Sende ungen på rommet!

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 19mnd med sterke meninger om hvordan ting skal gjøres! Går det ikke som han vil hyler han, høyt og lenge.

 

Den siste uka har vi begynt å konsekvent sende han på rommet når han griner (self. ikke når han slår seg elno!). Ikke som en time-out der han må være x antall minutter. Forklarer han at vi ikke orker å høre på denne grininga, og at dette kan han få gjøre på rommet sitt. Følger han så inn og går (lukker ikke døra), følger han etter gråtene følger jeg han inn igjen. -Dette har bare skjedd 1 gang! De siste gangene slutter han å grine før vi har vært halvveis til rommet, og da går vi tilbake dit vi var :-)

 

Føler meg litt slem når jeg gjør det, han er jo bare liten! Og mye av grininga kommer jo av frustrasjon fordi han ikke greier å uttrykke det han ønsker. Men hverdagen har virkelig blitt MYE kosligere bare på denne uka!

 

- Hva mener dere? Er det ok å sende en 1.5åring på rommet for å grine?

[Gjest yrild]

Jeg ville ikke gjort det, men... jeg har akkurat nå en solstråle av en fornøyd gutt, så føler ikke at jeg kan mene så mye uten å ha de samme forutsetningene...

 

Vil at han skal forbinde rommet sitt med noe positivt.

 

Det er vel anbefalt at man leder oppmerksomheten over på noe annet, ha noen leketøy/ting som han ellers ikke får på lur (ikke at han griner seg til det, da mister det jo sin mening, men som avledning). "Se Per en sommerfugl"...

[Anonym bruker]

Er enig med den at rommet børl være noe positivt. Problemet her er at alle forsøk på avledning gjør skrikinga mye verre :-(

[Anonym bruker]

Man skaper trass ut av små ting ved å løse problemet på denne måten. Barnet blir enda mer trassig av slik oppførsel fra foreldrene.. Og virker gjerne generelt mer sure i hverdagen. Velg dine kamper pleier å være bra. Han er altfor liten til å forstå mye av det du prøver å formidle. Snakk med helsesøster for evt. hjelp og tilrettelegging.

[trollmamma]

Han er alt for liten. han skjønner ikkje kva du prøver å få han til å forstå. Einaste han veit er at han blir aleine på det rommet når han gråter, derfor stopper han, ikkje fordi han har lært ei "lekse."

 

Nei, eg synst ikkje det er ok å sende ein 1,5 åring på rommet for å grine.

[Anonym bruker]

Synes absolutt ikke at det er noe galt i det du gjør! Foreldre som undervurderer barn, vil nok før eller siden møte seg selv i døra.. Et barn på 1.5 år skjønner mer enn mange foreldre tror.. -Det er i hvert fall min erfaring.. Og hi lukker jo ikke en gang døra!

 

Vil tro at barnet har tilgang på diverse leker når det sendes på rommet?

 

Jeg har også gjort slik som deg. Barnet mitt er straks 2 år. Ergo har vi kun latt barnet være der inne i 1 min. For OSS har dette funket helt fint. Vi forklarer hvorfor, barnet har lekene sine der, og vi ser at det er godt for barnet å få en liten time out. Etter at minuttet er over, er alt bra igjen og vi leker videre:) Har ikke hatt noe problemer med å legge barnet om kveldene! Og ikke minst elsker barnet vårt å leke på rommet sitt:)

 

Finn ut hva som fungerer for dere, og stol på det!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her...

Ser de fleste er mot det vi gjør... Ja vi velger våre kamper. Gutten har det ganske fritt, men enkelte ting er rett og slett ikke lov! -Han får ikke gjøre ting som kan skade seg selv eller andre.

 

Jeg tror ikke noe på at han ikke skulle skjønne hvorfor han må på rommet. Det virker som han skjønner det meste som skjer rundt seg! Han overrasker meg stadig :-)

 

Nå er det noen uker siden vi prøvde første gang. Og sutringa og grininga er nesten helt borte. Vi har kommet helt til rommet hans to ganger til nå, alle andre ganger har han sluttet å gråte før vi har kommet dit (og da går vi tilbake til hva vi holdt på med, eller finner på noe nytt). De siste dagene har vi ikke hatt noe trassgrining i det hele tatt, - så at han forstår det som skjer er jeg ganske sikker på!

[Anonym bruker]

Ser ikke noe galt i det. Har i det store og det hele hatt en enkel unge, men etterhvert som hun har lært seg flere ting har hun blitt mer egenrådig. Hadde en periode med mye trass, alt fra påkledning, bleier, mat til generell hyling og at hun begynner å slå.. Mye "mitt" og "jeg vil" og "klare selv." Hun har fått gjøre og prøve mye og har snakket rolig til henne og forklart underveis. Men synes det er viktig å understreke at visse ting er, nei. Og hun godtar ikke et nei dersom jeg pakker det inn i en lang, rolig setning. Nei er nei. Og sutring finner jeg meg ikke i. Og hun viser tydelig at hun kan stille krav, da mener jeg at hun også takler at jeg stiller krav til henne. Hun har måttet sitte i entreen (mellom stue og kjøkken, så jeg ser henne) og skrike i fra seg der. Og da hun plutselig sluttet å spise middag og kaste den rundt i hele stua, måtte hun i seng. Hun fikk valget; sitte pent og spise, eller gå fra bordet. Hun fortsatte å tulle. Ble tatt bort fra bordet, men fortsatte med trass. Spurte om hun var sulten, og hun sa nei. Og da sa jeg at hun kunne gå å legge seg. Satt henne i sengen. (vi spiser middag som siste måltid). Etter få min roet hun seg og ropte på meg. Sa hun var sulten. Spiste maten. Ser når jeg skriver dette at det virker veldig kaldt og strengt, men i situasjonen har jeg følt det som riktig. Hun tar det veldig greit og vi har raskt fått bort unødig trass. Vi koser masse og snakker tydelig og rolig til henne. Selvsagt også; nei, det er ikke lov osv. Men i verste trass, når avledning ikke fungerer, så bærer jeg henne ut av situasjonen (som entre), forklarer hvorfor og sier hun kan komme når hun har roet seg. Hun er snart 2 år.

[Anonym bruker]

Jeg har en liten mistanke om at samme person skriver to eller flere innlegg her.

 

Min sønn på 21 mnd driver også med denne utbrølinga når han ikke får det slik han vil, men vi har valgt å ignorere det. Nå hører vi bare ett hyl istedet for ti slik som før. Han gjør det sjeldnere òg så det forsvinner nok snart.

[frk-fryd]

Det funker jo. Ser ikke problemet. skulle det liksom være et "overgrep" at ungen er på sitt eget rom med døren åpen? Nei ikke føl deg slem. som du sier, så er det jo tydelig at han skjønner tegninga.

 

Selv har jeg ei bestemt jente som godt kan finne på å hyle og skrike dersom hun ikke får gjøre som hun vil (selv om det er farlig eller kan ødelegge tingene). Når jeg vet at det er slik hyling av frustrasjon, sier jeg klart og tydelig at jeg vet hun gjerne ville ... , men det er ikke lov. så ignorerer jeg hylingen. da går den forbausende fort over. Og hvis jeg bare gjør noe annet imens går det enda fortere over. det er snakk om sekunder her. Til sammenligning gir svigersene henne trøst når hun hyler fordi vi har sagt nei til noe. Da hyler og skriker hun ekstremt mye lengre.

[Anonym bruker]

Høres ut som gutten vår på 21 mnd. Trassog og sta og med et forrykende temperament. Ulik sine søsken. Han må også på rommet slik du beskriver. Gjør han noe galt, så har han en krok i gangen til det. Storesøsknene går automatisk på rommet sitt hvis de skal trasse eller sutre ;-)

Ikke hindret noen av de fra å leke eller sove bra på rommene sine.