Litt støtte av mannen hadde vært fint...

[mamma til <3to<3]

Eller er det jeg som er urimelig her? Hjelp....:-/

 

Vi har ei datter på tre, og en sønn på 7,5 mnd. Lillegutt har alltid sovet lite på natta og vært veldig glad i puppen, så da blir det jo så som så med søvn. Jeg har i tillegg hatt fødselsdepresjon, ikke av den værste slagen, men slitsomt uansett.

Nå er det sånn at jeg forgjeves prøver å få meg litt søvn, så jeg pleier å legge meg i 9 tida på kvelden, mens mannen sitter oppe til 11-12 og glor. (Må jo si at det er jeg som er oppe 3,4,5 ganger hver natt....)

Det føles litt urettferdig.... Også blir han sur på meg hvis jeg maser om at han må legge seg tidligere. Han kan sitte og kose seg og nyte stillheten( noe jeg skjønner er godt ), men hva med meg? Jeg føler ikke jeg har noe liv jeg. Er bare trøtt og lei... Og jeg får heller ikke noe sympati for at jeg er sliten.

Ellers er han en kjempe flink og snill mann og en god pappa altså:-)

Hva mener dere om dette?

[abella]

Det kommer jo litt an på hvorfor du vil han skal legge seg tidligere? Er det fordi han ikke kommer seg opp om morgenen og kan ta sin del av ansvaret da? I så fall er jeg helt enig med deg. Men dersom han står opp når han burde, så får han vel nok søvn og trenger kanskje ikke mer?

Men absolutt enig i at han må ta mer ansvar om dagen når du har så slitsomme netter. Så kan du feks sove litt lenger om morgenen eller andre tider på dagen når det måtte passe.

 

[mamma til <3to<3]

Han kommer seg greit opp om morran, og jeg får ofte sove en halvtime ekstra før han skal på jobb, men han er ofte trøtt og veldig morragretten... Noe som spesielt går utover jenta vår om morran. Som regel drar de til barnehagen skrikende begge to... Han eier ikke tålmodighet så tidlig. Så derfor tror jeg kanskje han burde legge seg litt tidligere...

[mamsen og ML+litenimagen]

Hvis han er i dårlig humør pga lite søvn blir jo det ett problem. mannen min er som din, han legger seg sent, men nå ammer ikke jeg så han gir lillegutt mat før han legger seg noe som er herlig for meg. Skjønner at du føler det er litt urettferdig men siden du ammer er det jo du som har maten. Du trenger vel strengt tatt ikke legge deg så tidlig gjør du? Kanskje det hadde blitt litt bedre stemning hvis dere begge kunne gått å lagt dere i ellevetiden, da hadde dere jo hatt litt kvalitetstid sammen. Er du veldig trøtt på dagen kan du jo prøve å sove litt mens babyen sover. Jeg synes i hvertfall at det er veldig viktig å ta vare på forholdet selv om det betyr at jeg får sovet litt mindre, men til gjengjeld får jeg en mer hjelpsom og mer fornøyd kjæreste.

 

Hvis babyen er 7 mnd, så trenger han/hun vel ikke matså mange ganger om natten lenger? tar babyen flaske, hvis ja, kan dere jo gjøre det slik som oss, så får mannen din en oppgave og det blir plutselig en fordel at han sitter oppe litt lenger enn deg;)

 

Babyen min er også 7 mnd og vi har en datter på 3 år som heldigvis sover bra på natten.

 

Lykke til:)

[februar baby!]

Hei!

Litt sånn er min også.Nå er babyen min bare 6 uker, men mannen min sitter lenge opp om kvelden og klager mye på at han sliter med å få sove og vil gjerne sove lenge om morgenen!Han jobber hjemme ifra så kan være litt fleksibel.Merker at jeg iriterer meg over at han "sliter" med skjønnhetssøvnen sin..Hva med meg, som må legge meg tidlig(altså lite sosialt liv..)og mate ca hver 2-3 time og så tidlig opp hver dag, uansett helg eller ikke...Provoserende!

 

Blir pappaene litt mer med etterhvert eller?Føler jeg gjør alt alene jeg.

Nå er vi førstegangsforeldre og det skal sies at han er kjærlig og en god mann, men tror han er litt satt ut av hele situasjonen.

Han har også kamerater som sier at, 1 året er jo mest mor, vet du...Arg, babyen vår tar jo flaske, så da kan man jo være kul, for eksempel en søndag morgen, og ta morgen mating og stell, så mor får sove litt eller...

 

Må hinte litt mer...

Tips mottas med stor takk!Vil jo ikke være en sur og klagete kjærring heller...

 

[X10ne]

Jeg skjønner godt hva dere mener!

 

Jeg føler at hele livet mitt er annerledes, mens hans liv er (mer eller mindre) som før. Han står opp om morgenen, drar på jobben, kommer hjem fra jobben og ser på tv til han legger seg. Hvis han nå ikke skal trene eller har andre planer utenfor huset.

Det føles så urettferdig! Samtidig skjønner jeg jo at det må være sånn siden jeg ammer.

 

Jeg har et tips til deg, februar baby. Slutt med hintingen! Klar tale er det eneste som når frem til disse gutta :-)