Da er både påsken og rugingen over

[Cocco*med 2 små spirer*]

Etter en dramtisk posetiv test fredagen før påske, begynte jeg å akseptere at vi hadde klart å bli gravide. Siden jeg hadde blødniger testet jeg annenhver dag, og hver gang ble svaret: gravid. Men så kom langfredag, blødningene tiltok, og jeg kunne ikke komme meg rakst nok til et apotek på påskeaften for å kjøpe flere tester. Slo til med en digital test til og med, og jeg ble skuffet da det sto "ikke gravid" i displayaet Så en liten uke gikk vi rundt med troen på at det endelig hadde klaffet igjen, men så var det altså slutt.

Da er det bare å ringe sykehuset i morgen å si i fra. Og da blir det vel ikke noe forsøk på oss før etter sommerferien, hvis de fortsatt insisterer på 3 mnd. pause, da er vi jo rett før fellesferien "sukk".

Ja, ja, jeg får finne noe annet å tenke på i mellomtiden. Nå begynner "folk" å mase om det ikke er på tide med nr. 2 snart. "Arg" jeg trodde det skulle føles lettere og litt mindre frustrende på søsken forsøk, men det er fortsatt vondt å ikke kunne klare å lage barna våre på "naturmetoden"

Og det er tøft mens det står på. Men det å se inn i et par knall blå, snart 2 år gamle øyne hver dag, minner oss på at det er verdt det. Og det er den tanken jeg må avslutte hver dag med, ellers mister jeg troen og håpet...

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Sender deg en klem jeg...

[Nurket1 - prøver 2010]

Klem til deg...

Usj...

 

Men det er positivt at behandlingen virker. Du finne babyegget snart!