Jobbsøking er vanskelig!

[Miss Snow]

Jeg har et årsvikariat på jobb, som går ut nå til sommeren. Nå har jeg begynt å søke på nye stillinger som er utlyst, stort sett årsvikariat.

 

Jeg regner med at jeg blir kalt inn på intervju etterhvert, og er som mange andre usikker på hvordan jeg skal forholde meg til graviditeten under jobbintervjuene.

 

Foreløpig er jeg 6+1, så det er jo mye som kan skje enda. Dermed tenker jeg at om det verste skulle skje, og jeg har vært åpen om graviditeten, så kan jeg sitte der uten både jobb og mage. Men på den annen side, så tror jeg at jeg vil sitte med utrolig dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver, om jeg rett etter å eventuelt ha fått en jobb må fortelle at jeg er gravid.

 

Samvittigheten min råder meg dermed til å si det som det er, og siden stedene jeg søker nå er steder hvor jeg nok vil kunne søke på jobb igjen etter permisjon, så tenker jeg at om jeg ikke sier noe, så vil arbeidsgiver kunne føle seg lurt, og ikke ville vurdere meg seinere.

 

Men bør jeg holde meg til samvittigheten min - eller bør jeg være mer "taktisk"? Den eneste jeg veit at jeg kan få et skikkelig svar på det her fra, er Pappa - og han skal ikke få vite det enda, så jeg er rådvill og trenger hjelp utenifra

[Gjest]

Har det på akkurat samme måte. Var på jobbintervju i går, hvor det såklart ikke ble spurt om graviditet, men de gikk langt i å si at en barn i løpet av perioden var veldig ufornuftig (3 års prosjektstilling). Jeg er selv 7+6 i dag, og mye kan ennå skje. Jeg er redd for å stå uten både jobb og baby. Går i et vikariat som er ferdig før jeg skal ut i permisjon, og jeg trenger å ha jobb fram til fødsel for å få full dekning og ikke minst inntekt.

 

Jeg har blitt rådet til å tenke på meg selv. Det er helt naturlig at kvinner i 20-40 årene kommer til å få barn. Og man kan ikke alltid "time" en baby helt perfekt. Vår lille spire er uplanlagt, og jeg tenkte først at dette passet veldig dårlig pga jobbsituasjonen min. Jeg forsøket hele tiden å minne meg selv på at man ikke skal ha dårlig samvittighet fordi man er blitt gravid. Og noen dager går veldig bra, og jeg bare gleder meg over graviditeten og er lykkelig over vår lille spire, mens andre dager syns jeg situasjonen i forhold til jobb er ekstremt tung.

 

Prøv å gjør som meg, demp samvittigheten. En arbeidsgiver er heldig som får deg uansett om du skal ut i svangerskapspermisjon i løpet av jobbforholdet. Du er verdt å vente på!

 

Klem*

[Miss Snow]

Tusen takk for fint svar! Jeg kjenner igjen akkurat det du skriver. Og jeg hater når jeg får tankene om at "hoff, det her passa jo ikke helt" - for når passer det HELT egentlig? Og det her var jo planlagt også. Jeg vil ikke vente med å få barn i flere år fordi det er småting som ikke passer. Det vil aldri passe 100 % uansett.

 

Jeg tror egentlig at jeg dropper å si noe om det om jeg blir kalt inn på intervju, og heller sier det om jeg skulle bli tilbudt en stilling. Om de trekker tilbake tilbudet da, så veit jeg hva snuoperasjonen kommer av. Og alt er kommunale stillinger, så jeg føler at jeg er litt mer dekka opp på grunn av det. Det blir ledig stilling på jobb der jeg er nå også, og jeg veit at flere av de jeg jobber sammen med vil at jeg skal fortsette. Så jeg håper bare sjefen er av samme oppfatning, og at de lyser ut før jeg eventuelt får tilbud en annen plass.