8 år med prøving =(

[Lady-alice]

hei jenter.

har vært inne på assistert befruktning til nå..så sitter jeg her og leser og tenker som så at jeg kanskje finner litt mere trøst her inne??!!

 

Jeg og mannen min har prøvd i 8 år nå,flere år med pergo, enkel og dobbel,og nå blir det 1 1/2 år med IVF. Har lagt bak oss 2 ferskeforsøk og to frys.er nå inne ved målstreken med vårt 3 ferskforsøk...er på rugedag 13 i dag(det er 16 dager siden eggutak og 14 dager siden egginnsett)

Testet en billigstrimmel i dag og den var blendahvit=(

Jeg har ALDIR hatt postitiv test gjennom disse årene...så jeg vet jo ikke om jeg noen gang kan bli gravid.

Føler at det er min feil at vi aldri blir gravid...

først så trodde jeg /vi at det sto på mannen min pga at han hadde litt dårlige svømmere..

men etter at jeg var gjennom Lap her for et par år siden så fikk jeg beskjed om at jeg hadde en tubarfaktor,det vi da si at jeg har sammenvoksninger rundt egglederne mine,de er blitt krøllete pga dette så da blir det vanskelig for et befruktet egg å ta seg gjennom...eller for et egg i det hele tatt....tror det tilogmed er vanskelig for sæden å svømme der=(

har ikke fått så mye mer forklaring rundt det,...men ettersom vi begge hadde en minus hver ,så ble dette en stor minus tilsammen som utgjør at vi ikke blir gravid på egenhånd!!!

Så den saken er grei...

MEN ,vi blir jo ikke gravid ved hjelp av IVF heller....hva er det som skjer???

blir så sliten jeg ..hadde et stort håp denne gangen ,ettersom jeg fikk satt tilbake 2 ferske egg(fine 4delte) pluss at jeg går på albyle og crinone...men neida...her er det bare negativt=(

 

er så lei meg!!!

 

en ting til...fikk en meld i dag om at en venninde av meg skal ha firllinger...ja jeg skrev rett 4 barn!!!!

Føler at verden er litt urettferig akkurat nå!!!!!

[Gjest utålmodige]

Huff, jeg får så vondt av deg! Jeg syns vi har ventet lenge, og vi har bare ventet 3 år.

Skjønner at du er veldig lei deg!

Det er vanskelig å glede seg over andres graviditeter når man sliter sånn selv.

Var ikke så mye fornuftig jeg kunne komme med, men sender deg mange gode tanker og håper at dere får oppfylt drømmen deres snart

 

 

[Lady-alice]

Tusen takk=)

 

joda...det er vondt å vente 3 år oxo..ønsker man seg barn så ønsker man seg barn---

Begynner å bli mer og mer vant at det er stille her hjemme etter alle disse årene=( det er vel sånn det blir etter mange mange år med ønsking og venting og prøving og sliting..ja i det hele tatt...nesten utdannet i å føle på hvordan det er å være barnløse...

Og som du skriver..nei det er ikke lett i det hele tatt å glede seg over andres graviditeter...selv om jeg er veldig glad for vært et par som klarer det..for jeg unner INGEN den følelsen,lengselen og skuffelsen jeg og min mann har!!

 

Tusen takk for gode tanker.og sender mange tilbake.

og håper og ønsker det beste for dere oxo!!

 

=)klemmer

[Ella78 m/ A&M]

Kjære deg,

jeg beundrer utholdenheten din. Åtte år er lenge!! Det tok oss 2,5 år å bli gravide selv, ble gravid etter røntgen hsg, og nå har vi forsøkt på nr 2 i 20 mndr. Jeg skjønner det blir bare blåbær...

 

Det er vel ikke så mye å si til trøst, som du ikke allerede har hørt 1000 ganger før. Vel, en liten frase kan jeg vel komme med: Det fins alltid håp! Man hører jo stadig om noen det endelig lykkes for... Men jeg skjønner du blir sliten av denne ventinga....

 

Hvorfor skjer det aldri for dere?! Urettferdig! Og kanskje er det bare tilfeldigheter som gjør det.

 

Hm, jeg vet ikke hva jeg skal skrive, jeg bare gir deg en trøsteklem! En stoooooor trøsteklem!!!!

[Lady-alice]

hei

 

tusen takk for omtanke=)

 

I dag har jeg en veldig tung dag...jeg hadde jo et bitte lite håp om at på rugedag 14 (som er i dag) så ville det kanskje være positivt...men neida..

har testet 3 tester i dag--og alle negativ=(

åååå blir så lei meg!

 

Forstår at det ikke er lett å komme med de riktige ordene for de som ikke er oppi samme perioden..men bare det at du/folk bryr seg betyr mer enn mange fine ord.

 

Godt å høre at dere lyktes til slutt ..håper på at det ikke tar for lang tid før nr 2 kommer da=)

 

Masse lykke til.

og takk igjen for omtanken jenter=)

 

klem fra utmatta,tåretomme meg......

[to snart tre]

Hei Lady-Alice.

 

Ville bare sende deg en trøstende klem og si at jeg tror jeg forstår hvordan du har det - føler det veldig likt selv:=)

Vi har holdt på i snart 5,5 år og aldri opplevd en positiv test. Så ingen barn, og ikke engang en ekstra etterlengtet strek på alle de testene jeg har tatt gjennom mange år.

Vår historier er at vi forsøkte selv i like over 4 år, var sikker på å klare det selv. Men så var ALL tålmodighet brukt opp og vi kom inn under prøverør. Ingen feil med meg (litt ukontrollerte el bare, men de lar seg lett kontrollere av medisiner) og litt redusert kvalitet fra mannen min (men ikke avskrekkende). Men vi får det ikke til - selv om vi burde fått det til, og ikke minst med litt hjelp. Kvalitet på eggene og befruktningen har vært topp, og håpet har alltid vært fullstendig tilstede fra leger og oss ved hvert innsett.

Nå har vi hatt 2 fersk + 2 frys - alle like negative. Siste forsøk (frys) var delt seg så mange ganger at det holdt på å "sprekke" og håpet steg, men like blendahvit test 14 dager etter (testet for 1,5 uke siden).

Så da går vi løs på 3.og siste offentlige forsøk i mai/juni, og tanken på at jeg kanskje ikke lykkes i det offentlig er så skremmende at jeg mange ganger ikke får sove om kvelden. Venner av oss "popper barn som popcorn" og gjerne 1-2-3 på rekke og rad. Unner virkelig alle å få barn, men må jo innrømme at misunnelsen er der for de som lykkes etter et par mn prøving og jeg syntes livet til tider er litt urettferdig i denne prosessen.....

 

Så jeg tror jeg kjenner litt til hvordan du har det, og vet så altfor godt hvor trist den neg testen er når man aldri har opplevd positiv test, og sender deg derfor den STØRSTE trøsteklemmen som finnes:=)

 

 

[Lady-alice]

hei to snart tre

 

ja da forstår du nok hvordan jeg har det...og det er ikke lett...

her sitter jeg da..og feller enda flere tårer når du skriver ...for jeg unner INGEN denne følelsen,lengselsen,negative testene og alle de mnd som bare flyr av vei og blir til år etter år....

 

Nei huff dette er ikke lett...det kan jeg skrive under på!

 

Håper virkelig med HELE hjerte mitt at du og din mann kommer til å lykkes på det tredje forsøket.

 

Selv har vi (forhåpentligvis) 2 frys igjen i det offentlige..åå som jeg virkelig ønsker at vi skal lykkes på en av dem...men akkurat er all håp ute..

 

Har begynt å kikke litt på private klinikker..her i norge i danmark og i sverige..men vet ikke helt hva vi vil gå for.

så koster det jo så masse penger oxo..må jo innrømme,selv om ikke et barn kan måles med penger ,men at det merkes i lommeboka at man er slitere....

opphold,medisiner,kjøring/reising...ja you name it..

Vi har en tøff periode forann oss hvis det ikke lykkes med de fryseeggene vi har igjen=(

 

Tusen takk for den gode stooore størsteklemmen..og gir deg en tilbake..

 

 

[Lady-alice]

hei to snart tre

 

ja da forstår du nok hvordan jeg har det...og det er ikke lett...

her sitter jeg da..og feller enda flere tårer når du skriver ...for jeg unner INGEN denne følelsen,lengselsen,negative testene og alle de mnd som bare flyr av vei og blir til år etter år....

 

Nei huff dette er ikke lett...det kan jeg skrive under på!

 

Håper virkelig med HELE hjerte mitt at du og din mann kommer til å lykkes på det tredje forsøket.

 

Selv har vi (forhåpentligvis) 2 frys igjen i det offentlige..åå som jeg virkelig ønsker at vi skal lykkes på en av dem...men akkurat er all håp ute..

 

Lykke til

 

Har begynt å kikke litt på private klinikker..her i norge i danmark og i sverige..men vet ikke helt hva vi vil gå for.

så koster det jo så masse penger oxo..må jo innrømme,selv om ikke et barn kan måles med penger ,men at det merkes i lommeboka at man er slitere....

opphold,medisiner,kjøring/reising...ja you name it..

Vi har en tøff periode forann oss hvis det ikke lykkes med de fryseeggene vi har igjen=(

 

Tusen takk for den gode stooore størsteklemmen..og gir deg en tilbake..

 

 

[Vår tur? ♥desembergutt 11♥]

Hei Lady-alice!

 

Ble ordentlig lei meg når jeg så dere ikke lyktes på dette forsøket. Hadde virkelig troen denne gangen!

Har selv vært gjennom 2 fersk og et frys, samt ett avbrutt forsøk. Ingen dans på roser dette... Akkurat hatt et forsøk som ble avbrutt nå rett før påske pga dårlig befruktning. Var virkelig et slag i trynet. Hadde vel egentlig ikke tenkt tanken engang. Ikke hatt noen problemer med det tidligere.. Men i og med det ble ett avbrutt forsøk får vi heldigvis en ny sjanse.. Vi prøver å se det positive i det, men vært et par tøffe uker. I tillegg endte jeg på legevakten på lørdag med kraftig urinveisinfeksjon... blæh... Vi får håpe vi alle har brukt opp uflaksen vår, og at det snart blir vår tur!! Hos oss er det også mannen som er "problemet". Dårlige svømmere... Men man begynner jo å lure. Har selv hatt lap. Det eneste de fant var noen gamle endo forandringer, men det hadde vist ingen betydning. Men inne på ass. befruktning leser man jo om de som trenger både 6, 7 og 8 forsøk, så det gjelder å ikke gi seg. Men det er like tøft hver gang. Og sorgen er stor. Er så enig i det du skriver. Man ønsker ikke sin verste fiende å oppleve det vi opplever når det kommer til barnløshet. Men det er vondt og vanskelig å se hvor lettvint det er for noen, og ikke minst med hvilken selvfølge de tar det. Men, vi skal komme dit vi også!!! Den dagen vi blir mammaer blir det med den største ydmykhet. Vi kommer til å bli verdens beste mammaer!!

 

Mange mange go' klemmer til deg!

[to snart tre]

Hei igjen.

 

Ja det er ikkefor pingler dette her, det er slitsomt og utrolig tøft å gå igjennom. Skriver under på det flere sier her: dette unner jeg ingen å oppleve nei!

Syntes det er så trist, for jeg har alltid sett for meg meg et par barn, og nå har jeg nesten mistet troen på å få i det hele tatt et barn.

Og enig med det Vår tur skriver; mange som prøver 8-10 forsøk, men det krever jo noe av oss også å klare det. Skjønner godt hva du mener Lady-Alice om at det koster i det private. Blir jo fort 100 000,- for 3-pakk med forsøk inkl medisiner. Og det er jo ikke noe man sparer opp på 1-2-3 dessverre:=). Dette kan ikke måles i penger, men det kan på en måte måles i hvor tungt det er psykisk og hvor lenge man klarer å holde på med dette. Selv er jeg fortsatt overasket over at jeg til tider takler dette så dårlig, har alltid vært en super poitiv sjel som ser muligheter i det meste. Men i dette så har jeg "klappet helt sammen" i perioder og vet ikke om jeg orker å være sosial i perioder (pga alle har så mye barnesnakk eller kul på magen).

Det rare er at jeg ALLTID unner de som har forsøkt litt å få det til med å bli gravide, da blir jeg såå glad på deres vegne. Men når de som "åh vips jeg slutta med prevensjon, oj der var jeg vist gravid på første forsøk"- venner og bekjente syntes jeg er såå utrolig tøft å glede meg på deres vegne. Mest pga at tankene om "skla jeg aldri oppleve en positiv test og et barn selv" kommer for fullt i de situasjonene.

Innerst i hjertet mitt er jeg sikker på å klare det en dag, det gjelder bare å finne frem til den følelsen når testen blinker blendahvitt mot deg på testdagen - og DET er ikke lett, nei....

Ønsker dere alle utrolig lykke til, håper jeg leser her inne eller på ass befr at dere lykkes. Da kan jeg love at jeg vil sitte med et stort smil i ansiktet mitt:=)

 

Gode klemmer til dere alle:=)