åpning osv. Har opplevd å få medisiner osv uten å få vite hva det er og hvorfor jeg får det. Jeg er desverre ikke så flink til å si fra og prøver alltid å være medgjørlig. Det gjør angsten og depresjonen verre. Jeg takler heller ikke stresset, evt tang/vakuum forløsning og evt haste KS.

Jeg er redd at om jeg skulle født vaginalt så ville jeg låst meg inne på en dass eller gjort det jeg har gjort en gang før. Jeg ble apatisk, svimte av og og klarte ikke kommunisere med noen. Det er ikke en ønskelig situasjon og det er realiteten jeg kommer til å møte om jeg ikke får planlagt KS. Dersom de etter å ha hørt hva jeg har å si fortsatt skal ha meg til å føde vaginalt så skal jeg ha det skriftlig. Jeg vil at de holdes ansvarlige for hva som skjer etterpå. Det er for enkelt for dem å si at dette klarer du og det er så naturlig å føde vanlig osv. De kan jo gå hjem når de er ferdige og slippe å tenke på meg. Jeg prøver å holde hodet over vannet og vil at dette skal bli en så god løsning at jeg har psyke nok til å klare oppgaven som mor etterpå. Reprasjonen av traumene som vil sitte igjen mange år etter en vag fødsel er mer kostbare og langt mer smertefulle enn KS. Og til fødselslegen som heller gir tabletter enn å lytte til folk kommer jeg til å si at han kanskje har valgt feil yrke.

[phatgrl]

Grunnen til at jeg ikke takler fingre oppi skjeden osv er en GU som var ille og vond, legen var sur og streng og jeg blødde endel etterpå. Så fikke jeg også høre av den samme legen hvor feit jeg var og at måtte slanke meg. Så nå er jeg redd for sånne ting også. Ja så er jeg feit, men jeg skader ingen andre enn meg selv. sukk

[xyzaa]

Hei -

Håper virkelig det går bra på onsdag.

Her er et par linker som viser at slettes ikke alle som har født, blir varme tilhengere av vanlig fødsel. Altså, stikk i strid med det som denne legen langt på vei har hevdet.

 

Her er en artikkel, som riktignok omtaler mest danske forhold:

http://www.tidsskriftet.no/?nyhe_id=10221

 

Her står det bl.a. "I rapporten som nylig ble offentliggjort, konkluderes det med at keisersnitt primært ønskes av flergangsfødende med en dårlig fødselsopplevelse bak seg. Hele 80 % av keisersnittene som foretas på indikasjon «eget ønske» gjelder kvinner som har født før. Det anbefales derfor at det gjøres en innsats for å sikre at kvinnenes første fødselsopplevelse blir så god som mulig."

 

Og en annen artikkel som viser at flergangsfødende utgjør en ikke ubetydelig andel av kvinner som søker keisersnitt:

http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1699712

[phatgrl]

Nå har jeg vært på møte med masse forskjellige folk. Det er ennå ikke bestemt KS, men legen sa at her tvinges ingen til å føde vag.

Etter å ha fortalt om at jeg kunne dø og masse andre foferdelige komplikasjoner så sa han at jeg må tenke på det. Vi skal avgjøre det neste uke og valget er mitt.

Jeg synes det er et tøft valg, men jeg vet samtidig at jeg er ikke sterk nok hverken fysisk eller psykisk så sjansen for et akutt KS er stor om jeg velger vag fødsel.

Jeg er redd for å bli apatisk eller gå inn i en fødselspsykose. alt i alt så synes jeg de ikke har nok kunnskap om fødselsangst/depresjoner osv ved fødeavd.

[silkeføre]

Ønsker deg masse lykke til! Jeg fødte mitt første barn på Riksen, og vil ingen andre steder i hele verden med nr 2. Endte med hastesnitt etter 17 timer. Følte meg helt trygg underveis, og ikke presset til noe som helst. Har hørt at du også nærmest kan avtale hvilken jordmor du skal ha med deg under fødselen, om du finner en du liker godt! Har god erfaring med Lise. Jeg er i tenkeboksen om å satse på vanlig fødsel eller ks, synes ikke noe alternativ er å foretrekke... men barnet må jo ut!!

[xyzaa]

Hei, og fortsatt lykke til.

Du nevnte at du synes det er et tøft valg.

Jeg vil gjerne trekke fram noe som andre har skrevet angående hvilket valg som gir størst fleksibilitet hvis man senere skulle ombestemme seg. Og jeg tror det er sant. Alt som jeg har erfart og sett, bekrefter det:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140950883

 

I første svar-innlegg i denne tråden står det nemlig:

"Hvis du føler det klar for vaginal fødsel, er det ikke verre enn at du sier det fra deg senere - enten fordi fødselen starter (og du føler deg komfortable med det) eller fordi du blir sikrere på at det er vag. fødsel du vil ha. Det er MYE lettere å si fra seg et keisersnitt du allerede har enn å få det innvilget når fødselen er i gang."

 

Dette er noe som jeg ikke var klar over da jeg fikk velge mellom keisersnitt og vaginal fødsel. Altså, jeg trodde at hvis jeg valgte et planlagt keisersnitt og de gjorde klar til det, så MÅTTE jeg jgennomføre det. Men dette er ikke tilfellet. Bl.a. fordi dette jo er en operasjon, og kommer derfor i en annen kategori enn en vaginal fødsel. Man blir ikke tvunget.

 

At planlagt keisersnitt er en operasjon, er også grunnen til at de er forpliktet til å informere om risikoene på samme måte som med andre operasjoner. Samme hvor ønskelig operasjonen er.

 

Som sagt, lykke til!

[Marsipanmor]

Jeg har lest innlegget ditt.. ser det er en stund siden, så jeg blir så nyskjerrig på hvordan det gikk??