Noen tårer i natten...

[Tyren78-09+12]

Vil bare henge meg på å si at jeg har vært gjennom akkurat det samme. Kolikk-unge som var og fremdeles er(i mildere form), kravstor! Jeg har også grått mye, bært alt for mye(ryggen og bekkenet verker) og slitt meg gjennom dagene uten butikk- og cafe-besøk slik som "alle" andre kan. Bare det å ut å trille var et mareritt for han skrek fra vi begynte å ta på klær og til vi var kommet ganske langt på vegen før han sovnet. Noen ganger sovnet han ikke, og vi måtte snu og skynde oss hjem før han skrek seg "ihjel". Det har hendt at jeg også har kjefta på han..og angra forferdelig etterpå når han smiler så søtt..Nå er lillegull 7 mnd, og han er blitt mye bedre, selv om han nekter å sove på dagtid uten hjelp. Henger igjen litt kolikk...må kun gi veldig tynnflytende 4-mndsgrøt for at han skal tåle den. Våkner fremdeles litt på natta og sutrer/gråter og sliter med luft i magen/vil ha pupp.

Ønsker deg lykke til, og selv om permisjonstida langt ifra ble slik vi hadde håpet/trodd, så kommer vi oss gjennom det, og vi ville ikke ha byttet baby for alt i verden!! Stå på! stooor klem fra meg.

 

Gruer meg forresten til å begynne på jobb igjen snart..trøtt og sliten i rygg og bekken skal nok det bli en utfordring! Håper han sover gjennom natten før den tid..

[magica og lille tryll ♡]

Ååå det var godt å høre Kira!!

Har sittet med tårer i øynene å lest innlegget ditt og alle de gode svarene du har fått...

 

Ville bare si at du gjør en kjempejobb og at det vil bli bedre!! Helt sikkert!! Jeg er sikker på at noen netter nå med litt søvn gjør at du ser litt lyserer på ting...

 

Stå på videre!!

[Gjest eelis+kian]

Herlig!

Lykke til videre, dette går så fint så :-)

[Tigerpote]

Hm, jeg har har ikke lest alle svarene du har fått, men vil bare si at jeg synes det er merkelig at ikke hs hjelper deg...? Jeg synes det høres ut som du trenger hjelp med tankene dine og at dere trenger avlastning.

 

Hos meg hjalp følgende gode råd fra hs: Når hun gråter og ikke vil legge seg, skal jeg ta den kampen å la henne skrike seg i søvn. jeg skal da sitte på en stol ved siden av henne, ikke se så mye på henne, evt kun synge EN sang. Ikke mye kos og stryk, nærmest overse henne. VÆR KONSEKVENT OG ALDRI TA OPP ET BARN SOM ER LAGT! (Med unntak av bæsj, sult, sykt osv selvsagt) Så enkelt kan det faktisk løses skal jeg tro hs. Nå må jeg legge til at vesla her aldri har vært kolikkbarn, og at hun kanskje ikke har vært SÅ sta, men vi har hatt det gående her også i 5-6 timer i strekk! Så ikke gi opp, kira. Dette klarer du! Ta kampen noen dager slik jeg anbefaler, og se, kanskje er problemet løst i løpet av få dager! Husk at babyen din får "belønning" ved at hun får oppmerksomhet og blir tatt opp når hun skriker. Og sørg for rutiner ved leggetid, så hun vet at nå er det natt. Det fungerer supert her! Lykke til!

[Tigerpote]

Ser nå når jeg leser litt mer at det går bedre for dere nå, bra!

[kladde]

Ser at det er en stund siden du skrev dette nå og at ting går litt bedre. Du har uansett min fulle medfølelse. Høres ut som en forferdelig tøff situasjon. Ikke ha dårlig samvittighet for at det "klikker" for deg av og til og at du blir sint - jeg har gjort det samme og det tror de aller fleste har selv om det kan være vanskelig å innrømme.

 

Jeg vil likevel gjerne komme med et litt annet perspektiv når det gjelder å ta opp "kampen" med babyen. Tror nemlig det blir helt feil å se det som en maktkamp. Babyen er ikke manipulerende - det er mange år før hjernen hennes er velutviklet nok til å kunne "manipulere". Det hun ber om ved å skrike er det hun har behov for - det er bare det at hun har behov for så mye mer enn de aller fleste andre babyer! Når hun smiler når du tar henne opp er det ikke fordi hun tenker "haha, der lurte jeg mamma", men fordi hun har behov for at du holder henne og at hun føler seg trygg - hun elsker deg over alt i verden og aksepterer ikke å bli adskilt fra deg. Hun er utholdende og viljesterk, og det tror jeg nok blir en positiv egenskap for henne på sikt. Den nærheten du har gitt henne er veldig positivt for utviklingen hennes og vil helt sikkert bære frukter. Jeg er sikker på at du får en harmonisk, empatisk og lykkelig datter.

 

Tror derfor det beste du kan gjøre er å prøve å gi henne det hun vil ha, men prøv å finne løsninger for å lette situasjonen. Hvis du ikke har bæretøy ville jeg skaffet meg det umiddelbart! Ikke vær så opptatt av regler og rutiner - gjør det som føles riktig. Er det umulig å legge babyen så bær henne i bæretøy til du legger deg selv. Det er utrolig hva du kan gjøre mens babyen blir båret i en slynge eller manduca. Jeg har selv vært på restaurant med babyen i slynge. La gjerne babyen sove sammen med deg om natten. Da blir påkjenningen ved nattevåk mye mindre. Kanskje hun våkner mindre hvis hun får sove inntil deg? Jeg slet veldig med førstemann - hun var ikke kolikkbarn men slet veldig med søvnen både dag og natt. Jeg prøvde samvittighetsfullt å følge alle velmente råd, men det løsnet ikke før jeg "kapitulerte" og begynte å sove sammen med henne både dag og natt. Jeg trodde det var et nederlag helt til jeg leste om tilknytningsomsorg/ attachment parenting - det fikk meg til å skjønne hvorfor jeg hadde slitt sånn.

 

Tror også det er veldig viktig at du får avlastning. Må hun bæres om natten synes jeg dere skal bytte på det. Tror knapt det er en jobb i verden som er mer krevende enn å være hjemme med en kolikkbaby - husk at din jobb er 24/7 og ikke akkurat en 40-timers uke. Har du andre som kan gi deg litt avlastning når det røyner på? Et par timer på egenhånd kan gjøre underverker. Skjem deg bort litt i hverdagen - dette ER en fase uansett om den varer litt lenger enn de tre månedene dere trodde.

 

Lykke til!!!!

 

[Gjest]

Kjempefint innlegg, kladde Jeg har også en krevende baby skjønner du, og blir litt roligere når jeg leser slike innlegg! Er jo så stresset for at vi ikke har fått til ordentlige rutiner enda, selv om det skjer store fremskritt hele tiden. Min baby er bare 3,5 mnd enda da, så kan kanskje ikke forvente det helt enda. Men, sånn er det jo, man blir stresset og påvirket av "alle" andre som bare legger babyen ned og den sovner av seg selv.. (helst kl 19 hveeer kveld..hehe).

 

Tror alle gjør lurt i å bare prøve så godt de kan og ikke ta det som et nederlag om man ikke får det til alltid. Det blir da "ordentlige mennesker" av våre krevende babyer også, det tar bare litt lengre tid enn vi hadde sett for oss på forhånd!

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg har ikke lest alt ovenfor her, men har du prøvd å la henne sove sammen med deg? Enten gjøre det, og få nok søvn begge to. Også kan du gradvis se om du får henne trygg på å sove alene. Vet ikke om du har henne på samme rom eller ikke. Jeg samsov en god del med jenta mi, og hun fikk pupp en gang om natta / tidligmorgenen til hun passerte året. Sov masse og bare koste oss. Er ikke sikkert det er en løsning du liker, men det er nok veldig naturlig for datteren din. Små babyer vil jo ha nærhet til foreldrene sine, og det er naturlig for dem å sove inntill mamman sin. Det er bare at samfunnet er slik at vi skal ikke gjøre det i frykt for å skjemme de bort (noe man ikke kan gjøre når de er så små) og at vi har en partner vi sover sammen med. Det har jo ikke de... Man kan jo ikke gi nok kjærlighet, kan man vel?

[Turbomamma<3<3<3]

Veldig bra innlegg kladde!!! Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal bli snakk om kamp mot en baby som kanskje bare vil ha nærhet, hvis det ikke er snakk om noe annet som plager dem.. Det er jo egentlig fælt hvordan det er blitt, at man for alt på død og liv skal lære dem å sove helt alene i sengen sin, gjerne på eget rom, istedet for at de bare skal få sove inntill mamman sin..

Min datter på to år gjør det nå og har gjort det lenge, men hun har sovet veldig mye sammen med meg og vi har fått desto mer søvn!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Huff, skjønner godt at du er sliten ja! Og vi er nok flere som har hylt og skreket til ungene av ren og skjær frustrasjon og trøtthet. Men vi vet allesammen at det man skriker til poden i sene nattetimer, det er ting vi egentlig ikke mener.

 

Det virker for meg som at hun stort sett er blid og fornøyd, men at det blir vanskelig når hun skal sove? 1.mann hos også var litt sån. Han kunne hyle fra 23- 3/4 tiden på natta. Vi innførte en rekke tiltak for å få orden på sovingen da han var en 5-6 mnd. Jeg har aldri vært noen tilhenger av skrikekurer, så her er hva vi gjorde: Vi begynte å ta kveldsstellet tidligere og forsøkte å legge han når han var rolig, men søvnig. Alt var vel til han havnet i sengen, da ble det store protester. Kan tenke meg at jenta deres er vant til å få full sørvis fra tiden hun hadde kolikk, og vil nok ikke gi slipp på dette nå. er jo så mye hyggeligere å bli båret og dullet med. Det jeg gjorde etter at poden var i seng, var at jeg satte meg ved siden av sengen hans slik at han kunne både se og høre meg. Hadde med meg en bok eller strikketøy, av og til måtte jeg ha med proviant også :-p Så satt jeg bare der og strikket og sang eller hysjet på ham. Han kunne godt skrike i timesvis, men jeg satt der og lot han skrike. Så snart man tar dem opp har det fått viljen sin og "vinner". Er enig i legen din om at dere må vinne denne kampen. Hos oss tok det ca en uke før han skjønte kluet. Lot han aldri ligge å skrike alene, men satt der slik at han skulle være trygg på at vi var der. Etterhvert var det bare litt klaging når han la seg, men ikke mer enn at han roet seg når jeg satte på musikk uroen over senga. Gikk ikke lang tid før jeg slapp å sitte hos ham når han skulle sove. Dette fungerte iallefall for oss. Håper du finner en metode som passer for dere. Stå på, det blir bare bedre!