Syntes synd på barn som ikke får gå i bhg og som trenger det

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at noen må ha barna hjemme av ulike årsaker og respekterer det. Det jeg ikke forstår er at foreldre som har barn som helt klart hadde hatt behov for barnehage ikke sender dem i barnehage. Jeg mener store barn på 2-3+. De barna jeg mener hadde hatt behov for barnehage er barn med slappe foreldre (bare inne og aldri med andre barn osv), barn som er langt tilbake i utvikling, barn som ikke kan leke med andre barn og søker mest voksenkontakt, barn med flere språk eller kun annet språk enn norsk, barn som ikke er snille med andre barn, aggressive barn osv.

[Anonym bruker]

Jepp... Vet om ett tilfelle der dette er meget tydelig. De har yngste barnet hjemme fordi de ikke har råd til bhg, og mora jobber ikke.. De er aldri ute. Mora sier hun ikke liker vinteren, så da får ungen pent være inne.. Plus at hun sitter på nettet 18 timer i døgnet, så barnet får ingen stimuli annet enn tv. Jeg synes det burde være barnehageplikt fra 2 års alder.

[Ranveig R]

Barnehageplikt er vel LITT drøyt kanskje. Det er mange som er fullt i stand til å ta seg av sine eigne barn lenger enn til 2 år, eg er ein av dei. Men eg er opptatt av at ungane skal få leike med andre, og har gått ein del i open bhg. Eldste begynte i vanleg bhg ein mnd før han fylte 4 (40%, aukte til 60% etter eit halvt år), lille skal begynne til hausten (60%, 2 år og 9 mnd).

 

Men det er klart, det fins tilfeller der sjølv små barn har det bedre i bhg enn heime, og forhåpentlegvis blir dei fleste slike tilfelle fanga opp av helsestasjonen, så dei kan få veiledning...

 

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes også at barnehageplikt blir feil for det er mange barn som har det fint med å være hjemme og ikke trenger å begynne i barnehage så tidlig. Men det er viktig å fange opp de barna som ikke har et stimulerende og utviklende miljø hjemme.

Jeg valgte å ha datteren min hjemme et år ekstra og hvis vi hadde hatt muligheten økonomisk så hadde jeg helst ønsket å vente til hun ble 3 år for så å sende henne 50-60% i bhg.

Men uansett så hadde hun det veldig bra hjemme til var 2 år. Vi gikk i åpen barnehage og var også mye sammen med både barselgruppa og venner med jevngamle barn. Gikk på babysvømming og koste oss mye med å være ute og leke hver dag. Det siste halvåret var jeg dessuten "dagmamma" for bestevennen hennes 3 dager i uka. Hun begynte i barnehagen 2 år gammel og var da et sosialt, trygt barn som var flink språklig og motorisk, lekte godt med de andre og trivdes i barnehagen fra første stund.

[Anonym bruker]

Helsesøster griper forhåpentligvis inn dersom foreldrene svikter på den måten. Da kommer barnevernet inn i bildet og av og til skjer det at barn må begynne i bhg fordi barnevernet sier det.

[yeah:)]

Barnehageplikt er kanskje ikke noen løsning i denne saken. Dette er jo snakk om barneverns tilfeller. Kan jo ikke ha barnehageplikt generelt for alle pga disse tilfellene. Det må bli en ordning mellom barnevernet og barnehagen og disse foreldrene.

 

Må nesten trekke litt på smilebånden da jeg leste den ene setningen her inne: "Det er mange som klarer å ta seg av barna sine til de er fult 2 år eller mer."

Hallo!!!ALLE bør jo klare å ta seg av barna sine hele deres levetid (eller altså, til de blir voksne). Barnehagen bruker de fleste fordi i dagens samfunn må jobbe, både mor og far. Det er ikke det at barna MÅ gå i barnehage!!At de må gå der pga av utvikling, stimuli, sosialisering osv. Ja, de får dette med å gå i barnehage...men det er jo ikke sånn at de som ikke går i barnehage( og har oppegående foreldre) ikke får dette, ikke utvikler seg normalt. Vi har vår datter i barnehage, pga at vi jobber begge to. Men hadde jeg kunnet hatt henne hjemme hadde jeg absolutt valgt å ha henne hjemme. Da jeg hadde mammapermisjon var vi på masse aktiviteter for babyer.

 

PS!Du som hadde denne naboen som ikke virket som en særli fllink mor...du vet at du er pliktig å melde fra til barnevernet hvis du føler det er grunn til det. Hvis det er snakk om omsorgsvikt eller det som verre er, er vi (naboer, slekt, kolleger osv) faktisk PLIKTIGE å melde fra. Men du kan selfølgeli gjøre det anonymt.

[Anonym bruker]

Det er mange som jeg virkelig syntes har behov for barnehage men som ikke går under omsorgssvikt. Flinke foreldre kan også ha barn som trenger barnehage. De foreldrene jeg kjenner som har barn over 3 år uten bhg er hjemme for sin egen del og ikke ungenes. De fleste vil vel være enige i at ett barn på på 4 år vil ha større problemer med å tilpasse seg om det ikke har gått i bhg eller hatt ett sosialt liv også uten mamma. Mange har barnet hjemme ett år ekstra, altså til de er to og da er det jo mange tilbud man kan benytte seg av og jeg syntes det er en utrolig god mulighet for mange. Før da mange av oss var små gikk man jo hjemme og det var mange andre hjemme, men nå så blir 3 åringen mer alene på dagtid. På ettermiddagene er bhg barna slitne og det er ikke alltid så lett å finne leketid for de barna som bare har vært med mamma hele dagen. Åpen bhg er jo ett tilbud som passer den alderen som går der. Her er det åpen bhg 3 dager i uka men det er ingen store barn der (over 3 år) og alt av opplegg er 1/2 time sang/sanglek. Det er lite tilbud for store barn.

[Anonym bruker]

Helt feil fokus på enkelte folk her syns jeg. De velger bhg fordi de må jobbe, Bhg er ikke et oppholdssted/barnevakt for deg mens dere er på jobb. Det er et pedagogisk tilrettelagt sted hvor faglig innhold er i fokus!!!!! Når dere får bhg plass til barna deres bør dere oppsøke/kontakte/søke informasjon fra bhg om hva de står for og hvilke fokus de vektlegger. Engasjere dere litt for hva som foregår der. Ikke bare være glade for at dere har fått plass til barna deres mens dere selv er på jobb.

[Anonym bruker]

Barnehagen er oppholdssted og oppbevaring for oss som ellers er oppegående, mens det er et minimumsped-tilbud for de som ikke er det.

[Anonym bruker]

Barnehagen her er intet annet enn oppbevaringsplass og hadde det ikke vært for at vi begge må jobbe så hadde vi ikke hatt ungen der.

[Anonym bruker]

Vi bruker ikke barnehage fordi vi kan gi ungene et mye, mye bedre tilbud hjemme. På alle måter. Barnehagen når ikke denne familien til knes. Verken pedagogisk eller sosialt.

 

Det er den enkle sannhet.

 

 

[lille sprelle]

Du treffer litt spikern på hodet ifht hva jeg mener er helt galt med debatten - hva er best - barnehage eller hjemme!

 

Min oppfatning er at veldig mange barn har det aller best hjemme de første par-tre årene fordi de har oppegående foreldre som gjerne vil være sammen med barna sine og finne på moro med dem.

MEN så er det noen som hverken vil eller bør dette.

De som ikke bør, er noe h/s kan ta tak i i samarbeid med barnevernet. Derfor synes jeg det er rart at det er så sjelden kontroll på hs som det er (er jo ikke noe mellom 15 mnd og 2,5 år).

 

Har selv en datter som skal i barnehage ved 2,5 år. Prater fulle setninger, forstår abstrakter, er empatisk og er godt utviklet motorisk. Valget er gjort ut i fra at hun da får begynne i småbarnsavdeling som en "myk" overgang inn i barnehageverden. Hadde vi ventet til 3 år, hadde hun kommet rett i storbarnsavdeling og det vil vi ikke.

[Anonym bruker]

Det jeg synes er helt utrolig er hvor hjernevasket nordmenn er til å tro at barnehager er det beste for barna.

 

Barnehage er bra for de som kommer fra ressurssvake hjem der foreldrene i tillegg ikke har foreldreevne.

 

Barnehage er bra for innvandrere (med mindre de går på ghettobarnehager i Oslo hvor de likevel ikke lærer norsk).

 

Barnehage er bra for mødre og fedre som vil jobbe.

 

Barnehage er et bra tiltak for regjeringen fordi det medfører kvinner i arbeid. Ren og skjær samfunnsøkonomi.

 

Barnehage er også bra hvis man ønsker at barna ikke skal kunne mer enn gjennomsnittlig før skolestart. Ungene skal ikke kunne mer enn gjennomsnitt for å passe inn i en skole som er langt, langt under pari.

 

Utover det, kan jeg ikke se at barnehagen på noen måte kan utkonkurrere en helt vanlig familie som oppvekst- og læringsarena.