Så ufattelig sliten!! (Kira: føler med deg, og stå på!)

[alvesnuppa <3]

Jeg føler meg så utslitt, deprimert og innimellom motløs. Jeg leste nettopp Kira sitt innlegg, og føler meg ofte som henne! Mislykket og at jeg har "mistet" meg selv. Jeg elsker jenta vår, ingen må tro noe annet, men jeg er ufattelig sliten og lei noen ganger. Føler også ofte at jeg ikke er nokk for henne. Hun ler og smiler lett til andre, mens her må jeg jobbe hardt for å få henne til å le. Er hun ikke gla i meg? Jeg kunne skrevet i lange baner om hva jeg tenker, opplever og føler, men jeg orker desverre bare rett og slett ikke...

 

Nå har det seg slik at jeg sover ekstremt dårlig, og når jeg først våkner, bruker jeg gjerne 2 timer på å sovne igjen. Det hender jeg prøver å sove litt på dagtid, men vet da at jeg vil få enda større problemer med å sovne til kvelden igjen. Grunnen er usikker, men jeg jobber med saken om å finne ut hvorfor.

 

Jenta vår på 6 mnd tar hverken flaske eller tut-kopp, så hun er fullstendig avhengig av meg. Jeg har innfridd meg med at det er slik, og det er greit. Men nå har hun begynt å våkne enda flere ganger på natten for mat samenlignet med tidligere, og det resutlerer i enda mindre søvn for min del. Jeg mener jeg vet hun ikke har behov for mere mat, da hun får 2 måltider med fast føde på dagen i tillegg til puppen, og hun har fin vektoppgang. Desuten er det også nesten bare sutter under amminga. Hun suttrer og klager før utdrivningsrefleksen slår til, når melken begynner å komme seinere, mens vi bytter pupp, og når det begynner å bli tomt. Forferdelig slitsomt!

 

I natt holdt hun det gående i 2 timer, hvor hun vekslet mellom gråt og sutter, og jeg og pappaen vekslet oss imellom å trøste. Vi fikk etterhevrt roet henne ned ved å rugge vogna, men hun våknet (om hun i det heletatt hadde sovnet) etter 5 min. Da tok jeg henne over i min seng og ammet henne. Men skal det da bli en "uvane" å spise hver gang hun våkner på natta? Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre! Ta oss i nakkeskinnet og holde ut til hun sovner igjen, eller gi etter?

 

Håper noen ser problemet mitt, og har noen råd, idéer eller meninger å komme med.

[abella]

Noen synes det er greit å samsove og amme ofte på natta, andre synes det blir for slitsomt i lengden fordi de ikke får sove selv. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke orker evigvarende nattevåk. Du har allerede gjort en kjempegod jobb for jenta di i 6 måneder. Det er viktig at du tar vare på deg selv slik at du ikke blir deprimert, det er ikke bra verken for deg eller babyen din!

 

Siden du er så sliten som du skriver ville jeg hatt et fast opplegg for mat på natta slik at jenta di vet hva hun kan forholde seg til. Det vil forhåpentligvis redusere oppvåkningene på sikt. Du skriver ikke hvor ofte du gir pupp på dagtid, men dersom du ikke allerede gjør det, ville jeg gitt henne 4-5 pupperunder på dagtid. Hvis hun spiser to fulle porsjoner med fast føde i tillegg, vil jeg tro hun greier seg med ett nattmåltid før du legger deg og ett i løpet av natta siden hun legger fint på seg. Hvis dere har faste tider for nattmat pleier det ofte å føre til mindre oppvåkninger for babyen.

 

Et annet alternativ er selvfølgelig å introdusere mer fast føde på dagtid og så nattavvende. Men husk at hvis hun er vant til å få mye mat på natta må du ikke nattavvende for brått, da vil hun være både sulten og tørst når hun våkner. Du kan evt gi henne vann når du nattavvender.

 

Hvis du er så sliten at du føler du er helt i kjelleren synes jeg du burde ta kontakt med helsestasjonen og få råd derfra. Ikke gi deg før du har fått god hjelp, det er deres plikt å hjelpe!

 

Når du får sove litt mer kommer forhåpentligvis også humøret tilbake. Hvis ikke synes jeg du skulle snakke med noen (igjen; spør på helsestasjonen). Det går an å få 'fødselsdepresjon' lenge etter fødselen.

[MathildeC]

Jeg leste ikke det andre svaret ditt her, men ville bare si at vi har opplevd mye av det du skriver, både med jente nr 1 og nr 2 (nr 2 er nå nettopp blitt 6 mnd). Våkner hver 3. time om natten, og jeg ammer henne da selv om jeg er usikker på om hun er sulten. Hun går godt opp i vekt, men hver ammestund er veldig kort, så har forsåvidt lurt på om hun får i seg nok hver gang.

Vi er vel ikke oppe i to fulle måltider med fast føde men har introdusert en del grøt nå.

 

Det jeg ville si er at jeg kjenner igjen det du skriver om søvnløshet. Spesielt med nr 1 hadde jeg det sånn, og jeg fikk faktisk en liten depresjon som følge av det. Måtte til slutt be mannen om hjelp (jeg sov på et annet rom så jeg fikk være helt i fred - men måtte jo inn og amme da). Når jeg våknet om natten, kunne jeg ligge våken nesten helt til neste amming. Helt forferdelig.

 

Etterhvert gikk det over, men det var slik i mange måneder (ikke hver natt). Med barn nr 2 nå, så har jeg hatt tilløp til det samme, og perioder med dårlig søvn. I tillegg er utdrivningsrefleksen min så sein, så babyen blir utrolig sint og frustert før melken kommer.. og vekker både mann og storesøster.

 

Jeg fikk utdrivningsrefleks på spray og bruker den til tider der jeg vet det blir et problem (når det har gått mindre enn 3 timer siden sist amming). Det morsomme er at denne sprayen (kunstig fremstilt oxytocin) også er søvndyssende, så nå sover jeg mye bedre som et resultat av den sprayen :-).

 

Dette ble langt. Uansett, grunnen til at JEG ble liggende våken var stress, rett og slett. For mange tanker som kvernet rundt.

 

Prøv å slappe mer av, og be om hjelp om natten. Ta ammingene, men la mannen passe på ellers, så du VET at du får fred og ro til å sove. Det hjalp i alle fall for meg.

[Tigerpote]

Jeg vil gi deg det samme rådet som jeg gav til kira! Les hva jeg skrev der. Jeg grudde meg til å prøve metoden, men det gikk over all forventning. Ikke behøver jeg å være så "streng" heller, jeg kan fint stryke på henne og kose med henne (som egentlig er "forbudt" med denne metoden), og hun sovner. Barn har godt av rutiner og grensesetting, det gjør dem trygge. Nå vet hun at det er natt når det er natt, og om natten sover man! Både foreldre og barn får det bedre av å sove, helst i egen seng, om natta! Lykke til:)

[alvesnuppa <3]

Tusen takk for svar jenter! Det er godt bare å få skrevet ned det man går å føler og lurer på. Man behøver ikke alltid å få konkrete svar, selv om det hadde vært det enkleste , men bare det at noe leser og bryr seg, og gidder å bruke tid på å skrive tilbake.

 

Personlig liker jeg ikke å inrømme at jeg kjører litt på felgen av og til, og kanskje på randen til depresjon. Jeg er vant med å klare meg selv, og det å håndtere problemer så og si på egen hånd. Samboer og far til jenta mi er veldig flink til å stille opp. Men han også blir sliten, da han også jobber 100% skiftarbeid ved siden av.

 

Hun sover forresten på eget rom, i egen seng...

 

På tirsdag skal jeg bestille meg time til legen, få tatt noen blodprøver for å sjekke verdier (ligger i slekta å ha lav verdi av B12), og fikse en resept på den nesesprayen, som ble nevnt. Har hørt snakk om den tidligere, og utdrivningsrefleksen kan være rimelig treig innimellom. Og om den også virker søvndyssende, så er det absolutt verd å prøve!

 

Snuppa vår har forresten i 2 netter nå, sovet sammenhengende gjennom natten, fra kl 1830. Det tror jeg gjorde underverker for henne! For oss også, for den del

[Gjest Kira06]

Huff, det er nesten verre å høre om andre som føler det slik! Men på en annen måte godt å vite at man ikke er alene.

 

Først og fremst må jeg få si at det høres ut som om du gjør en veldig god jobb med datteren din. Tenk hvor mye tid og krefter du bruker på henne, og dette kommer du til å få igjen for senere. Du gir henne et fantastisk grunnlag:)

 

Jeg har ikke så fryktelig mange råd å komme med, men kan fortelle at vi har gjort noen grep som gjør hverdagen vår mye enklere nå. Ja, det har faktisk blitt 100 ganger bedre de siste ukene, enda jeg aldri trodde det kom til å skje. Dette er forandringene vi har gjort:

- først og fremst har jeg satt opp en dagsplan. Dvs at jeg har faste tider på både mat og legging. Noen ganger er det vanskelig å følge planen, men forsøker så godt vi kan. Dette gjør at dagen blir mer forutsigbar for den vesle frøkna, og hun er lettere å roe.

- for det andre har vi innført en regel om at hun ikke sover etter kl 16 på dagtid. Slik at hun er skikkelig trøtt når kvelden kommer.

- og for det tredje har vi blitt veldig konsekvente når det kommer til kvelden. Når vi legger henne, så vet hun nå at hun ikke kommer ut av soverommet, uansett hvor mye hun gråter. Vi tar henne selvfølgelig opp hvis det blir hysterisk gråting over lang tid, men da forblir vi på soverommet. I tillegg forventer vi ikke at hun skal sovne med en gang. Hun får en bamse med seg i sengen, og kan gjerne ligge og leke med den en time om hun ønsker.

 

I tillegg har vi innført 3 måltider med fast føde (grøt morgen og kveld + grønnsaker og banan midt på dagen). Etter at vi gjorde dette har hun-kryss i taket-sovet natten igjennom åtte dager i strekk. To måltider hjalp ingenting på nattesøvnen, men det tredje gjorde susen.

 

Håper du får en god natt i natt, og vit at vi er flere som føler oss både slitne og mislykket. Men heldigvis har man gode dager innimellom, og det er disse vi overlever på

 

Mange gode klemmer til deg fra meg

[Tigerpote]

Så herlig at ting går bedre, kira! Her går det også så mye mye bedre etter at vi fikk på plass gode rutiner, og er konsekvente. Når det er natt, er det natt. Lykke til hi, kom med en oppdatering da.

[alvesnuppa <3]

Tusen takk Kira. Jeg håper inderlig at hun får et godt grunnlag, og jeg gjør alt jeg kan i allefall!

 

Det hørtes veldig lurt ut å lage en slik dagsplan. Vi har ikke så veldig faste rutiner/klokkeslett på ting, annet enn at hun legger seg ca kl 1900. Kanskje vi også skal innføre noe sånt. Men det skal nå sies at de siste dagene/nettene, etter jeg skrev dette innlegget, har vært ganske så mye bedre enn tidligere.

 

Du skriver at dere har innført et ekstra måtlid, og at det hjalp veldig. Her har vi faktisk måttett kutte ned til kunn ett. Vi har gitt henne middag + fruktmos og grøt på kvelden i ca 2 uker, men det resulterte i at hun nesten ikke spiste noe grøt. Vi var vel aldri i nærheten av en full porsjon i utgansgpunktet. Så kanskje vi skal vente litt til før vi introduserer inn flere måltider med fast føde.

 

Det er som du skriver, at det er godt å vite det er flere rundt omkring som har det mye likt som en selv. Og når man er sliten og trøtt, blir kanskje ellers så små problemer, så mye verre enn det de egentlig burde vært! Jeg lever lenge på de gode dagene i allefall, så får vi håpe det ordner seg for oss om ikke så alt for lenge. Men holde ut, det skal jeg. For hun er jo selvfølgelig verdens skjønneste og den mest elskverdige lille skapning jeg har!

 

Mange gode klemmer tilbake, og håper de "-kryss i taket- åtte dagene i strekk", har blitt til flere!