Sitter og mimrer litt for meg selv om den dagen jeg testet positivt... :) Hvordan reagerte dere?

[Gjest]

Jeg husker at jeg hadde så lite håp, følte på kroppen min at jeg visste at jeg ikke var gravid. Men tok meg også i å være glad fordi jeg ikke hadde hatt noen blødninger da, tror jeg var på rd 13. Jeg stod opp i 9-tiden, så tisset jeg i et beger og stakk testen oppi, og det ble ett blått kryss etter få sekunder. Jeg husker at jeg stod å ropte herregud! herregud! herregud! til testen og viftet med armene og hoppet, så begynte jeg å gråte. Jeg ringte til venninnen min, men klarte så vidt å prate, hun trodde noe var galt. Så skjerpet jeg meg skikkelig og sa "jeg har testet positivt!" Tror ikke jeg sa noe annet enn det og herregud i løpet av den samtalen... Samboeren min var på sjøen og midt i frivakt, så jeg ventet til kl 11 med å ringe han, han ble så glad ) Han trodde ikke helt på meg med det samme heller da Det er jo veldig uvirkelig når en endelig tester positivt etter mange år med venting og håp.

 

Min mor har mast etter barnebarn i mange, mange år (hun vet ikke at vi var slitere), så jeg gledde meg til å se reaksjonen hennes, tenkte at hun kom til å gå helt bananas! Så samme dag som jeg testet positivt dro jeg bort til henne, utrustet med kamera for å filme reaksjonen. Men det ble ikke noe sprø oppvisning, hun bare senket hodet og gråt stille lenge...

 

Hvordan reagerte dere på å få vite at dere var gravid, og hvordan reagerte de rundt dere på nyheten?

[Phoenix1]

Den dagen husker jeg ganske godt ja.

Det va på rugedag 15. Hadde egentlig tenkt å teste på dag 10 og på dag 12, men ombestemte meg begge gangene. Og da jeg kom til dag 14 så ble alt så fryktelig skummelt at jeg ikke turte å teste likevel. Da visste jeg jo at det va enten eller. Så da ville jeg heller vente litt til bare for å beholde den "det-kan-jo-hende"-følelsen...

 

Men så tidlig på morgenen på dag 15 bestemte jeg meg for å teste. Gikk ned på badet, fant fram testen og tisset i et prøveglass. Så satte jeg meg på gulvet og bare kikka på testen, på bruksanvisninga (som om jeg ikke kan den utenat....har jo lest den sikkert 100 ganger før..) og på uringlasset....og der satt jeg da...sikkert i nesten 1 time..va så nervøs...va flere ganger tenkt å bare tømme urinen ut igjen og utsette hele greia...men så tok jeg motet til meg og stakk pinnen oppi glasset...skalv sånn på hånda at jeg holdt på å riste ut all urinen... satte på toppen på testen og la den på gulvet. Følelsen jeg fikk da det blå krysset kom tilsyne i vinduet va helt ubeskrivelig...det føltes som jul, bursdag og 17. mai på en gang...som om hele himmelen falt i hodet på meg...At det går an å bli så berusende glad! Hoppa rundt på badegulvet mens tårene trillet. :)

 

Mannen holdt på med fjøsstellet enda så jeg sprang over tunet og inn i fjøset til han. Han så meg med en gang jeg kom inn. Helt rød i fjeset og øynene full av tårer. Han trodde jo først at det va noe alvorlig galt. Jeg klarte ikke å si noe det første minuttet. Bare gikk bort til han, la armene rundt han og klemte han før jeg klarte å hviske: "Jeg tror du ska bli pappa...." :)

[Gjest]

For en fin historie, Phoenix Jeg fikk helt tårer i øynene jeg Kjenner godt til det å bare bevare den "det-kan-jo-godt-hende-følelsen". Jeg hadde tenkt å teste før da, men utsatte det... Husker også at jeg våknet om morgenen to dager etter dette, jeg hadde hatt en veldig fin drøm og plutselig trodde jeg at alt om testen og alt var en drøm! Jeg føk på do og tok en test som heldig vis var positiv

Men gikk jo flere uker før jeg egentlig innså at jeg var gravid etter det

[Rose69]

Vi var på tur i utlandet. Jeg hadde sneket med meg noen billigstrips og klarte ikke vente m å teste (jeg som alltid har sagt at man skal vente til RD 14..hehe) .

RD 11 var det svakt, 12 og 13 litt sterkere.

RD 14 hjemmetest med CB-knallpositiv. Tok 2 for sikkerhetsskyld.

Da bar det rett for å sjekke HCG, og den steg fra 4700 RD 16,9900 RD 19 og 28 000 RD 23. Trodde det var tvillinger!

 

Etter ex-antall mislykkede forsøk var det visst ED som var løsningen her :-)

Mannen min var med hele tiden da jeg testet, og var nok like spent.Men vi ventet med å fortelle da vi var så redd for å miste igjen.Fortalte kun til søster og venninne.

 

CB-testen ligger fortsatt i nattbordskuffen..

 

Kanskje ikke verdens mest spennende historie...men her sitter jeg da-med et nurk som spreller i magen :-)