Tar dere mannens etternavn?

[Håpet ble virkelighet!]

Er bare litt nysgjerrig! Hadde vel trodd for et par år siden at jeg skulle beholde mitt eget navn når jeg har rukket å fylle 35 år før jeg gifter meg. Men nå er jeg ikke sikker, er jo koselig å ha samme navn da særlig når det forhåpentligvis kommer barn inn i bildet i år også... Beholder mitt mellomnavn som er uvanlig i Norge uansett!

 

Tror nok min kommende mann også ønsker at jeg tar hans navn selv om han sier det er opp til meg selv

[sol2002]

Jeg skal ta hans etternavn etter at vi har giftet oss, vi har allerede 2 barn sammen som har begge navnene, så nå har vi snart alle samme etternavn :-)

[Lille my ;)]

Jepp Jeg tar hans etternavn. Vi har 2 barn som også har hans etternavn, så da blir familien komplett..hehe Men jeg beholder mitt gamle som mellomnavn.

[Anonym bruker]

Jeg beholder også mitt etternavn som mellom navn å tar mannen sitt til slutt. Jeg beholder mitt navn fordi det er ett sjeldent navn i Norge, tror vi bare er ca 60 stk som har det. (å ja jeg er 100 % av norsk opprinnelse) Vårt etternavn stammer fra en gårdsplass i sørnorge som desverre ikke ligger i familien lenger, ikke at dette hadde noe me saken å gjøre )

[Anonym bruker]

Jeg tar mannens etternavn om vi gifter oss. Selv har jeg ett av norges vanligste -sen navn, og kvitter meg mer enn gjerne med det )

[Studine mevik]

jeg tar mannens etternavn. Han har et veldig uvanlig navn og jeg har to etternavn som er rimelig vanlig. Har aldri hatt noen intensjoner om å beholde mitt navn når jeg gifter meg heller

[Gjøkeredet③]

Jeg kommer også til å ta mannen sitt etternavn når vi gifter oss.

Sønnen vår har allerede det etternavnet, og nummer 2 som kommer om noen uker får også fars etternavn.

Selv har jeg vokst opp med 2 etternavn, og syntes det har vært litt "stress" på den måten det kan være det liksom, så jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å beholde noen av dem.

Gleder meg til vi alle mann alle har samme etternavn:o)

[LHHR]

Jeg beholder mitt eget navn. Hadde kanskje skiftet navn hvis jeg hadde giftet meg 20 år gammel. Men nå har jeg hatt mitt eget navn i snart 40. Dessuten skifter jeg ikke til et -sen navn. Vårt barn har mitt etternavn og far sitt til mellomnavn.

[Anonym bruker]

Da mannen min heter Hansen, og mitt navn er langt mer sjelden, valgte jeg å beholde mitt etternavn. Ungene har mitt etternavn som mellomnavn og Hansen som etternavn.

[Anonym bruker]

Når vi gifter oss til høsten tar vi begge mitt etternavn som mellomnavn og min manns etternavn......

Grei ordning synes no jeg da :-)

[Anonym bruker]

Vi har brukt mange år på å avgjøre dette, men jeg skal ta hans navn, og det setter han stor pris på. Og nå har han bestemt seg for å ta mitt navn også, slik at alle medlemmene av den lille familien vår heter det samme.

[Anonym bruker]

Kunne ikke falle meg inn å ta min manns etternavn! I kompromissets navn har jeg foreslått at vi begge har begges etternavn, og på den måten lager et nytt et. Altså et bindestreksetternavn. Men det har ikke han lyst til, og det er greit for meg. Barnet vil få begge etternavn, hans som mellomnavn eller som første navn i bindestreksetternavnet. Skjønner de som har veldig vanlige navn som ønsker å ta mannens navn dersom det er mer sjelden, men hvis kvinnen har et mer sjeldent navn synes jeg det er naturlig at mannen tar kvinnens etternavn. Men det er meg da, sikkert mange som ikke er enig med meg...

[Anonym bruker]

håp 2010? Jeg har det akkurat som deg. Jeg har rukket å bli 35 når vi gifter oss og føler det plutselig litt rart å ta navnet hans når jeg er 35 år og har levd med dette navnet så lenge...

Men, så har vi et felles barn da som har både mitt og hans etternavn. Han vil også veldig gjerne at jeg skal ha hans navn.

 

Så da tenker jeg, hva betyr mest? At jeg beholder mitt navn fordi jeg er vant til det, eller at jeg tar hans navn noe som betyr en del for han?

Jeg tror det kanskje blir til at jeg tar hans navn... Føles det veldig feil etter hvert så går det an å skifte tilbake

[SPI]

Jeg beholder mitt navn og min samboer tar mitt

[linda90]

Jeg beholdt mitt etternavn, og føyde til min mann sitt navn...

Giftet meg som 18åring..

Varierer nok litt fra hvilken alder du gifter deg i..

[Anonym bruker]

Jeg nekter å ta mannen min sitt etternavn og han er kjempesint for dette. Jeg har tilbydd ham at vi begge tar begges navn og lager et felles for oss, men dette synes han er uaktuellt. Det at han er så gammeldags og jeg er en forkjemper for likestilling gjør at situasjonen er meget vanskelig, men det er tross alt mitt navn det er snakk om å endre og dermed føler jeg at jeg har siste ordet.

 

Han påstår at hele familien hans og alle hans venner er sjokkert og aldri har hørt om noe slikt og at han er kjempesåret og føler seg lurt.. jeg er sjokkert over at noe slikt skal bety så mye. Vi var 12 uker gravid i går og skulle ut å feire, men isteden smalt bomben akkurat da om hans misnøye med denne saken.. så nå sitter jeg alene i ei venninnes leilighet, for han er i et grusomt humør så hjemme vil jeg ikke være.

 

Så etternavn kan være et ømtålelig tema! Hilsen ei med et etternavn hun er meget stolt av og ikke har tenkt å gi opp for en manns skyld.

[Snupp72]

Eg tok min mann`s navn då vi gifta oss. Vi har eit barn og ho fekk pappa sitt navn. Eg hadde eit sjeldent navn men valgte kun min mann sitt pga at det blei for langt og tungt med begge. Så har vi samme navn alle tre ( snart 4)

 

Min mann blei veldig gla for mitt valg

[Anonym bruker]

Nei, jeg kommer aldri til å ta mannens etternavn. Jeg har et veldig sjeldent navn som jeg aldri skal bytte bort. Mitt barn har mitt etternavn da det er mest sjeldent. Hans som mellomnavn.

 

Vi lever tross alt i 2010. Ingen trenger å ta mannens etternavn hvis man ikke vil selv!!! Hva er det for noe tull!! Hadde jeg hatt et senn-navn så ville jeg vurdert å bytte hvis mannen min hadde hatt et finere navn. Men ikke nå for jeg har et så nydelig etternavn.

 

De mennene som ikke godtar dette er ikke noe å ha.

 

Obs: Til deg som kranglet så mye om dette, dårlig tegn. Men ikke gi deg. Ditt navn, han kan ikke bestemme over det.

 

Min fremtidige mann skal godta dette og være stolt av meg som kvinne som et selvstendig individ. Alle som er høyt utdannet beholder sitt eget etternavn, det er helt vanlig i 2010. De som er lavere utdannet bytter ofte til mannens etternavn. Kommer an på hvilken omgangskrets du går i. Men ingen regel uten unntak.

 

Hilsen lege, der svært få bytter til mannens etternavn.

[LittLykkelig]

Synes det er fullstendig tåpelig av deg å trekke fram utdanning her! "Hilsen lege, der svært få bytter til mannens etternavn". Så vi andre som ønsker våre menns etternavn er mindre utdannet? Har høyere utdanning jeg også, og ønsker min manns etternavn. Veldig bastant utsagn, synes folk skal få gjøre akkurat som de vil. Er for så vidt enig i at menn må godta at vi ønsker vårt eget etternavn, men det er vel så viktig at kvinner godtar at andre kvinner tar sin manns navn.

 

Jeg for min del føler jeg kan være et fullstendig selvstendig (godt utdannet hvis det er viktig for deg) individ selv om jeg har min manns etternavn. Så jenter, det viktigste er at vi gjør slik vi selv føler for!

[Maewin]

Jeg giftet meg i fjor og jeg har enda ikke tatt ektemannen min sitt etternavn. Jeg har på en måte lyst til det, men samtidig er det en dyr afære for en stakkars student. Dessuten er han amerikansk og etternavnet hans høres ikke helt bra ut. Jeg vil alltid beholde min mors etternavn som mellomnavn iallefall, og når vi får barn skal de iallefall ha mitt, men jeg har lyst til å ta hans navn for å dele det med ham og familien hans..

[Anonym bruker]

Vi har begge relativt sjeldne etternavn, så jeg tar hans navn etter mitt.

Syns det er koselig å hete det samme som mannen og barna mine

 

[Anonym bruker]

Jeg har et familienavn som det er kun vår familie som har i Norge, men jeg har to brødre som bærer navnet videre.

Min samboer har også et navn som ikke er veldig vanlig, og det fungerer mye bedre internasjonalt enn hva mitt familienavn gjør, derfor har vi bestemt at barna våre skal kun ta hans etternavn.

Dersom vi gifter oss en dag, så beholder jeg navnet mitt som mellomnavn, men tar hans navn som etternavn. Det vil si at jeg faktisk kommer til å hete noe annet enn barna mine frem til eventuelt bryllup, men det syns jeg ikke spiller noen rolle, - de er jo jentene mine uansett ;o)

[Anonym bruker]

Hei Alicia 82.

 

Ingen regel uten unntak, skrev jeg. Men det er faktisk sånn jeg skriver, at de som har en høy utdannelse ofte beholder sitt eget navn og ikke bytter til mannens. Du kan selvfølgelig være et selvstendig og høyt utdannet individ for det:) Jeg skrev bare hvordan det er i 2010.

 

Se deg selv rundt hvem som bytter og hvem som ikke. Se på stortingsrepresentantene, kvinnene har sitt eget etternavn. Det med å ta mannens etternavn er gammeldags:) Man bør selvfølgelige velge det navnet som er finest. Hadde absolutt byttet hvis jeg hadde en sen-navn, uansett hvor gammel jeg var når jeg giftet meg. Men jeg bytter ikke til et sen-navn.

 

Hilsen lege.

[Anonym bruker]

Halloisen..

No blir jeg paff!!!!!

Og litt "skuffet" over min legekollega :-(

Jeg er også lege,men som innlegg over sier,det har Ikke noe med

yrke/utdannelse å gjøre hvilket etternavn en tar.

Jeg giftet meg som 36 åring og tok min mann`s etternavn.

(og til deg "lege" han er BONDE)

 

 

[Anonym bruker]

nei virkeligingen regel uten unnatk

 

i min omgangskrets som består stort sett av høyt utdannede er det virkelig ikke slik som du fremstiller det.

mange kvinner velger å ta sin manns etternavn uansett hvilket yrke de har. Så hvordan det er i Din verden i 2010 kan jeg ikke snakke for men i den verdenen de fleste andre lever i er dette helt normalt.

 

jeg synest dessuten synd på alle barn som blir hetende eks fornavn fornavn etternavn-etternavn bare for å tekkes foreldre...

 

se deg selv rundt å se hvem som ikke gjør det .. tror dette må være et fenomen i Oslo Vest....

 

Stortingsrepresentanter... ikke alltid de er så fryktelig høyt utdannet....

 

huff