Melder meg inn her

[Gjest]

Hei, jeg er en jente på 28 år som har en herlig sønn på 2,5 år fra før sammen med mannen min. Svangerskapet med han var helt komplikasjonsfritt. I sommer ønsket vi å bli gravide igjen. Ble gravid med det samme, men endte med spontanabort i uke 6. Ble gravid igjen med det samme uten å ha mens imellom. Hadde tidlig ul når jeg trodde jeg var i uke 7, men viste seg at fosteret sluttet å vokse i uke 5-6. Var altså en ma som endte med cytotec behandling. Hadde et komplisert forløp etterpå med hcg verdier som gikk svært sakte nedover og mye blødninger på og av. Fikk normal mens igjen i januar og ble gravid igjen med det samme. Var på ultralyd på tirsdag denne, skulle vært ca 7 uker på vei, men viste kun et foster på 5+ Fikk ny time i dag og det viste det samme. Så ser ut til at det er en ny ma. Tok hcg prøve og får svar på mandag.

Føler meg rimelig fortvilet! Er det mange her som har barn fra før og deretter opplever mange aborter etter hverandre? Er det tilfeldig eller finnes det en årsak? Hadde vært godt å snakket med andre i samme situasjon.

Klem fra meg

[Erle79]

Hei kjære deg. Så synd at du må melde deg inn her hos oss, men velkommen skal du være...

 

Det er overraskende mange medlemmer på dette habituell abort-forumet, og veldig mange har som deg barn fra før. Jeg opplevde også det første svangerskapet mitt som helt problemfritt. Da hun hadde blitt to år var vi klar for runde nummer to. Jeg ble gravid med en gang, og første trimester gikk som en drøm. Å få barn er jo ingen sak tenkte jeg. Men så begynte jeg å blø i uke 13, og plutselig var jeg ikke gravid lenger. Etter et år ble jeg gravid igjen, og det varte til uke 9. Åtte måneder senere var det på an igjen for tredje gang, men mistet i uke 8. Er det mulig, tenkte jeg da? Jeg begynte virkelig å tvile på om jeg noensinne kom til å få flere barn, og på om jeg orket å prøve en gang til. Men før jeg fikk summet meg ble jeg gravid igjen, og det fosteret vokser fremdeles som det skal, og nå er det bare to måneder igjen til termin.

 

Etter tre aborter får man tilbud om utredning. Noen får konstatert at noe er galt, men de fleste får ikke noe entydig svar. En tredjedel av oss som opplever habituell abort har faktisk bare uflaks. Hvis sannsynligheten for abort i ethvert svangerskap er 20% er det dessverre forholdsvis mange som trekker det korte strådet tre ganger på rad. Mange av oss har fått ulike medisiner for å komme oss gjennom fremtidige svangerskap, selv om vi ikke har fått konstatert at noe er galt. Vi får også tett oppfølging i det neste svangerskap, med mange tidlige ultralydundersøkelser.

 

Selv om det er knalltøft å møte veggen tre ganger på rad, er det viktig å ikke miste håpet. De fleste av oss med habituell abort får full klaff på det fjerde forsøket. Det hendte med meg, og det er flere andre her inne som er gravid i skrivende stund og som hver uke kommer med gode nyheter. Det er triste uker for deg nå, men hold ut, om noen uker er livet lettere, og kanskje er du til og med gravid på ny...

[Gjest]

Hei Erle79,

Takk for svar, husker du meg fra forumet "ufrivillige aborter"? Det var jeg som hadde innlegget "Skjønner ingenting" for ikke så lenge siden. Dessverre ble gleden kortvarig.

Gynekologen sa at jeg skal ta kontakt neste gang jeg blir gravid og at vi da kan prøve behandling med progesteron og albyl E, noen som har erfaringer med dette? Han kunne ikke garantere at det vil hjelpe, men kan være verdt et forsøk. Han sa ingenting om utredning.

Får håpe at det klaffer på fjerde forsøket for meg også.

Stor klem

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Hei Snule,

 

Jeg er dessverre i samme situasjon som deg, og trodde aldri jeg skulle komme hit. Men sånn er det. Har en sønn på 2,5, som kom etter et problemfritt svangerskap hvor jeg ikke ofret SA en tanke. Da han var 18 mnd, begynte vi å prøve på et barn til. Fikk fulltreffer på første forsøk, men i uke 14 (juni 2009) begynte jeg å blø, og plutselig var jeg ikke gravid lenger. Fosteret hadde da dødd for flere uker siden. Hadde utskrapning, men fosteret som jeg leverte inn på legevakten hørte jeg aldri noe mer om.

 

Ble gravid igjen noen måneder senere, men i november 2009 gikk det galt igjen. Da var jeg akkurat 8 uker på vei. Da holdt det med cytotec, og jeg ble mye raskere i form igjen enn etter første runde. Var hos spesialist og de fant ikke noe galt visuelt, men de tok heller ingen prøver, siden jeg synes å bli lett gravid. Fikk for øvrig en resept på Crinone, som er en progesteronkrem, som skal hjelpe fosteret å feste seg i livmoren.

 

Og kremen har jeg brukt. For nå har jeg altså blitt gravid igjen, og var så fornøyd, for jeg tenkte at en tredje runde med SA, det skal det jammen godt gjøres å gå gjennom. Hadde tidlig ul allerede på torsdag som var, da var jeg 5 uker, og det var jo for tidlig å se et hjerte. Men alt så ut som det skulle, og jeg har ny UL på onsdag etter påske, da skulle jeg vært 7 uker. Men i dag kom jeg hjem fra en lett joggetur, og oppdaget at jeg blør. Og ikke bare blod, for å si det sånn. Det er veldig leit, men jeg trøster meg med at kroppen reagerer raskere nå enn den har gjort de andre gangene. Da håper jeg det betyr at jeg blir befruktningsklar igjen fort også.

 

Lykke til og trøsteklem til deg! Så leit som det er å være her, så er det godt at man ikke er alene, og at det finnes historier som den til Erle79. Hør gjerne av deg hvordan det går, Snule. Det blir vel utredning nå? Det vil i hvert fall jeg be om når jeg kommer til legen om knappe to uker.

 

 

 

[Erle79]

Hei Snule. Ja, jeg husker den tråden vår på det andre forumet, og jeg burde jo egentlig ha koblet dette, for jeg visste at det var noe kjent med nicket ditt. Ja ja...

 

Du har krav på utredning etter tre aborter, så hvis du ønsker det, er det bare å be om det. Hvis du ønsker å få utredning nå må du imidlertid være innstilt på å vente litt med det neste svangerskapsforsøket. Tror vanligvis det er opptil tre måneders ventetid på å få begynne utredningen, og deretter noen måneder før man får svar på prøvene. Men det er jo verdt det dersom noe faktisk er galt og man trenger hjelp for å få det til å klaffe igjen...

 

Jeg har forsøkt Crinone (progesteron-tilskuddet) og Albyl-E i dette svangerskapet, selv om jeg ikke har vært til utredning eller fått noen indikasjon på hva som feiler meg. Dette er det eneste svangerskapet jeg har brukt disse medisinene, og det går jo faktisk bra, så jeg har en slags tro på at de virker. Uansett var det deilig å føle at jeg gjorde noe annerledes i dette svangerskapet kontra de gangene alt gikk galt.

 

Jeg fikk forresten også tips om å avstå fra sex i første trimester (gynekologen min tipset meg om dette), holde meg (og særlig magen) god og varm, unngå unødvendig elektrisk stråling (laptop på fanget, varmetråder i bilsetet, etc), og å unngå stress (være sykemeldt i første trimester). Mye av dette var sikkert hysterisk og unødvendig, men igjen, det var godt å føle at jeg gjorde noe annerledes enn før. Ved min abort nummer to og tre hadde jeg og mannen min sex like før jeg begynte å blø. Det var sikkert bare utløsende faktor og ikke årsak til abortene, men likevel, jeg turde ikke å ta sjansen i dette svangerskapet. Det er grusomt å sitte igjen med den "tenk om" følelsen etterpå.

 

Hvis du leser noen av de andre nylige trådene her inne på habituell-abort forumet vil du trolig finne mange ulike erfaringer med både utredning og medisinbruk. Herlighet, jeg krysser SÅ fingrene for ditt neste svangerskap, ingen burde måtte oppleve dette. Alle gode ting er fire...

[Gjest]

Hei hei.

Måtte jo ta hcg prøver etter forrige ul, og de var fine og stigende, så begynte nesten å få et lite håp igjen. Men i dag var jeg på ny ul og ma ble bekeftet. Skal til utskrapning på fredag.

Har fått resept på Crinone og Albyl-E som jeg skal starte på når jeg blir gravid igjen, så håper det kan hjelpe. Blir spennende å se.

[Erle79]

Å nei og nei, så trist å høre. Jeg hadde også et lite håp for at du bare var litt senere i syklusen enn forventet, siden HCG-mengden var så stor. Det er så uendelig urettferdig at noen må miste TRE ganger på rad før man får det til. Men du har barn fra før, og du skal få flere, så jeg gleder meg til å høre om ny positiv test om noen måneder.

 

Kjempefint at du har fått tilbud om Crinone og Albyl-E. Det er ikke akkurat stas å bruke Crinone-geleen, men herlighet, hvis det funker så er det SÅ verdt det! Har legene nevnt noe om utredning? Vil du ha det nå, eller vil du prøve et svangerskap til siden du har fått de nye medisinene?

[Gjest]

Jeg spurte han om utredning, men han sa at det i grunn ikke var så mye vits. Siden vi har en fra før så skal det jo gå an, og det var ikke så mange andre behandlingsformer enn det jeg har fått tilbudt. Dersom det er noe på genene så er det jo ikke noe vi kan gjøre med det uansett. Så får prøve med crinone og albyl-e i første omgang ihvertfall...