Han er ikke interessert i sex med meg lenger

[Anonym bruker]

Vi er et par, begge i tredveårene, med ett barn. I hverdagen har vi det fint,- vi tar begge i et tak for å få ting til å gå rundt og vi anser oss selv som gode venner. Forelskelsen har dabbet av, men vi er stadig glade i hverandre. Etter at vi fikk barn er det blitt lite sex, det vil si maks. en gang i uken. Vi har tid og anledning tross familielivet.

 

Da vi møttes hadde vi naturlig nok mye og god sex, og jeg forventet at det ville dabbe av, men nå er vi kommet dithen at jeg føler jeg maser meg til nærhet og sex, han blir med (han avviser meg aldri) og "misjonær-puler" i ti minutter på søndagene, også er det, det.

 

Han sier han ikke har et så sterkt behov lenger, og har andre ting å tenke på, stikk i strid med den mannen jeg lært meg å kjenne. Han virker ikke spesielt glad eller fornøyd etter sexen, jeg føler det av og til nærmest som sympati-sex.

 

Av og til panikker jeg og tenker han har funnet seg en annen, men det tror jeg ikke han har når jeg tenker rasjonelt...han sier han elsker meg og vil dele livet sitt med meg. Når jeg tar det opp med ham (ofte kommer det til krangler fordi jeg har følt meg mer og mer frustrert og lite attraktiv etter som dagene går, og til slutt eksploderer) sier han: er det så farlig? vi har det jo godt ellers! Når jeg sier jeg savner det og liker sex med ham ser han bare likeglad ut, han sier aldri han savner det eller vil ha meg. Det er trist og sårende; jeg savner å se kåtheten i blikket hans, og gleden over å ha det deilig sammen i senga.

 

Mitt spørsmål er vel: Når menn blir slik, er det automatisk noe galt, eller kan de være fornøyd uten så mye og spennende sex? Går det an at menn "ikke har så sterkt behov"..? Er det automatisk usant, betyr det at det er utroskap på gang? Dette har pågått i snart ett år.

 

Og er det så farlig nå som vi er blitt mor og far? Er det det som teller mest, at vi har det godt i hverdagen og holder sammen uansett? Kan man forvente god og ofte sex likevel? Jeg merker jeg har behov for å føle meg attraktiv og nypult iblant, trenger noe pirrende i jobb/barne-hverdagen.

 

Kan man i det hele tatt leve sammen over lengre tid uten å virkelig ha lyst på hverandre, eller er det dømt til å mislykkes til slutt? Mange spørsmål, om noen av dere mennene (eller damene) har noen svar eller meninger:-)

[Anonym bruker]

En gang i uken er vel nok?

[Anonym bruker]

jo det er kanskje det, jeg mener absolutt ikke at menn skal måtte fremstå som seksuelt umettelige eller hyperkåte hele tiden. Min erfaring er at menn tenker mye på sex og trenger mye sex for å ha det godt i et forhold.

 

Men det jeg i bunn og grunn snakker om er gleden og kåtehten som helt forsvinner, det blir mer et pliktløp og maskinelt - det er det foruroligende mener jeg. Jeg lar meg fortsatt pirre av ham, av tanken på ham og av deilig sex med ham. Men hos ham virker det helt dødt.

[Anonym bruker]

Jeg er i samme båt som deg, og forstår godt hvordan du har det. Det handler ikke bare om kåthet heller, men vel så mye om savnet etter å føle seg begjært og etter å ha dette nære sammen. Det kan rett og slett være en skikkelig ensom følelse å være den eneste i et forhold som ønsker å ha sex.

 

Frustrerende! Jeg har tenkt de samme tingene som deg, bekymret meg over at han egentlig vil ha en annen enn meg, kanskje han er utro, eller kanskje han egentlig er homofil?? Det skal mye til for å gjøre meg overbevist om at en mann rett og slett ikke har lyst på sex, og det uten at noe er galt. Skulle gjerne hørt en manns svar på dette.

 

 

[Anonym bruker]

hei.

jeg har det også på samme måte som deg. vi har et større alderssprang, hvor jeg er yngst dersom dette har noe å si.

 

sexen var fantastisk og ofte til halvveis i svangerskapet, så roet det seg pga bekkenløsning og hans bekymring for å skade meg eller barnet.

men etter fødselen så har det ikke tatt seg opp igjen. det er bare to måneder siden nå, men ingen forandring.

 

vi har pratet masse om det, men han sier han bare er trøtt/sliten/dårlig og skyver det bort med at ingenting er forandret. og at han synes jeg er enda mer sexy nå som jeg har bært barnet vårt til verden. han tente skikkelig på meg før, og ofte. men nå stryker han såvidt på meg, og han gjør det som en god venn. og prøver jeg meg så blir jeg enten avvist eller får "sympati"-sex..

 

jeg velger å vente tålmodig, men er redd og frykter det ikke skal bli bedre. vi trenger alle kos, oppmerksomhet, føle begjær og sist men ikke minst deilig lyst og sex...

uten dette blir det nesten dømt til å gå galt...

lykke til...

[Anonym bruker]

Ser at innlegget er ganske gammelt, men jeg velger likevel å svare.

 

Dette er en kjedelig situasjon, men jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for at det er deg det er noe galt med. Kanskje han bare ikke er så opptatt av sex for tiden... Det er mye som skjer når man får barn, og han har kanskje flyttet fokus over på barnet, slik at sex får mindre plass i tankene hans.

Jeg synes mannen min er veldig attraktiv, og føler meg tiltrukket av ham. Likevel er det veldig opp og ned hvor mye jeg har lyst på sex. I perioder lengter jeg bare etter å ligge inntil ham, se på ham, og da hadde jeg aldri orket å ha sex hver uke. Andre ganger kan lysten være mer på topp. Hvis jeg var deg, ville jeg brukt minst mulig tid på å bekymre meg over dette, og heller fokusert på de bra sidene ved mannen. Så ordner forhåpentligvis ting seg etter hvert... (Håper ting har bedret seg for deg!)

[Anonym bruker]

Min erfaring er den samme: Menn tenker mye på sex og trenger mye sex for å ha det godt i et forhold.

Men likevel sitter jeg med den samme erfaringen som deg. Var meg som skrev et annet innlegg på samme siden her...