Tenker dere noen gang på at dere frarøver deres barn en forelder?

[Anonym bruker]

Bare undrer.

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Kjære deg, Anonym.

 

Dette er noe jeg tenker på HVER dag.

 

Jeg har brukte flere år på å tenke gjennom hva jeg gikk til og hva jeg har bestemt meg for å gjøre. Først i et forhold til en mann som ikke ønsket flere barn og mente hans burde være nok for meg. Siden gjennom de 9 månedene jeg var enslig fra bruddet til jeg satte igang prosessen.

 

Jeg tror alle kvinnene som er her inne har nøye tenkt gjennom dette. Vi vet det vil komme identitetskriser og spørsmål. Hvordan den enkelte vil løse dette blir jo individuelt. For min del vil jeg være åpen og ærlig fra dag én. Men - jeg har valgt anonym donor. Å velge en åpen som barnet kan treffe én gang etter fylte 18 år er for meg å skape et feilaktig bilde av en farsfigur som faktisk ikke er der. Dette er gitt meg som en gave fra en snill mann som ønsket å hjelpe andre med å få barn, etter at han selv opplevde hvilken glede det var å bli far. Dette er historien barnet vil få - og som jeg har skrevet fra donor selv.

 

På sikt håper jeg å møte en mann å dele hverdager med. Jeg hadde bare ikke tid eller lyst til å lete etter en avlshingst for formålet...det blir feil fokus og urettferdig for mannen. I tillegg hadde jeg - og har vel ennå et snev av - en dyp kjærlighetssorg overfor han jeg måtte gå ifra - og innse at faktisk ikke elsket meg høyt nok til å gi meg et barn.

 

Jeg vet at det jeg gjør er kontroversielt og selv om jeg har massiv støtte blant familie og venner, er det også noen som er imot. Det er greit. Jeg kan akseptere deres kristne livssyn og at i deres familiebilde burde mor og far vært sammen om å lage barnet. Tro meg - jeg skulle gjerne hatt det slik også.... Men - det ble bare ikke slik for meg. Ikke denne gangen, og snart renner tiden ut....

 

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Ups - litt feilaktig formulert den ene setningen der....

 

Jeg har et brev fra donor til meg om at dette er noe han gjør for å hjelpe andre. Det var ikke en historie jeg hadde diktet opp selv altså

 

Skjønner at andre kan synes dette er egoistisk, men står inne for mitt valg 100%

[Anonym bruker]

Gud, det var godt å lese innlegget ditt, sunshinebaby70. Det hjalp at det er flere av oss der ute. Og til deg som lurer. Tror du ikke det er dette vi tenker mest på alle sammen. Men jeg kan fortelle deg en masse historier om den berømte kjernefamilien som er mye verre lesing enn du noen gang kan forestille deg, så jeg tror ikke det er det perfekte bestandig. Langt derifra.

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Jeg synes nesten det er litt ignorant å komme med et slikt spørsmål. Om det er noen som har tenkt gjennom det spørsmålet så er det vel vi... !!

 

Du kan lese mine tanker her:

 

http://donormamma.blogg.no/1269166066_donor.html

[LilleMø73]

Jeg er så enig med Sunshine. Er det noe vi har tenkt nøye igjennom, så det dette. Det er dessverre ikke alle forunt å ha en mann å få barn med, og at noen som ikke er enige med oss i måten vi gjør det på stiller spørsmålstegn på om vi er gjennomtenkte i dette, og i tillegg er anonyme, blir for meg bare trist.

Verden er ikke sort/hvit vet du, anonym.

[vbn246]

Det er vel gjennomtenkt her også- på godt og vondt. Tror vel de flest av oss ville hatt et A4 liv, hvis vi kunne velge på øverste hylle.

 

Hilsen nybakt tvillingmamma, som sender donor mange varme tanker til dagen!!

 

 

[veivalg]

Signerer dere andre jenter. Jeg lurer på hvilket svar du egentlig er ute etter her inne, Anonym, når du slenger ut et slikt spørsmål på dette forumet. Det er ganske provoserende å høre om man har tenkt gjennom dette. Ta en titt på nicket mitt, så er det vel ganske innlysende at dette ikke er et plutselig innfall. Det handler om å ta et grep om livet når ting ikke ble slik en alltid har trodd det skulle bli.

[IVF-mammaer *venter nr.2og3*]

Nei.

[Barnedrøm]

Må bare stemme i deres kloke tanker og veivalg vi alle har tatt. Er det noen som har tenkt igjennom dette så er det oss. Og nydelig beskrivelse av hva du vil fortelle ditt barn Sunshine!

 

Og hvor mange kjerneA4 familier "sliter" til skade for mangt ett barn. Det går ikke å sette disse familieformene opp mot hverandre. Det er både kvalitet og mindre kvaliteter ved begge.

 

Riktig God Påske til alle de kloke kvinnene her inne :-)

[snuffe]

Formuleringen av spørsmålet tilsier at jeg slett ikke tror du "bare undrer," og jeg er dessuten uenig i premissene. Mitt barn har to foreldre. Hvor mange har dine?

[lillebie på`n igjen]

Min sønn har 2 mammaer som elsker han høyere enn alt i verden.

 

Vi har drømt om han hele livet

og ventet mange år til han endelig kom til verden.

 

 

 

Det må vel være det beste utgangspunktet et barn kan få - Kjærlighet

 

og noen som elsket deg før du ble født.

 

 

[Anonym bruker]

Gener styrer det meste. Og alle vil tilbake til røttene. En eller annen gang i livet. Det må være utrolig vondt at ens egen biologiske mor ha vært den som bevisst har valgt bort muligheten til å vite om halve arvematerialet sitt. Hvem ligner jeg på? Fysisk og psykisk, er det grunnleggende elementære spørsmålet man stiller seg. Et livslangt savn vil selvfølgelig være der. Ikke lur dere selv.

[vbn246]

Hei Anonym.

 

Vil bare vise at jeg har lest det siste du skrev, og ønske at fargene engang kommer inn i ditt liv. Livet blir såå mye bedre å leve med muligheter/åpenhet..ikke begrensninger/dømming- prøv=)

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel heller mødre som velger bort en biologisk far til barnet som stenger muligheter for noen. En mulighet for et menneske å få vite noe om hele sitt opphav. Jeg er tilhenger av alle typer familiekonstellasjoner-mer åpen enn de fleste. Men. Jeg er dypt rystet over at man velger en anonym donor til sitt barn. Det er ikke uproblematisk for banet, særlig på sikt. Face it.

[Sofia 40]

Jeg synes du kan stå frem som den du er "anonym". istedet for å spre gift på dette flotte og reflekterte forumet - som du tydeligvis ikke har noe å gjøre på. Jeg støtter alt som er skrevet av dere andre over -reflekterte innlegg!

 

En annen tråd på bim har blitt nesten ødelagt av en lignende gift ( vi som er over 35 år og prøver å få barn) - der har all aktivittet nå stoppet opp. Noen mennesker har det så vanskelig med seg selv at de bruker energien sin på å forsure andres liv - foreslår at "anonym" lar oss her være i fred, og bruker kreftene på sitt eget liv. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Når deres fremtidige barn sliter med livene sine i det norske helsevesenet, må sånne som meg buke kreftene på deres barn. Reflekterte er dere ikke. Hadde dere vært det hadde dere forstått hvilken utfordring dere gir deres faderløse små. Lykke til. Jeg tror ikke at deres voksne barn vil være superfornøyd med den avgjørelsen dere forsvarer ganske så krampeaktig.

[Ugla er mamma!]

Og det viktigste som ble sagt her er vel at DU TROR... Og at sånne som deg må bruke krefter på våre barn? Hva forholder du deg til når du argumenterer slik? Ingen forskning jeg har sett/lest indikerer på noen som helst måte at donobarn i større grad lider av hverken fysiske eller psykiske plager som en tredje part burde behandle. Problemene ligger vel kanskje heller hos de mennesker mener så sterkt om andres liv at det kan være til belastning for ett barn, ikke hos barnet selv.

 

Burde rødhårete mennesker ikke få barn, fordi barnet kan risikere å bli mobbet. Eller burde menneskene rundt barnet lære seg å akseptere barnet med sin unikhet? Burde donorbarn ikke bli født, eller burde sånne som deg lære at med å "angripe" barnets foreldre (om de skulle være en eller to) gjør dere livet vanskeligere for ett barn å møte?

 

Snakk med dem først du, donorbarna, de som har vært ønsket siden lenge før de ble født, de har en egen stemme. Selv om de kanskje er lei av å forsvare at de i det hele tatt er til? En ting er sikkert, de vil aldri tvile på at de var ønsket, og kjempet for. Ingen av disse barna vil tro at de var hendelige uhell.

 

Og sett deg også grundig inn i livene og tankene til de som tar avgjørelser om å få donorbarn. Kan det tenkes at man har et noe unyansert syn på dette når man ikke står i situasjonen selv? Eller ikke har vært nær noen som har tatt et slikt valg.

 

Jeg har aldri i min fartstid her opplevd noen som ikke har reflektert nøye over sine valg. Og gjennom en god samtale (istedet for angrep) kunne du kanskje oppleve å få møte en del av disse refleksjonene.

 

Men jeg tror nok desverre det ikke er noe poeng for meg å argumentere. For du virker å ha tatt din avgjørelse på det grunnlaget du har. Så får jeg bare håpe at "våre" barn slipper å måtte forholde seg til mennesker som mener de ikke har livets rett.

[Anonym bruker]

Hva tror dere som velger en ANONYM donor til sine barn at dere har valgt bort? En liten filleting, en bagatell? Halvparten av barnets arvemateriale er ukjent. Dramatisk spør du meg. Dere kan ikke bagatellisere dette. Sædcellen består av mye mer enn det dere narrer dere selv til å mene det er. Hvorfor i all verden ikke få en kjent donor? Kanskje det gjemmer seg et lite snev av kontrollfanatisme her også. Greit å ikke ha et ansikt bak utløsningen?

[GeneralSpringSkalle]

hei hei.

 

Titter innom fra første trimester.

Jeg tenker overhodet ikke sånn at man har valgt bort en forelder. Jeg skulle ønske alle fikk de barna de ønsket seg på den måten de drømte om. Men:

 

Dere skjenker et barn livet.

 

Jeg har selv en far jeg ikke kjenner. Han valgte meg bort da jeg var veldig liten. Men jeg har hatt et godt liv, med en fantastisk mor.

Ønsker dere alt godt jenter!

 

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Så hyggelig at du tittet innom "made in sofa". Takk for gode ord - og for at du deler din erfaring med oss.

[lillebie på`n igjen]

bare føye til noen fler tanker her jeg.

 

Anonym:

 

Kanskje du heller skal fokusere og bruke energien din på de barna som faktisk lider å har det vondt? De som feks blir slått av foreldrene sine, barn som har foreldre som drikker eller ruser seg, de barna som virkelig trenger at en voksen stiller opp for seg.

Kanskje du vil få det litt bedre med deg selv- og utrette noe bra med energien din ? Istedet for å ta deg tid til å logge deg inn på en nettside - og irritere deg over de som velger å få barn med donorer - som kommer til å ha det helt fint her i livet.

 

Si meg - er du i mot adopsjon også? Hvor barnet ikke har noe kjent biologisk opphav? Burde ikke disse barna ha esistert i din verden heller?

 

Bruk påska til å tenke over hva holdningene du sitter med vil gjøre med dine egne barn i fremtiden - når mammaen hans/hennes har som hobby å sitte hjemme på nettet å spre kvalme om andre barn. Og jeg håper for barna dine, at de blir hetrofile , gifte og fruktbare - om ikke vil de jammen meg slite med seg selv i fremtiden!

 

 

[liesje]

Det er lenge siden jeg har skrevet på BIM, men dette innlegget fikk meg ut av dvalen.

 

Jeg har prøvd å bli gravid og få barn alene i 3 1/2 år nå, men desverre enda ikke lykkes.

 

Da jeg startet prossessen tenkte jeg mye på at barnet ikke ville få en far og søkte og leste en del studier ( amerikanerne er gode her) Det er ikke nødvendigvis sammenheng med det å ikke vite sitt genetiske opphav og å få problemer med identitet. Noen får problemer, for andre er det helt uproblematisk. Det å være åpen til barnet om hvordan det er blitt til er viktig, hemeligheter skaper problemer.

Vi må som alle andre foreldre hjelpe barnet der det er. Jeg leste den gang også en nettside (i nederland) som en mor og sønn hadde laget for å finne hans biologiske far, det var ut fra det barnets behov. Så ja jeg er klar over at det kan bli vanskelig, men jeg står for mitt valg.

 

Nå er jeg igang med eggdonasjon, da vil ingenting av mitt barns genetiske opphav være kjent for meg eller han/hun. Og hvis det blir vanskelig for barnet når det kommer i puberteten så skal jeg hjelpe det jeg kan. Min jobb blir å være en god mor og lære og hjelpe barnet med å takle livet og det er jeg og mine medsøstre her veldig forberedt og klare for.

 

 

 

 

[Sofia 40]

Jeg tror ingen her har noe imot å diskutere denne problemstillingen på en skikkelig og moden måte. Alle som har tatt et valg om å bruke donor -det være seg åpen eller anonym ( ved IVF-behandling kan man ikke velge åpen i det hele tatt i Danmark) har gått mange runder med seg selv og tenkt nøye gjennom valget. Hvis du "anonym" hadde gått frem litt anereldes, ved å våre åpen med hvem du er og si litt om bakgrunnen for din interessere for temaet hadde nok mange her vært villige til å diskutere med deg. Som du fremstår nå, virker det bare som du har en forutinntatt fientlig holdning uten egentlig å undersøke åpent og argumentere på en voksen måte - da blir det vanskelig med en god dialog.

 

For et par uker siden ble denne problemstillingen diskutert i "Debatten" på NRK 1; En åpen, reflektert og ivaretagende debatt med meningsbærerere fra alle kantert - den ligger på nett-tv - denne måten å føre en samtale på er å anbefale:-)

[odelay]

Hvor rart det enn kan høres, har det kommet noe godt ut av innleggene til ”anonym”. Det er ikke kjekt å lese den slags, men han/hun representerer jo holdninger som allerede finnes der ute. Det som derimot har vært fint er å lese hvordan det går an å møte holdningene med hevet hode. Her har det vært skrevet mye klokt og reflektert. Tusen takk, jenter!