medisinsk abort. satt med morkaka i fanget på en bensinstasjon ;(

[Anonym bruker]

off.. dette var en litt små traumatisk opplevelse for meg.

var på sykehuset på tirsdag og fikk svelget en tablett. og i dag tok jeg da de 4 pillene som skulle opp i kjeden.

Tok det litt med ro den første timen.

 

på sykehuset snakket jeg med en en sykepleier og en annen sykepleier som tok den innvendige ul. Jeg fortalte de at jeg ikke var helt sikker op hbordan jeg ville gjøre dette. men ville velge medisinsk. men var veldig urolig for hva jeg kom til å se. for jeg ville ikke se noe embryo eller noe sånt. begge to forklarer meg at det er ikke noe å uroe seg for. enten kommer det sammen med blodet i bindet eller så faller det ned i do når jeg sitter der. jeg tenkte, okey, men da er det jo greit. da valgte jeg jo medisinsk.

 

i dag skulle jeg og min sønn på 8 mnd ned til mamma og familien og spise middag. vi skulle bare kjøre ett stykke først bort til broren min for å levere noen penger til han først. er vel en halvtimes kjøring hver vei.

 

vi møtte han på en bensinstasjon. Jeg kjente da vi kom frem at jeg begynte å blø.. og tenkte at det kom litt mye så det var vel best å gå inn på toalettet å skifte bind med en gang. men da jeg gikk ut av bilen, så fosset blodet nedover beina mine.. måtte da fortelle min mor hva jeg egentlig hadde gjort.. hadde i grunn ikke fortalt det til henne enda.

til tross for at buksa var helt gjennomvåt av blod så gikk jeg inn på bensinstasjon for å skifte. da jeg var på vei inn døra, kjente jeg noe veldig rart mellom beina. "dette kan da ikke være bindet som har krølla seg litt?" tenkte jeg.. fikk en veldig dårlig følelse. gikk inn på toalettet og satte meg på do. jeg bretta jo trusa ned til knærne, og DER sitter jeg med hele morkaka i trusa.. ble kjempeskremt. og jeg blødde som en gal. jeg tørket og vasket, tørket og vasket.. brukte opp hele rullen der inne.. til slutt sto jeg bare å blødde ut hele badet der.. ;( måtte til slutt låse opp døra å rope hjelp. jeg gråt så jeg klarte nesten ikke å prate tydelig. jeg ba damen som jobbet der om hjelp. ba henne løpe ut i bilen å henten mamma'n min,.

 

mamma kom inn og hjalp meg. gikk ut å kjøpte masse nytt dopapir.

gud som vi vasket og styret der inne. og stadig vekk så blødde jeg bare mer og mer.. og noe mere ekkelt kom ut av meg..

moren min måtte få broren min til å kjøre rundt på stedet å finne en butikk som var åpen for å kjøpe strømper til meg.

og etter mye tørking, så gikk mamma ut igjen for å høre om broren min hadde fått tak i dette. mens jeg satt igjen på do å blødde mere..

 

mens jeg ventet kunne jeg kjenne at jeg begynte å kaldsvette.. ble mere og mere svimmel.. og kjente at NÅ går jeg i gulvet snart. måtte til slutt bare stappe masse papir mellom beina og legge meg ned på det møkkete gulvet for jeg var sekunder unda ved å svime av..

Det eneste jeg tenkte på var egentlig en sykebil. kanskje jeg trengte en?.. :/

mamma banket på, og jeg fikk låst opp der jeg låg på gulvet.. men kjente da at jeg måtte kaste opp. hivde meg over doen og brakk meg masse.. kom nesten ingenting ut..(ikke så rart..har nesten ikke spist noen ting de siste dagene på grunn av kvalmen).

vi vakset og tørket litt til. til slutt så ga blødningen seg.. jeg holdt på svime av en gang til, og måtte bare legge meg ned på gulvet igjen..

da hadde broren min funnet strømper.. som moren min hadde tatt med inn på toalettet.

jeg satt på gulvet å prøvde og konsentrere meg om å puste ordentlig for ikke å svime av mens jeg samtidig prøvde å tre på meg penstrømpene mine.. med bind i.

buksa mi kunnne jeg ikke ha på meg igjen. den var helt gjennomvåt av blod. men jeg hadde ett sånt fint skjerf på meg, som jeg brukte som skjørt.. men som ikke dekket hele meg.. så tok å knyta jakka mi rundt livet også.

 

mamma og jeg hadde vært der inne i en hel time tilsammen. det var ingen god opplevelse. jeg unnskyldte meg til de to damene som jobbet der.. og de smilte av full forståelse og sa det ikke gjorde noe. (da jeg ropte på hjelp, fortalte jeg hvorfor jeg sto å blødde der inne, så de visste grunnen).

jeg fikk stablet meg inn i bilen igjen... skjelven. og siden jeg hadde blødd så mye, så hadde moren min tatt to bind å lagt de oppi en bleie til sønnen min så "bindet" ble større..og satt trygt og godt i bilen.

da kom smertene. kunne kjenne etter rier.. og tok meg den tabletten jeg hadde fått besked om å ta ved disse smertene.. ble skikkelig sløv og sovna halvveis i bilen.

 

vi fant ut at vi bare måtte utsette denne middagen. jeg var jo overhoder ikke i form til å dra noen steder. så jeg og mini ble kjørt hjem igjen til samboeren min.

jeg slokna med en gang jeg kom inn døra. samboeren min måtte ta ut mini i fra bilstolen sin, jeg hadde ikke krefter. jeg sov i 30 min omtrent før jeg kjente at blodet bare fosset igjen.

jeg løp inn på do meg et håndkle mellom beina, og nok en gang blod på gulvet..

og da kjente jeg en ny klump falt ut av meg.. jeg hylte ut av skrekk.. gråt igjen.. var det enda en morkake eller hva var dette? hadde bare litt av den kommet ut sist, og resten da? eller var kanskje to der inne?

kjente jeg bare ble tristere og tristere..

fikk tørket meg og tatt på meg rene klær igjen. nytt bind, oppi en bleie.. det var egentlig ganske bra. ikke det at jeg har på meg en bleie sånn som en bleie skal sitte på en rumpe. neida, den ble brettet ut og satt på som ett bind.. så bare ut som ett stort bind

 

så nå sitter jeg her og prøver å slappe av.. kommer ikke over hele situasjonen som har skjedd i dag. hadde jeg visst at jeg kanskje kom til å sitte med morkaka i fanget omtrent, så hadde jeg ikke gjort dette..

syns det var en STOR feil av sykehuset og ikke opplyse om noe sånt.

 

dette var min opplevelse. miulig jeg går ut med historien mim til media.. anonymt selvfølgelig. nettopp på grunn av manglende info fra dette sykehuset. og pluss at dette sykehuset har så mye dritt på seg nå, så folk begynner å reagere..

dette har gått veldig psykisk inn på meg.. vet ikke helt om jeg kommer til å komme over dette her..

en ting er sikkert... ALDRI mere abort på meg.

 

vi hadde en veldig god grunn, eller mange grunner til å vente denne gangen..

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

jeg har hatt en helt lik opplevelse som deg!

 

jeg var gravid, og kommet forbi disse skumle 12 ukene. i uke 13 begynte jeg å blø, og kom inn til UL. der viste det seg at fosteret hadde vært dødt siden uke 7! så jeg måtte ta medisinsk abort (disse pillene for å få det ut).

 

jeg sa klart og tydelig ifra at jeg var redd for dette, og om jeg ikke kunne få utskrapning. legen sa at jeg kom bare til å blø litt, mye vann og noen klumper. skulle ringe om det var noe!!!

 

dagen kom da jeg turde å ta disse tablettene, jeg tok de klokken 10 om kvelden. klokken 3 om natten kom smertene, og jeg begynte å blø litt. gikk på do og der kom det en del blod, men gikk helt greit. så kom det enda mer og jeg trodde at da var jeg ferdig! så jeg la meg. klokken halv 5 våknet jeg av at jeg "badet" i blod i sengen! løp da ned på doen igjen og blødde som aldri før. MYE klumper og blodet virkelig fosset ut av meg. smertene var forferdelige, og jeg satt der i nærmere en time. da kjente jeg virkelig at det var rier jeg hadde. min datter (18 mnd da) låg inne hos min mor. vi var på besøk der slik at hun kunne ta seg av jenten vår når jeg skulle ta disse tablettene, min samboer var på jobb i nordsjøen...

 

jeg blødde så mye at jeg besvimte, våknet på badegulvet litt etterpå (var blod overalt), jeg var så kvalm at jeg ikke klarte å reise meg. helt forferdelig

der ble jeg liggende til min mor kom en stund etterpå. hun sa jeg måtte reise meg opp å låse opp døren så hun kunne hjelpe meg. det hadde jeg IKKE lyst til , så jeg klarte å tørke opp mesteparten av blodet før jeg krøp ut av badet. reiste jeg meg opp så besvimte jeg.

hun hjalp meg opp i sengen, og sa jeg skulle sove litt. men det var umulig for riene ble så kraftige at jeg skrek i smerter!!!

tok masse smertestillende, og da jeg hadde hatt disse riene i 9 timer ringte jeg legen , og sa jeg hadde det helt forferdelig og forklarte hva som hadde skjedd. da sa hun at jeg måtte ringe sykehuset om ikke det var stanset innen en time.

 

ca. 30 min etter denne samtalen gikk jeg på do, og en SKIKKELIG stor "ball" kom ut! den var steinhard og i det samme den var ute stoppet riene. jeg vet enda ikke hva dette kunne være (det var kommet ut lange blod-oppsamlinger på ca. 10 cm flere ganger) og det var ikke slik. måtte til legen å ta blodprøver etterpå, og hadde en blodprosent på nesten 7. vet ikke hva som er normalt, men hun sa det var veldig lavt.

 

det var en SKIKKELIG forferdelig opplevelse, og jeg er skikkelig sinna fordi det var ikke slik legen sa dte kom til å bli i det hele tatt....

jeg er gravid igjen i uke 20, og er glad det gikk bra denne gangen <3

 

så vi har hatt det likt da, men jeg tror ikke det er noe å gå til media for det er jo "normalt".

men helt forferdelig selvfølgelig!

[Anonym bruker]

uff, så forferdelig trist å høre..

ja jeg vet det ikke er noen grunn til å gå til media..

men syns ytterst at de bør opplyse oss om at dette faktisk kan skje.

spesielt når vi er redde fra før av og forklarer at vi ikke vil se noe, og blir opplyst om at det bare kommer til bli som en vanlig mens, bare litt mere blod og litt klumper i blodet.

og så skjer noe så fryktelig som dette..dette er da ett forferdelig minne vi må bære resten av våres liv.

jeg som ante fred og ingen fare..så skjer dette.

og ikke bare det, men siden jeg var 7 uker+3dager, så kunne jeg ha valgt om jeg ville gjøre dette medisinsk eller kirurgisk. og

hun jeg snakket med oppfordra meg til å gjøre dette medi. for syntes det var unødvendig å legge meg inn å ta av en sengeplass da det ikke var nødvendig. jeg stolte på det hun fortalte meg. noe jeg ikke skulle ha gjort.

pluss en annen ting. jeg hadde med svigerinnen min dit. og da de skulle ta den ul for å finne ut hvor langt på vei jeg var, så lot de svigerinnen min få se på skjermen. ingen pasienter som tar abort får lov til å se embryoet som snart skal ha sine siste dagers ende.. og syns det da burde være helt åpenlyst å ikke la pårørende se heller.

hun forklarte jo da til meg hva hun så.. noe som gjorde hele situasjonen enda værre..

 

og dette sykehuset har masse klager på seg nå. og en liten en til skal de få. skal ikke gå ut i media med dette, men har sendt en klage til sykehuset, helsetilsynet og pasientombudet.

bare så de "hører" meg, og kan neste gang gi ut denne info'n til den neste jenta som kanskje må ta en abort. man burde være psykisk forberett på dette.

[Anonym bruker]

Dere vet vel at morkaken ikke eksisterer enda de første ukene av en graviditet? Det er bare noe som kalles plommesekken der de første tolv ukene ble jeg fortalt på tidlig UL i uke 13 når jeg gikk gravid første gang.

 

Det som kommer ut under en abort er altså ikke noen morkake i allefall.

[Anonym bruker]

okey.. plommesekk.. det var ekstremt uhyggelig!! jeg har enda ikke kommet over den episoden der. har sendt inn klage til sykehuset, og de tok meg på alvor. de syntes det var bra at jeg sa i fra.. og det blir en liten sak ut av det..

har ikke tenkt å saksøke noen her altså.. men noen ganger så må man si fra..

jeg hadde nå heller fårestilt meg at det skulle ligne mere på SA jeg hadde en gang for ett par år siden. men det var nå ei sånn..

den plommesekken var innmari stor, og det var ett sjokk for meg da den kom ut bokstavelig talt hel.

sendte også en klage til pasientombudet. og de ble også glad for å få vite det, og ville ta med seg historien min videre i arbeidet

[Anonym bruker]

Her er det masse som ikke stemmer LilleToa... Du får IKKE reise hjem om du tar medisinsk abort etter uke 9, da må du være på sykehuset slik at de kan følge med i tilfellet det må utskrapning til... Tipper heller at du hadde en prov. abort tidligere om det andre du skrev er sant...

 

Hilsen en med to uke 13 aborter....

[Anonym bruker]

Trist at du opplevde det slik.

 

Jeg fikk beskjed om å ta pillene kl 0800 om morningen sammen med smertestillende. Fikk beskjed om å ha folk rundt meg den dagen og at blødningene ville være av varierende art. Det ble gitt klar beskjed om at smertene ville være store. Bil var uaktuelt å kjøre grunnet de sterke medikamentene som ble gitt.Sykepleier ringte meg kl 1200 for å høre hvordan det gikk.

 

Selvsagt vil det komme noe ut av kroppen din, du går trossalt gjennom en provosert abort....

 

Sykehuset ga meg en god støtte og var ærlig gjennom hele prosessen.

Det gjorde at jeg følte meg trygg.