Bliver jeg aldri fedig med at ønske meg flere barn???

[Anonym bruker]

For 8 år siden tankte jeg at barn blev der nok ikke på meg! Hadde ingen mann/sambo og hadde set travelt med mange andre ting.

 

Traff så mannin min og vi blev hurtig enige om at barn ville vi gjerne ha:-)

Og harnu verdt så heldige og priviligerte at få tre barn på fire år:-) Minsten er nu et år og da site kom tenkte jeg at det var siste og tre en kjempe bra!

 

Men nu kjenner jeg at egetlig her jeg kanskje lyst på entil........ min mann får sjokk om jeg siger det til ham. Han synes at det er kjempe tøfft akkurat nu! Tenker dog at vi kan vente et til to år, men jeg er 41 nu og tiden går og energien avtager jo.

 

Hvordan er det med dere ??

Kjente i tydeligt at nu var det bare helt slutt ? Eller var det fornuften (og /eller mannen ) der sagde stopp?

Er faktisk bare så forvirret akkurat nu. De første måneder var det ingen problem at kvitte seg med brukte kler og babyutstyr der ikke var bruk for mere -så enkelt er det ikke lengere......

[magica fra tryll]

Kjenner meg igjen i din historie:) Jeg er 43 år, og har 5 barn. 3 store og 2 små. Minste er nå 1 år. Jeg var før han kom helt sikker på at det var siste! Men nå tenker jeg bare så ofte på at jeg ønsker en til. Mannen min kjenner også at vi har mer enn nok å henge fingrene i, men det hjelper liksom ikke hva "fornuften" sier..Jeg må også legge til at jeg hele veien har hatt veldig lett for å bli gravid, og ikke føler at "alderen tynger"..hehe Så av en eller annen sprø grunn sparer jeg babytinga på loftet og tenker at kanskje....? Men jeg synes man helt og fullt skal avgjøre med seg selv om når det er nok barn, og når man skal "gi seg". Kanskje det for noen av oss er riktig å la naturen avgjøre når det er slutt? Din følelse er jo riktig for deg. Lykke til!! -Kanskje vi snakkes innpå her om en stund???

[nr13imagen]

Tro det eller ei, men jeg kjenner meg så inderlig godt igjen jeg og. Venter " bare nr 13 " , men det er like stas nå som med førstemann. Så bare heng på ))

[shari_z]

Jeg har lurt på akkurat det samme, egentlig. Kommer det et tidspunkt der jeg tenker at "nå er jeg fornøyd. Nå ønsker jeg ikke flere barn." eller vil det alltid bli "jeg ønsker meg en til. Jeg føler jeg ikke er ferdig enda."? Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg noen dager ønsker meg en til, og andre dager tenker at, ja, jeg ønsker meg en til men er lykkelig over de 2 jeg har (har mistet en i dødfødsel, stakkars babyen min).

 

Jeg beholdt alt av babyklær og vogn, ja, ALT etter eldste. Hun var da 7 år da lillesøster kom til verden. Ønsket meg sterk en til, det gjorde mannen også og har igjen beholdt alt. Nå sier han ingenting, bare flirrer om jeg sier noe. Det var hans valg at vi har såpass mye aldersforskjell på de jentene vi har, ikke mitt.

 

Jeg vet ikke. Jeg er 40 år nå, og tror at hvis jeg aldri får et barn til, så vil jeg alltid føler at jeg har gått glipp av noe. Tror det vil for alltid ligge et savn der. For egentlig ønsket jeg meg minst 3 barn (og det har jeg forsåvidt fått), men helst mellom 4-6. Det har ikke forandret seg med årene, men nå er det ikke tid til det, og heller ikke har vi råd til så mange, men en til, det klarer vi.

 

Bra innlegg, HI. Fint å sette ord på hvordan man føler deg, og for min del, var det godt å vite at jeg ikke er alene i føle som jeg gjør.

[husfred66]

Takk for alle de skrevne ord, kjenner meg så altfor godt igjen. Ja jeg ønsker en til, men det er sannelig ikke enkelt med ja/nei følelsen. Tenker som så, er det meningen kommer en til og krysser fingrene på det!

Hadde vært kjekt å møtt noen med samme tanker!!

[maria isabell]

det spørsmålet har eg også eg er sikker på at eg alltid kommer til å savne et barn til...pga alder så skulle vi vel vert ferdig nå,men har forhandlet fram babylaging i 5 år til...(mannen er eldre enn meg og han vil ikke bli gammel pappa:)

 

syntes ikke 3-4 barn er spesiellt mangen barn, men klart er alle tett i alder og små virker det som mangen:)

 

med tanke på alderen din ville eg prøvd med en gang....det kan godt være at du kan få barn i 5-6 år til ,men slikt kan en ikke vite:)

 

 

[maria isabell]

ps: har nr 3 i magen nå

[Trultemor73]

Jeg har så vidt klart å presse ut barn nr. 3 og så tenker jeg alt på at jeg skulle ønsker vi en gang skal ha nr. 4. Men mannen min ønsket seg i utgangspunktet ingen barn, så han synes at to var mer en nok når jeg maste om nr. 3. Han har helt klart sagt stopp, så må nok ta til takke med 3 velskapte barn (2 jenter og 1 gutt).

 

Minstemann blir 1 uke i morgen, så nå skal jeg ihvertfall nyte babytiden. Snuse, kose og bare nyte nuet. Jeg blir 37 år i juni. Men jeg var slik både etter nr. 1 og nr. 2 at jeg bare drømte om en til. Så jeg viste vel denne gangen også, at det ville komme. Ei jeg jobber sammen med har 1 barn og hun ønsker seg ikke flere og ei annen har 2 barn og ønsker seg absolutt ikke flere. Hvorfor kunne ikke jeg også bare vært sånn???

 

Bra det er flere av oss, da er det nok ikke unormalt, he, he.