etter påvist hjerteaktivitet.....

[★tøysekroppen&prinsene★]

er det virkelig så vanlig som det virker rundt om på forskjellige nettsteder at man har en sa eller ma etter påvist hjerteaktivitet???!!

 

er jo ingenting å hvile seg på føles det som.....det sies jo at det skal gåmest sannsynlig fint når man har sett hjerteaktivitet ihvertfall i uke 8....slike jeg forsto det på gyn, derfor hun ikke ville ha meg inne før jeg var omtrent 8 fullgåtte......

 

hmmm..er det så mange som mister eller bare virker det sånn når alle blir samlet på "ett brett" disse nettstedene....???!!

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei..

Dette lurer jo jeg også på...

Er veldig nervøs denne uken fordi jeg vet at det er denne uken som er den kritiske...forsteret er veldig sårbart og det er nå det bruker å gå galt og så oppdager man det ikke før senere...Det skjer visst en viktig endring denne uken...

 

Men så sier de jo at når man har sett hjerte slå så er det 90 - 95% sjanse for at det skal gå bra...i uke 6 hørte jeg...

 

men jeg tenker som deg...

 

Og hvordan oppdager man at det skjer uten blødning f.eks.?

 

Huff...tror jeg vil ha UL uken etter påske...

 

Ingen grunn her til å tro det er over...men jeg kjenner skrekken sitte der hele tiden og leter etter tegn liksom...Puppene er vonde sånn som de har vært...kvalmen kommer og går...litt strekk og trykk i underlivet...men ellers fint lite...ikke så trøtt egentlig...

 

Man er jo aldri trygg disse første ukene....skremmende...og for hver dag som går blir man litt gladere og mer optimist...

 

Redd jeg og T...

[★tøysekroppen&prinsene★]

heisan N!

 

ja var begynt å roe meg litt men kjenner fint lite i grunnen...puppen er litt øm hele tiden og jeg er trøtt og uvel på kvelden....en stud siden jeg har kjent strekk og murring det er det jeg tenker på.....

 

ja det er den uken fosteret går ovet tul å få næring fra morkaken istede for plomme sekken menre jeg har lest(?) men menre du uke 8 som i 7+ noe eller 8+noe når dette kritiske tidspunktet er....

 

i følge klinikken var jeg 8+0 når jeg var på sist ul..i følge meg selv 7+4 derfor jeg lurer på hva du mener men den 8 uke....er glad jeg også men like redd to min etterpå.....skal ta meg slev HARDT i nakken om alt er bar på ul etter påske....da er det den 11 uken så da får man roe seg og tenke at det faktsik går bra selv om det er helt ufattelig;)

[★tøysekroppen&prinsene★]

skal selvfølgelig ta meg SELV hardt i nakken ikke SLEV HAHAHA:)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Sjansen for at alt skal gå bra når man først har sett hjerteaktivitet er mye høyere som Nurket skriver.

Selvfølgelig vil det være unntak der som med alt annet, men tror nok ikke dere trenger å bekymre dere for det.

 

Jeg har mistet 3 som jeg ikke har rukket å sett noe hjerteaktivitet, men begge de jeg har sett hjerteaktivitet tidlig har klart seg. Ei er snart 2 år og denne i magen

 

Men dersom dere er veldig bekymret så be om å få en UL, sikkert ikke mulig før påsken uansett, men rett over påsken dersom dere ikke alt har en time.

 

[Nurket1 - prøver 2010]

heisann...

 

På Riksen fikk jeg vite at det var 90 % sajnse for suksess....jeg ble da av de 10% uheldige...

 

Det er vel ikke noe absolutt tall...for meg som er 40+ er vel tallene dårligere kanskje..

 

ja ja...men vi håper på suksess! So far so good...

 

Ul kommer vel opp etter påske ja...

 

 

[Astra71 - tvillingmor]

Hei jenter!

 

Jeg hadde også masse angst i begynnelsen for å miste i MA eller SA, særlig fordi jeg syntes jeg leste om det 'overalt' her inne. Føltes som om annenhver BIMer som ble gravid endte opp med å miste...minst! Men da jeg kom på UL i uke 7+0 og så hjerteaktivitet, ble jeg fortalt at det var ca 95% sjanse for at det skulle gå bra. Jeg forsøkte å lese litt færre triste innlegg her inne, og måtte faktisk også ta en pause fra hele BIM for ikke å gå fra forstanden. I tillegg klynget jeg meg til statistikken og sa til meg selv at jeg skulle være bra uheldig for å være blant de 5% som mister i MA etter UL. Innimellom klarte jeg å døyve den verste angsten på denne måten, men den holdt meg i et jerngrep mesteparten av tiden fram til jeg var godt uti 2. trimester. Kan godt skjønne at de som har opplevd å miste i MA tidligere sliter med å fokusere på de store sjansene man tross alt har for å lykkes, men da er det nok ekstra viktig å fokusere så mye man kan på de gode sjansene man tross alt har. Det er tross alt enda mindre sjanse for at man skal oppleve å miste i MA flere ganger.

 

Både jordmor og gynekologen min har forøvrig sagt, helt uavhengig av hverandre, at jeg må være forsiktig med å lese for mye på nettet fordi man får servert uforholdsmessig mange skrekkhistorier på ett brett. Det kan føre til at den første tiden i svangerskapet blir unødvendig vanskelig for en prøver som endelig har klart å bli gravid. De har nok erfart at dette kan være et problem for mange - jeg hadde ihvertfall ikke sagt et ord til dem om at jeg er mye på nett. Men nå som jeg er såpass langt på vei er det heldigvis mye lettere. Da er det bare kos å være her :-)

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg kjenner dessverre jenter som har mistet i både uke 9,11, 15 og 16 etter å ha sett hjerte banke på UL, men det skjer heldigvis ikke så ofte.

 

Tror det beste er å prøve å leve så normalt som mulig, få nok søvn, unngå stress, kaffe og usunn mat og tenke at det er 95% sjanse for at det går bra når man har kommet så langt.

 

Lykke til :-)

 

Klem

[HELomvending]

tøysekroppen,med håpet i magen; Du skriver: og tenke at det faktisk går bra selv om det er helt ufattelig. Jeg må jo innrømme at jeg blir litt sjokkert over innstillingen din. Du har jo dømt dette svangerskapet før det er NOEN grunn til det!! Hva er grunnen til at du har så liten tro på at det går bra?? Jeg skal love deg en ting, det som er mest risiko for barnet ditt, er DU, og ditt stress ig bekymringsnivå. RO DEG NED.

[HELomvending]

tøysekroppen,med håpet i magen; Du skriver: og tenke at det faktisk går bra selv om det er helt ufattelig. Jeg må jo innrømme at jeg blir litt sjokkert over innstillingen din. Du har jo dømt dette svangerskapet før det er NOEN grunn til det!! Hva er grunnen til at du har så liten tro på at det går bra?? Jeg skal love deg en ting, det som er mest risiko for barnet ditt, er DU, og ditt stress ig bekymringsnivå. RO DEG NED.

[HELomvending]

Du, her var det rimelig dobbel beskjed vil jeg si. "jeg kjenner mange, men det er jo SÅ liten sjanse. " .. Vitsen?

[Mazza**]

HELomvending: RO DEG NED sjæl!! Her er det faktisk mange som har slitt i mange år med mange nedturer og det er ikke rart mange er bekymret for spirene sine. Vet ikke om du har de samme erfaringene, men på meg virker det ikke sånn....

[HELomvending]

Mazza: Jo, jeg har samme erfaring, og jeg er desverre en av dem som går i et høy-risiko svangerskap. Og jeg har virkelig lært, at der det noe som skader barnet, så er det stress og bekymringer, som selvfølgelig fører til høyt blodtrykk, og alt for høy puls, og svangerskaps depresjon(fysiologisk.) Så uansett risiko, JEG mener at mor MÅ prøve å ta det med ro, og la kroppen få jobbe i naturlige omstendigheter og ikke dømme nedenom og hjem selv om man evt har mistet før, eller leser om ulike andre katastrofer.

[Mazza**]

okey , syns kanskje bare du virket litt krass.....

[HELomvending]

Jeg var nok litt kvass om ikke krass. For om det finnes mye debatter om Ma og SA her inne, som finnes det like mange av disse " Jeg har ingen grunn til og tro det, men jeg er HEEELT sikker på at barnet er dødt, jeg er såååå bekymret" -debatter her inne, og når hun skrev ar, det var helt over all forventning om det skulle gå bra, etter alt det hun hadde llest, så kjenner jeg blir litt provosert. NYT tiden som gravid, og er det ikke grunn til og tro at noe er galt, som ekstreme smerter eller kraftige blødninger, så KAN vi jo ikke tro noe annet en at den lile bebin vår har det bra. Og Mazza, misforstå meg rett. MA og SA skaper selvfølgelig vonde relasjoner, men et nytt liv, er ett nytt håp til det motsatte er bevist. (=

Vi må ha litt troa på det lille vesenet i magen vår, det er sterkere enn vi tror!!!

 

 

 

[Mazza**]

Det er jeg enig i.....men skjønner godt at folk er skeptiske til at det er noe inntil det motsatte er bevist også....og at man er bekymret frem til uke 12. Jeg er rimelig avslappet til min graviditet, og gruer meg til ul i uke 7 da det skal sjekkes hjerteaktivitet. Inntil dette er over tar jeg ingenting for gitt...

[HELomvending]

Enig i at man skal være FORBEREDT, men det er noe helt annet. Ønsker dere alle veldig lykke til! Jeg er nok heldigvis over det verste. er i uke 16, og var vel i risikogruppe frem til uke 15, så jeg er veldig avslappet nå. Ikke gru deg til UL, gled deg heller. Snu på flisa, da blir både du og bebin din så mye mer rolige til sins. Det kommer til å gå så bra med dere! (= Når skal du på UL?

[Gjest]

Gyn sa til meg at vi kunne være trygg på at det gikk bra etter påvist hjerteaktivitet. Jeg følte meg helt trygg også og graviditeten ble offentliggjort samme dag

 

Men på 1.tri er det veldig mye miste-fokus, om ikke noen mister, så er de redd for det. Jeg valgte å nyte graviditeten og forholde meg til at jeg var gravid i stedet for at jeg kunne miste (det er nå liten sjans for å miste i det store og hele). Så jeg hoppet rett til 2. tri og koser meg hele veien Det anbefales

[HELomvending]

Flink pike. (=

[Gjest]

Hvem er du, HELomvending? Er du sliter? Har ikke sett deg på assistert befruktning...

[★tøysekroppen&prinsene★]

ja hvem er du egentlig???

 

er det noe jeg får høy puls av her så var det deg for å si det sånn!!

 

når jeg sier ufattelig er det fordi jeg er så glad for at det endelig har klaffet ta jeg nesten ikke kan fatte det! skjønner?? uFATTElig....?sitt ikke der å døm andres frykt og og engstelse....

 

aner ikke hva du har slitt med men klatre ned fra hesten din inne på gravide slitere ihvertfall det er min mening.... uansett...for hvilke grunner enkelte har for å være engstelig vet da vel ikke du??alle skriver ikke alt på profilen sin vettu...hvis du vil krangle så finnes det ett forum for det.....hvis du er så opptatt av at jeg ikke skal få høy puls og den slags så er vel ikke du rette personen til å svare her....

 

 

[★tøysekroppen&prinsene★]

og hvor har jeg skrevet at det er over all forventning at det skal gå bra????

[Gjest]

Må si meg enig med Tøysekroppen her. Hadde jeg lest alle innleggene her hadde nok mitt første innlegg sett anerledes ut.

 

Jeg vet ikke om du vet hva "gravide slitere" betyr, men det er ikke at en har litt høyt blodtrykk under avngerskapet osv. Her inne er det mennesker som har slitt i mange, mange år, flere har vært gjennom et utalls prøverørsforsøk og mange har også måtte gjøre seg fortrolig med den tanken at det kan hende at de aldri får barn, mange fra ssistert befruktning kom aldri inn på denne siden, men må leve uten egenfødte barn. Når en sliter først blir gravid kan mange slite med tanken om at de i det hele tatt er gravid, det er så stort, utrolig og uforventet at det kan gå mange måneder før en i det hele tatt klarer å forstå at de er gravid. Når en går gjennom prøverørsbehandling er det også større sjans for å bli gravid utenfor livmoren og det er større sjans for å miste (selv om sjansen for at det skal gå bra er større).

 

Derfor blir det feil av deg å fortelle at stress kan skalde et barn, hadde stress kunne skadet et barn hadde et hvert prøverørsbarn vært veldig skadet. Jeg tror jeg har alle slitere med meg når jeg sier at et større stressmoment i livet opplever en sjeldent eller aldri.

 

Så dette handler ikke om at noen blir gravid, noen mister, så blir de gravid igjen. Det er mye mer enn du kan tenke deg av stress, penger, belastning på parforhold, utfordringer på selvtilliten, frykt, engstelse, eggdonasjon, sæddonasjon, håp, hormonbehandlinger, uutholdelige forventninger osv osv. Mange opplever å bli gravid, for så å miste og aldri klare det igjen. Hvis du f.eks tar min situasjon, så er jeg tom for egg, så jeg ville nok aldri blitt gravid igjen hvis jeg hadde mistet, jeg kommer nok ikke til å få flere barn heller. Derfor blir det helt feil når du sier at jeg skal slappe av (selv om jeg har klart å gjøre det veldig bra).

 

Jeg syntes at du bør spre ditt glade budskap på 1. tri eller andre plasser hvor de fertile holder til.

[skautrollet m/surprise]

Og dette er hvorfor jeg trives her på gravide slitere:-))

 

Sammen er vi sterke og vi stiller opp for hverandre. Forskjellige meninger er helt ok det, men det kan uttrykkes med respekt for andres opplevelser og følelser!!

 

Tusen takk for at dere er de dere er alle sammen!!

 

kjempekoseklem fra en 5. gangs gravid sliter uten barn... og som nesten ikke er på 1.tri... ;-))

[Nurket1 - prøver 2010]

Hei damer...

 

jeg er litt forbauset over innleggene over her.

 

Etter min historie 11 hormonkurer og 9 forsøk og flere misser bl.a. en ma i uke 8, som jeg er inne i nå, kan jeg si at jeg har angst for hele dette opplegget.

 

Da blir jeg utrolig provosert når en person kommer og hevder at jeg ikke kan føle som jeg gjør...jeg bestemmer ikke over følelsene mine rundt dette lenger...det er det som er angst...man blir irrasjonell...

 

Enig med en over her...rausheten og trøsten man får her når man trenger den, er det som har gjort at jeg kommer meg gjennom enkelte dager...synes at når det er SÅ tydelig at en person tenker så annerledes enn resten her...bør man enten la være å skrive det man tenker...eller ikke lese innleggene her...

 

Kjenner jeg blir litt lei meg av slikt...

 

Godt å ha dere andre her!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!