skuffa over besteforeldrene....

[Anonym bruker]

de er alle friske og spreke og bor ikke mer enn en drøy times kjøretur unna. I helgene er de bestandig opptatt, bortreist eller gjør ting med venner. De har så utrolig sjelden tid til å være sammen med barnebarnet sitt. En gang cirka hver 3.mnd har de tid, helst hvis en eller annen avtale er avlyst så de kan komme hit en tur i steden. Vi kunne kanskje dratt til dem oftere også, men det er ikke bare enkelt når de alltid er borte i helgene. Skal vi dra til dem etter jobb på en hverdag så har vi en liten som er trøtt og sliten før vi kommer fram og som dessuten sovner i bilen på vei hjem og kvikner til så det holder når vi kommer hjem.

Jeg hadde håpet at de kunne tatt seg litt tid nå i påsken (de har alle laaaang påskeferie) men neida, ingen av dem som var villige til å reise en dag senere eller hjem en dag før for å tilbringe EN dag med barnebarnet sitt. Føler at hun står helt nederst på prioriteringslista bestandig og det føles leit. Å tilbringe tid med henne er bare noe de gjør hvis ingenting annet skjer, været er dårlig og ingen andre er hjemme. Er skuffa og lei meg jeg, hvorfor kan de ikke ta seg litt tid til henne. Hun er jo verdens blideste og godeste unge å være sammen med!

[Anonym bruker]

Du har all min sympati. Her så bor besteforeldre mye lenger unna (65 og 100 mil), men de tar fryktelig skjelden kontakt. På de 6.5 årene vi har bodd sammen så har min mor vært på besøk her 2 ganger bortsett fra kanskje 3 ganger hvor hun bare hadde oss som en liten pit-stop på tur andre steder. hans foreldre har vært her 1(!!) gang på denne tiden. Jeg dro til min mor noen dager i påska pga min morfar ble 80 år, var der et par uker i sommer og var der 1.5 uke i jula. Satt med tanken på om vi skulle tatt en miniweekend i påska, men før jeg fikk snakka med mamma da ringte min mormor og fortalte at det var helt uaktuelt! Måtte jo tenke på min mor som faktisk skulle på besøk til henne og rett til hytta etterpå, min mor kunne ikke ha besøk av oss hele tiden, vi (min datter og jeg) sørga visst for at hun ikke hadde noe fri i det hele tatt i feriene og at det bare var synd på henne. (min mor har vært sykmeldt og arbeidsledig i flere år). Virker ikke som om at interessen er der for å bli kjent med oss og det smerter meg skikkelig ettersom dattern min på 2 går rundt og roper etter "mommo" og savner henne..

så du er ikke den eneste som er skuffet nei..

[Turbomamma<3<3<3]

Huff, jeg skjønner hva du mener. Vi har heldigvis to besteforeldrepar som vil se barna våre hvertfall en gang i uken, og blir det ikke det så blir det hvertfall mer uka etter! Men har et besteforeldrepar som er som det dere beskriver. Det er faren og stemora til samboeren min. Men de får bare seile sin sjø, vi har heldigvis flere!

Må være trist hvis alle er sånn, det er nesten så jeg ville tatt meg en prat med de.. Gi uttrykk for at det er trist for barnet deres.

[Anonym bruker]

Moren min er død og faren min er gift på nytt. Han er klar over at vi ikke har så mye kontakt, men han sier selv uoppfordret at han må velge mellom å forbli gift med kona eller flytte for seg selv og da kunne ha mer kontakt. Helt teit! Kona hans viser ingen interesse for sønnen min. For henne skal barn bare være til stede og ikke synes (ihvertfall når det gjelder sønnen min). Får ikke noe godt forhold til henne jeg. Synes også at hun håner meg, men det bryr jeg ikke meg om, bare registrerer hvordan hun er.

 

For meg er det helt uforståelig at faren ikke gjør noe for å se barnebarnet sitt mer. Vi er ikke så flinke til å invitere dem heller, så det er vel noe vår feil også. Han er mer sammen med datteren til kona si, og barnet deres.

 

I dette stadiet er sønnen min så glad i besteforeldrene på far siden. Spør etter dem, og han synes det er veldig stås når de er sammen.

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Det er så trist når det er slik! =(

 

Jeg er alene med barna, og vi har veldig liten familie.

For snart 1 1/2 år siden mistet jeg kontakten med min mor og hennes mann. Av ingen annen grunn enn at jeg nesten sluttet å ta kontakt og "alltid" komme innom når vi var i nærheten!

 

Min far har alltid synes det er så synd at barna har så lite kontakt med mormor, (for de er mormor og morfar til 4 stk, og de 2 andre er veldig viktige!!) men nå som vi har flyttet nærmere føler jeg han ikke strekker så masse lenger opp han heller. Etter at vi hadde bodd i den nye leiligheten i 2 uker, sa han at han ikke hadde sett så masse til oss..

 

Han har de 2 andre på overnatting 5-10 ganger i året (gjerne flere netter om gangen), mine er 5 og 2 1/2 og har ikke vært der alene enda.

 

 

[Anonym bruker]

Uff, så leit å høre. Vi har fantastiske besteforeldre på alle kanter, selv om min pappa har vært fraværende i flere perioder. Nå er han sammen med ei flott dame som gjerne vil se oss og barnebarnet ofte, og det får det selvsagt lov til

Mamma ringer og ser jenta vår ca. hver uke, det samme med svigers, mens pappa ser henne et par ganger i måneden. Og DET er jeg veldig fornøyd med, med tanke på hvor fraværende han var tidligere!