Skyt meg, det skjer igjen!

[Anonym bruker]

Kan vel starte med at ingen test er tatt så langt, så ingenting er sikkert, men alt jeg tenker på 24/7 er "Vär så snill, kan jeg få mensen nå". En ikke så vanlig tanke, men det er alt jeg vil ha.

 

Jeg tok abort i desember, og hvert barn som venter sin ankomst, og hvert barn som kommer til verden rundt meg plager meg, knuser meg rett og slett. Jeg savner ungen jeg hadde i magen, jeg gråter og tenker på det ofte, og ta det bort er det tyngste jeg har gjort. Jeg hadde time til abort, og måtte trekke meg den morningen. Heldigvis for meg, skjönte en nydelig dame hva jeg gikk igjennom og satte meg opp til ny time med förste prioritering så jeg skulle slippe ventingen den dagen, jeg sov 18min etter at jeg hadde pratet med henne på abort dagen.

Jeg valgte abort fordi jeg nylig hadde mött "faren", fordi jeg er arbeidsledig, har null inntekt og skjönte at dette var best for alle 3.

 

Men nå sitter jeg her da, viten om at mensen skulle värt her for minst 1 uke siden, og jeg blir rett og slett gal. Jeg tror ikke jeg orker det en gang til. Og det passer mer eller mindre dårligere nå selvom forholdet mellom meg og han er mye bedre nå enn det var da.

Det er denne ökonomiske delen, jeg har jo ikke krav på noen ting... vi er to som lever på 1lönning, og det går jo akkurat rundt om dagen, blir vi 3 så går det vel ikke halvveis rundt engang.

 

Vi har vel husket på den dagen i desember begge to hver gang vi skal... ja, og har brukt kondom hver gang. Jeg har angst mot alt som heter p-prevensjon pga vekt ökning og det er det siste jeg trenger nå av forskjellige grunner. Men igjen, det skjer selvom den er bar innenfor i 1minutt, det skjer den beste selv med kondom og alt av beskyttelse.

 

Men om det skjer at mensen uteblir, og jeg faktisk er gravid, er det noen som kjenner seg igjen, som ikke klarer en abort, og som har null rettigheter på en eneste krone?

 

alle kan klare seg med lite, men jeg föler meg så egoistisk.

 

Jeg vet ikke hvor tankene mine står, jeg er 20år og vet ikke engang hva det skal bli ut av meg. Alt jeg vet er at slipper jeg unna denne gangen, så er det förste jeg skal gjöre å löpe til legen og få ett eller annet, vektökning eller ikke.

 

Livet er urettferdig, spesielt når man ikke engang får hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha beholdt..

Et forslag er at du flytter for deg selv, og får støtte som alenemor? Synd for faren da, men ville heller valgt det fremfor abort, når du fortsatt sliter med den første! Uten tvil!! Han kan jo være der mye, og dere hos han.

Fortsett å prøv å finne jobb. Du plikter ikke til å si at du er gravid.

Kanskje finne et billigere boalternativ enn det dere allerede har? Penger å spare der også.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Nå ble desverre bekymringene mine virkelighet. Men som jeg tenker, jeg kan ikke sette et liv til verden for og lure staten. Jeg har slitet med og få meg jobb i 1år nå, det blir neppe lettere nå, og skal barnet få komme til verden skal vi alle 3bo under samme tak, han skal stå som far på papiret og alt skal gå riktig vei. Men selvsagt har penger og karriere mye og si. Jeg håper bare jeg finner frem til ett svar jeg kan leve med, og i mellomtiden gjör jeg hva jeg kan for å ikke knytte meg til det der inne.

[Anonym bruker]

Er du arbeidsledig og går på dagpenger?

I såfall har du krav på fødselspermisjon med lønn :-)

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så vanskelig for deg, en 20 åring å få seg en jobb? Virker jo som om du har vært arb. ledig lenge..

Håper dere finner en løsning på dette så du slipper gå gjennom det igjen..

[monca*84*j12]

Meld deg opp til et studium .. Da har du rett på penger fra lånekassen! kanskje du ønsker og studere noe uansett, kast deg ut i det.. Alt går!

Lykke masse til med valget ditt.. Gjør det du føler er rett for deg og dere!