kan man bruke noen form for medisiner mot depresjon når man er gravid? noen som vet..?

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

noen som vet om man kan bruke noe slags anti dep medisiner når man er gravid..?

jeg er ikke glad i hele tatt lenger... har ikke taklet de siste ukene så bra.. med alle disse forbanna blødningene og alt usikkerheten... men nå er jeg på en måte blitt helt åndsfraværende eller hva skal jeg si... forholdet til min kjære er på vei rett til hel.. han er egentlig drittlei at jeg skal deppe hele forbanna dagen...

jeg hater rett og slett meg selv... får så dårlig samvittighet av å tenke sånn ... jeg har jo et nurk som vokser i magen... og jeg burde vært veldig glad... men klarer ikke.. det eneste jeg gjør nå er å skyve alle jeg er gald i vekk...eller såre de... har ikke lyst å bruke medisiner heller egentlig... føler jeg er kommet meg ned i myr jeg ikke klarer å komme meg opp av.. jeg synker bare lenger og lenger ned i den.....

[skautrollet m/surprise]

En ting er i hvert fall sikker: BESTILL HASTETIME HOS LEGEN DIN!!!

 

Høres absolutt ikke godt ut å gå sånn. Men dette er ikke noe du behøver å kjempe med alene vennen!

 

Du må ta tak i dette både for din egen del, babyens del og for din kjære sin del.

 

Legen kan enten hjelpe deg med medisiner eller om h*n henviser deg til psykolog. Hvis legen er vanskelig å snakke med så bytt lege... ;-))

 

Uansett, håper virkelig du får hjelp raskt slik at du får et fint svangerskap videre, sammen med din kjære;-)

 

*Kjempetrøsteklem!*

[Gjest]

Hei Pergojenta

 

Skjønner at dette er veldig hardt for deg.

 

Vil si meg enig med Skautrollet at du bør få deg legetime umiddelbart, gå på legevakten hvis du ikke får time hos legen din.

 

Det finnes mye som kan gjøres med slik du føler deg. Jeg tror ikke at medisiner vil være det beste for deg mtp grviditeten. Det finnes mange andre løsninger som f.eks gruppeterapi, psykomotorisk fysipterapi, kognitiv terapi osv. Det kan f.eks kanskje være en løsning for deg å gå fast til UL? Og kanskje hyppige/ukentlige legebesøk og timer på gyn. Kanskje du kan kjøpe doppler, slik at du kan høre lyden etter behov (vet ikke hvor langt du er på vei da)? Er det noen i din omangskrets som du kan ha en avtale med å prate med etter behov? Vanskelige tanker og bekymringer kan ofte bli lettere å håndtere når du prater om dem. Jeg ville også tatt kontakt med jordmor/helsestasjonen, kanskje hun har noen gode råd å komme med?

 

Det er i hvert fall fint at du ser at dette ikke går videre og at du/dere trenger noe hjelp for å komme gjennom dette, da er i hvert fall problemet tatt tak i.

 

Håper at ting ordner seg for deg, du er heldig som er gravid, håper at det kommer til et punkt hvor du kan glede deg snart.

 

Klem om masse lykke til

[skautrollet m/surprise]

Du, en ting til jeg ville si.

 

Husk at klinisk depresjon skyldes en kjemisk ubalanse. Det er liksom ikke noe du bare "kan ta deg i nakken" og riste av deg. Det er ikke din feil vennen, det er en sykdom!

Er din kjære klar over det? Kan jo hende det er lettere for han også å takle situajonen om han forstår hva som egentlig skjer med deg. At det egentlig ikke er deg som du pleier å være han ser for øyeblikket...

 

Håper å høre fra deg igjen snart! :-)

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Tror søstera mi gikk på antidepressiva da hun ble gravid, og dette ble ikke seponert før i uke 16-17...

Snakk med legen din, han/hun vet bedre enn meg, og som andre skriver her er det viktig at du kommer deg til legen fort.

Ønsker deg masse lykke til - forferdelig å slite med depresjon og tungsinn....og ødeleggende for et forhold. Håper det løser seg for dere. Kanskje din kjære kan bli med på legetimen. Som andre har sagt er depresjon en annen tilstand enn der en kun kan ta seg sammen...

 

Klem

[Lie79*har blitt mamma*]

Hei!

Høres ikke ut som om du har det så lett nå nei:o( Men det er jo ikke rart med tanke på det du har opplevd så langt i svangerskapet. Synes ikke det er rart at du får en reaksjon på det nå i det hele tatt. Som det er sagt over her ville jeg også tatt kontakt med fastlegen og spørre h*n om hjelp. Tror uansett at du burde få en profesjonell å prate med, sånn at du får luftet og delt alle bekymringene dine. Det hjelper ofte å få snakke ut om det en går å er redd for og grubler på. Uansett kan det ta noen uker før antidepressive medisiner begynner å fungere ordentlig slik at du får en effekt av de. Dette er en vanskelig situasjon som du ikke skal måtte slite med alene. Håper det ordner seg for deg:o)

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

takk for svar alle sammen.

Var til legen min i dag... prøvde å legge fram mine problemer for han... fikk mest til svar at det var vanlig gravide var nervøse og engstelig... og at jeg sikker kom til å bli mer glad når jeg begynte å kjenne spark og liv... følte ikke han tok problemet mitt seriøst.. men ting sitter mye dypere.. er egentlig en litt deppa person fra før... vet ikke hvorfor egentlig.. det er bare sånn jeg er.. men det har toppet seg nå... men klarte ikke fortelle han alt...var mest redd hva han skulle tenke om meg...

tror min kjære skjønner jlitt mere at jeg har et problem som er større enn jeg bare er litt lei meg.... han prøver så godt å muntre meg opp da.. fikk påskeegg av han i dag

skal prøve så godt jeg kan å prøve å nye ferien vi skal ha sammen nå.

 

God påskeferie

[skautrollet m/surprise]

Kjekt å høre fra deg pergojenta! Tenkt mye på deg:-)

 

Godt du får snakka med din kjære i hvert fall da! Men synes du skal snakke med legen din en gang til hvis det ikke blir bedre i løpet av påska. Ikke bare deg det er snakk om nå vet du;-) Eller kanskje de kan hjelpe deg på klinikken du var til IVF-behandling? De har garantert erfaring med denne problemstillingen. Da får du sikkert snakke med en som har erfaring med depresjoner under svangerskap og som du ikke behøver å forklare allt for, de bare vet liksom...

 

Tenker også som så at det kan være greit å få hjelp nå så ikke du sitter med en skikkelig fødselsdepresjon i tillegg. Prøver absolutt ikke å skremme deg, ønsker bare at du får et best mulig svangerskap og at det blir en koselig barselperiode for deg og din lille familie;-)

 

Jeg har en veldig god venninne som sliter med opp- og ned-turer så jeg vet at det ikke er noe du bestemmer over selv. Det gjør ikke deg til et dårligere menneske for det. Men det er mulig å få kontroll hvis du vil!:-)

 

God påskeferie til deg også!

 

klem:-)

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Høres ut som du har en fin kjæreste, pergojenta Det er godt å høre!

Hvis du føler dårlig kjemi med legen ifht dette ville jeg kanskje vurdert å få en jordmortime ganske snart. Hun er nok vant til å håndtere svangerskapsdepresjoner i det minste, og kanskje du vil bli møtt med en annen forståelse for din situasjon der.

 

Hvis ikke ville jeg kontaktet legen igjen og bedt om en poliklinisk time hos psykolog. Du får bare si at du føler du har tyngreveiende grunner enn bare bekymring for barnet - at du føler tristhet og nedstemthet og at du har behov for en faglært person å snakke med. Trodde alle hadde krav på dette - i det minste en faglig vurdering - om en følte på depresjon og tunge tanker. Legen kan evt kjøre en test på deg også. Husker ikke hva denne heter - men min lege tok den på meg når jeg fikk depresjon etter min 3.SA. Denne funker slik at legen stiller spm, du svarer, og så rekner han ut en score. 60 = død, 30 = innlegelse psykiatrisk, under 10 = normalnivå.

 

Tror jeg hadde 22,5 poeng den gang, og burde egentlig bli satt på medisinering, men min lege ville ikke det siden vi var prøvere og ønsket barn, men jeg fikk henvisning til psykolog og time ganske kjapt.

 

Mitt forhold havarerte - så jeg vet hvordan langvarig depresjon kan ødelegge. Følte meg ikke sett, ikke forstått og at han så på meg som et håpløst tilfelle der jeg lå med det "tomme blikket". Godt å høre at din kjære pusler med deg og prøver å muntre deg opp! Håper dere får en flott påske sammen

 

Klem

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

hei igjen

 

Dere er så gode, setter veldig pris på det

 

ja kjenner til den testen du nevner sunshinebaby70, hadde en periode i høst hvor jeg var veldig deppa da også. taklet MA en veldig dårlig og da måtte jeg fylle ut et sånn skjema.. kom ikke så bra ut.. så måtte tilbake mange ganger i samtale for han ville holde det under oppsyn.. så havnet jeg på sykethus rett i denne perioden jeg gikk til samtale.. på sykehuset var jeg utrolig dårlig... egglederbetennelse.. hadde crp verdi på 350... noe skjedde med meg når jeg lå der.. begynte å tenke litt anderledes.. at hvorfor iallverden ligger jeg her å depper.. jeg burde vært glad jeg kan bli frisk.. tenk på alle de som ikke kan det.. du burde sette mer pris på livet.. så når jeg kom til legen etter jeg hadde vært på sykehuset så sa jeg at jeg var bedre...at jeg tenkte anderledes...

 

men jeg vet at jeg muligens hadde måtte fylle ut et sånt skjema igjen nå om jeg hadde fortalt alt.. hva jeg tenker... jeg tenkte at kansje han synest jeg kom til å bli en dårlig mor og ikke bure få barn om jeg fortalte at jeg har tenkt på selvskading igjen..jeg fortjener å kjenne smerte sånn som jeg tenker... som ikke klarer å være glad jeg er gravid... jeg satt klar en dag.. men så kom alle tankene om ... babyen kan se.. klarte ikke.. høres sikkert veldig teit ut dette... sikkert masse surr... men er sånn det er i topplokket nå ..masse surr...

 

ja jeg håper jeg skal klare å tenke på noe annet i påsken. Skal på fjellet i påsken, gleder meg til det da.tror det kan bli bra med litt deilig fjellluft

På 2 . påskedag er jeg forresten 12 uker på vei... det er iallefall en deilig tanke

 

Håper dere får en fin ferie dere og:)

 

Klem

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Høres alvorlig ut det du beskriver, men flott du har såpass kontroll at du klarte å stoppe den planlagte selvskadingen.... Klarer du å snakke med kjæresten din om disse tankene?

 

Håper den friske fjellufta hjelper, det går mot vår og lysere tider, du er straks i 2. trimester og på "tryggere grunn" I det hele tatt er det mye positivt å se fram mot!!! I oktober skal vi ha hver vår baby

 

Jeg synes likevel du skulle be legen din om terapeutisk behandling. Du trenger jo ikke gå så dypt inn i det bakenforliggende, men bare si du har endel tungsinn iblant og trenger noen å samtale med, og at du i så måte ønsker en psykolog...så håper jeg du får god kjemi med denne.

 

Fint at du er så reflektert perojenta, men er det slik at det egentlig er legen du tenker på at vil dømme deg som dårlig mor om du forteller om selvskadingen? Jeg er så redd det er du som dømmer deg selv... Men husk - du har vært gjennom mye vondt - du har lov til å ha tunge tanker og vonde følelser. At du klarer å stoppe der vitner om at du vil bli en GOD mor :)

 

Klem

[Lie79*har blitt mamma*]

Skjønner at du har det tøft nå pergojenta og at du sliter med mange tunge tanker. Håper du kan få hjelp til å komme deg ut av dette igjen, enten gjennom fastlegen din, jordmor eller der du har fått behandling for å bli gravid. Dette er ikke noe du burde bære på alene og kunne vel vært godt for deg å få hjelp nå før babyen kommer:o)

 

På Nav sine nettsider kan du finne en oversikt over psykologer som har refusjonsavtale (du betaler egenandel opp til et visst beløp og etter det er resten av behandlingen gratis). Da kan du ringe rundt til flere og høre om de har ledig time til deg. Du må nok ha henvisning fra fastlegen din når du kommer til første time, men kanskje lettere å få legen til å gi deg det når han ser at du allerede har fått time? Vet ikke hvor i landet du bor, men vet det kan være ventelister, så kan være du må ringe litt rundt før du finner en psykolog som har ledig time. Men er kanskje verdt et forsøk allikevel? Ihvertfall et tips du kan vurdere hvis du vil:o)

 

http://www.nav.no/1073750591.cms

 

Håper du får en fin påske:o)

[Nurket1 - prøver 2010]

Huff og kjære deg...

 

Ville bare sende deg en klem jeg...vi snuser vel på disse følelsene noen og enhver i dette gamet...men det høres ut som du trenger hjep og støtte...

 

Ta kontakt med jordmor? De har tilbud i fht svangerskapsdepresjon +++ da jeg fikk nr en, var de veldig opptatt av dette og obs på at dette kunne oppstå. jeg ville tro at de også ville jobbe forebyggende for den som trenger hjelp?

 

Har du familie eller venner du kan snakke med, som kan hjelpe deg om ikke mannen din kan? Det er jo ikke alltid slik at de nærmeste forstår mest....noen ganger trenger vi andres støtte...

 

tenker på deg...ikke godt det du nå opplever....

 

klem

[Astra71 - tvillingmor]

Hei pergojenta!

 

Veldig leit å høre at du sliter med nedstemthet nå, men som flere har sagt over her, så er det høyst forståelig! Du har vært gjennom en enorm påkjenning, og da er det helt naturlig å få en reaksjon på en eller annen måte. Jeg tror det er viktig at du er helt ærlig mot legen din nå, og ikke holder igjen når du skal skissere situasjonen din. Jeg tror nok mange fastleger vet for lite om hvilke påkjenninger vi ivf-ere utsettes for, det er ihvertfall min erfaring. Så ikke vær redd for å be om hjelp!

 

Når det gjelder antidepressiva, så ser jeg i en artikkel her på BIM at du fint kan ta det i samråd med legen din, dersom dere skulle finne ut at det er løsningen for deg. Av en eller annen grunn får jeg ikke kopiert lenken og limt den inn her, men hvis du klikker på 'Hovedsiden' i toppmenyen og ser litt nede på siden, så finner du artikkelen (den handler om at gravide vet for lite om hvilke medisiner de kan ta og ikke i svangerskapet). Ta vare på deg selv nå, pergojenta!

 

Stor klem fra meg