Noen tårer i natten...

[Gjest Kira06]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg føler meg så utrolig mislykket.

 

Nå er klokken litt over fire på natten, og jeg sitter på sofaen i stuen og gråter. Datteren min har gjort det samme i flere timer, og både hun og samboern har nå sovnet av utmattelse. Og jeg er selvfølgelig lys våken, og utrolig lei meg.

 

Jeg blir så lei meg og oppgitt over at jeg har en så sta og grinete datter. Hvis ikke hun får viljen sin, så kan hun holde på i mange timer. Og jeg føler meg så mislykket over at jeg ikke klarer å gjøre henne fornøyd. Hun er kun 6 mnd, men jeg er helt sikker på at hun skjønner hva hun gjør. Dette fordi hun blir blid stort sett med en gang vi tar henne opp. Det er stygt å si det, men innimellom (sånn som nå) så føler jeg at hun har ødelagt livet mitt. Jeg er selvfølgelig veldig glad i henne, men jeg kjenner at jeg "misliker" henne også. Etter flere mnd med kolikk, og nå en baby som er kravstor fordi hun er vant til å bli bært rundt, så er jeg totalt utslitt. Det hjelper da heller ikke med en samboer som jobber masse, og som ikke fungerer uten 8 timer søvn hver natt.

 

Har snakket med helsestasjonen om det, men de tør jo ikke komme med noen råd. Får bare difuse svar på spørsmålene mine, blant annet om hvor lenge jeg kan la henne gråte.

 

Nå har jeg kommet til det punktet at tålmodigheten min er så tøyd pga søvnmangel og følelse av å være mislykket, at jeg blir sint når datteren min er "vrang". I stad ropte jeg til henne at nå måtte hun holde kjeft, og da begynte hun jo bare å gråte mer. Hun ble sikkert skremt av min stemme, og da får jeg ihvertfall dårlig samvittighet. Angrer sånn på at jeg gjorde det, så det er også sikkert en grunn til at jeg ikke klarer å stoppe og gråte nå.

 

Huff, at livet skulle bli så vanskelig og slitsomt med barn hadde jeg aldri trodd.... Er det verdt det? Blir ting bedre? Alle sa at så fort hun blir 3 mnd og kolikken gir seg, så blir det bedre. Men slik er det foreløpig ikke. Til og med venninnene mine sier at de håper at de ikke får en så sta, utholdende og grinete unge som det jeg har.

 

Jaja, da får jeg forsøke å legge meg litt igjen, og håpe at morgendagen blir litt bedre.

[Mommy♥Leon09]

Jeg kan dessverre ikke komme med noen gode løsninger, da min lille gutt er akkurat likedann. Men jeg forstår deg veldig godt, det er vanvittig tungt.

 

Jeg skal begynne med nattavvenning til påsken, og tror ikke det kommer til å bli lett.

Nå er tassen våken hver eneste time hele natten, så noe må gjøres:)

 

Tror vi bare må holde ut. For det vil bli bedre, det er jeg overbevist om. Når det vet jeg ikke, men snart forhåpentligvis:)

 

Og om det er verdt det? Det er jeg heeeelt sikker på. For meg skal det bare et lite smil til, eller at han ligger å koser i armkroken, så er hele natta glemt, helt til neste natt:)

[Rampongi]

Kjære dere begge to.

Dette ligner litt noe jeg nettopp var igjennom. Jenta vår er tidenes solstråle og vi er selvfølgelig helt forelsket i henne begge to.

 

Jeg hadde en periode der jeg følte at det kun var jeg som gjorde noe for dattern vår, bare jeg som ga mat, bytta bleie og ellers hadde kontroll på henne. Hun var i en perioden vanvittig grinete og jeg kom meg ikke på do uten at hun hylgrein og ble rasende. Hun er litt over 6 mnd nå..

Hs sa at jeg skulle ta henne med meg og gjøre henne trygg på at vi alltid var der for henne. Frem til jeg snakket med hs hadde jeg som Kira06 kjefta på henne fordi jeg var så sliten. Det er jo en helt syk ting å gjøre, men når man er så sliten så er lunta så kort og både mamma og baby griner såklart etterpå...

 

Jeg satte med ned og leste noen bøker om å være tilstede i øyeblikket og gjøre gode ting for andre, og nå har jeg tatt meg i nakkeskinnet og har litt mer tålmodighet og har slutta med kjeftingen (mener ikke å høres så hallelujah ut som jeg gjør..). Ungen er roligere fordi mor er roligere og jeg er roligere fordi hun er roligere.

 

Jeg anbefaler å ta deg en timeout når hun holder på. Pust og husk at hun er et lite barn.

 

Om hun får masse oppmerksomhet om natten bør dere holde det på en minimum og ikke ta henne opp, men trøste i senga. Dette tar nok kanskje noen uker, men hun kan helt sikkert vennes av med å klikke i vinkel hver kveld.

 

Det løste seg for oss og det vil jeg tro det gjør for dere også.

Prøv å få mannen eller venner/familie til å avlaste deg litt. Du har helt sikkert behov for å komme deg ut og vekk en liten stund for deg selv. Om det så bare er en rusletur en kveld.

 

Masse lykke til begge to!

[Kengurine]

kjære deg

har ingen råd å komme med - men gir deg en god klem likevel. håper det bedrer seg snart! For det må være utrolig vondt å føle slik du føler det nå. Satser på at samboeren din har fri i påsken, slik at dere får tatt dere litt inn igjen hele familien!

 

Lykke til!

 

Klem fra Kengu

[septbaby09]

Hei. Har ikke mange råd selv, men har en liten gutt på snart 6 mnd som våkner nesten hver time natten gjennom, gjort det leeeeenge, og jeg er trøtt!!!! Noen ganger har jeg følt det som deg, lengtet etter tiden før barn hvor man fikk en hel natt søvn.

 

Andre ganger føler jeg at jeg har mest lyst å kaste han ut vinduet, og bare snu meg og sove viedre hehe. Men så komer morgenen og verdens skjønneste smil, og han som blir så glad bare fordi vi skal stå opp 05.30. Da er mye søvnløshet glemt, men ikke alltid hehe.

 

Mini her var også veldig mye grinete på dagtid før, men dette har heldigvis begynt og bedre seg, kunne bare ligge på gulvet 1 min før han begynte å rope. Etter å overhøre han litt, men vise at man er i samme rom er det nå mye bedre.

 

Ang natten sa hs til meg at han trenger verken mat eller oppmerksomhet så ofte. Man skal overhøre dem, og om dem begynner å gråte skal man trøste i senga, og gjenta samme regle alltid, feks, nå skal du sove osv osv, hviske med rolig stemme. Hs sa det kunne være en fordel om mannen gjorde dette, siden vi lukter melk.

 

Kira, ikke ha dårlig samvittighet, tror de fleste har følt el gjort som deg en eller annen gang. Man kan fort miste både hode og tålmodighet etter 6 mnd med max 2 timer sammenhengene søvn!! Ang mannen din, at han ikke fungerer med mindre han får 8 timer, vel sånn er min også, men vet du hva, det driter jeg i. Vi er 2 som har fått barn, og selv om han jobber skal ha jaggu stå opp med mini han også om han har fri el kveldesvakt. Skal ikke være sånn at de ikke skal merke noe søvnmangel på kroppen! Man må dele litt på byrden så lenge det ikk er pupp som skal til

 

Nei, gi deg selv en time out, ta deg en tur, kos deg, og få den en skikkelig "kira dag", med venner, kafe, spa, og avslutt med en flaske vin, legg deg, og la mannen ta natten. Da er jeg sikker på at du takler 20 nye netter med hel.... ( ble litt langt, sorry)

 

[meandmylittle]

Hei du!

Først vil jeg bare si at¨jeg også har vært igjennom akkurat det samme som deg og sånn som du føler det nå har jeg også gjort. Og det er godt å vite at det er fler av oss!

Gutten her hadde kolikk frem til ca 4 mnd alder hvor han skrek natt og dag, og etter det, kom staheten ferm. Da nektet han å sove på dag og natt og ville bli rugget i søvn. Stoppet jeg, hylskrek han i sinne og så fort han kom opp, smilte han og lo... Jeg, som deg, ble helt utslitt og følte meg mislykket.. Jeg sliter enda med at jeg fort blir sint og hysterisk når ikke lillegutt roer seg og "gjør som jeg sier".

Nå er han 8 mnd og er fortsatt en sta gutt og som jeg sier meget krevende. Jeg snakket litt med fysio, og hun fortalte at eldste sønnen hennes også var sånn, og de kaller det high need baby. Men sønnen hennes roet seg etterhvert, og han har kommet laaangt her i livet i dag og har klart det utroligste! Så etter besøket der, tenker jeg som så at dette er noe vi bare må igjennom, og godta nettopp dette at vi har unger som krever mye mer enn kanskje andre barn og leve deretter. Jeg kunne foreksempel ikke dra noe sted med gutten på dagtid, for han sugde til seg alt som foregikk rundt han, som igjen gjorde at han ble helt propell og ikke fikk sove og roe seg generelt. Så permisjonen her i huset ble ikke som forventet..

Men for å gi deg et råd da, prøv å godta at ungen din er noe mer krevende enn andre, drit i hva alle andre mener og IKKE sammenlikn ungen din med andres, for det bare resulterer i mye unødvendig bekymring..

Prøv å kose deg med ungen og legg opp dagen etter hvordan hun er, så må du nesten godta at du ikke får gjort alle de tingene som du trodde du kom til å få gjort mens du er i permisjon.

Jeg vet, man blir helt utslitt når det pågår, men fortell samboeren din at dere trenger å være to siden hun er så krevende, og dere må begge gi og ta litt.

 

Lykke til, dette ordner deg og opp med hodet:-)

 

[X10ne]

Jeg har ingen spesielle råd å komme med, men jeg vil bare si at jeg føler veldig med deg!

 

Og husk at når du sitter om natten, gråter og føler deg helt alene kan du regne med at det sitter en hel liten gjeng slitne småbarnsmødre rundt omkring i landet og gjør det samme. Av og til er det meg.

 

Du er ikke alene om å føle det du gjør. Lykke til!

[abella]

Synes utrolig synd på deg som opplever det sånn. Vi har vel alle våre dager, men dette høres utrolig slitsomt ut. Du har min sympati (ikke at den egentlig hjelper, men... :-))

 

Jeg synes også at mannen din burde få mer av ansvaret her. Mulig han må ha mye søvn for å fungere, men det må vel du også? Og du skal jo fungere sammen med dattera deres, og det er vel viktig for han også skulle jeg tro? Hva med at han feks tar helgene når han ikke skal på jobb? Og noen timer på dagtid/kveldstid så kan du stappe i ørepropper og få deg noen timer på øyet?

 

Jeg har forresten også en utålmodigbass på dagtid som helst vil bli bært rundt. Men som noen over her skriver hjelper det ofte å snakke litt med han eller synge hvis han ligger på gulvet, evt stikke innom og si 'hei'. Da vet han at jeg er der og kommer snart. Men det må også sies at han er mer utålmodig hvis han ikke har sovet godt om natta, så det henger nok sammen med det også.

 

Jeg vet ikke hvordan dere gjør det på natta, men siden hun er over 6 mnd ville jeg trøstet henne i senga. Hvis dere er helt konsekvente på det en periode vil jeg tro det bedrer seg etter en liten stund. Litt lav nynning og stryking kan kanskje brukes til trøst.

 

Dere ønsker jo å formidle budskapet 'Nå er det natta og da må alle ligge i senga si og sove, men mamma og pappa er her og passer på deg allikevel.' Det er ikke så lett å formidle uten ord, men med konsekvent handling forstår de som regel poenget i løpet av noen dager og da blir det mindre skriking og bedre for snuppa di.

 

Det er forresten dårlig av helsestasjonen å ikke være mer konkret og hjelpsom. Finnes det ikke en annen helsesøster du kan snakke med?

 

En liten trøst kan kanskje være at dersom jenta di har sta personlighet kommer det sikkert til å hjelpe henne senere i livet når hun må jobbe for å oppnå noe. Selv om det er slitsomt for mor ja...

 

Håper det bedrer seg for dere etter hvert. Det fortjener du!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Uff, det er ikke noe gøy når det føles slik. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, men jeg vet at når jeg er trøtt og sliten så kommer negative tanker strømmende på. Er det mulighet for avlastning på noen måte? Kanskje du trenger ny giv og energi??

Jeg vet bare med meg selv at når jeg er uthvilt, så føles alt så mye bedre og lettere

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

der kom jeg borti en knapp som jeg ikke skulle borti, ble ikke ferdig med det jeg skulle skrive.

poenget mitt var bare at når jeg er uthvilt og har energi så kan det som føltes fælt dagen før, ikke bety en dritt neste dag.

Kanskje alt føles ille nå fordi du er maks utslitt, og trenger en gedigen oppladning.

 

Dette vil helt sikkert gå over med tiden, men skjønner at dere er sliten etter 6 mnd. Jeg føler meg også sliten ganske ofte, og jeg har en forholdsvis rolig unge...kan ikke forestille meg hvordan dere har det.

 

Håper det bedrer seg. Kanskje ta en prat med HS?

Lykke til!

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

så jo plutselig nå at du hadde snakket med HS. *slowmotion*

[Tingeling&guttaboyz]

Du har min aller aller største sympati!

Jeg hadde det helt likt med eldtemann. (Bortsett fra at han sov om natten). Men var utrolig krevende på dagtid, gråt hele tiden om jeg ikke bar ham eller gikk med ham i bæresele ute. Kunne ikke sitte med ham på fanget, ville ikke sitte i vogn og se, kunne ikke gå på babysang/cafebesøk eller noe annet som jeg ønsket. Var i det hele tatt utrolig slitsomt!! Ble ikke den permisjonstiden jeg trodde... Misunnelig på alle andre med rolige og medgjørlige barn! Jeg tenkte også som du, fikk meg en time på hs hvor jeg snakket med helsesøster om depresjon og slitenhet. Hjalp litt... Men jeg skal ikke fortelle hvordan det var da(gutten min er 3 år nå), men bare at JA: det blir bedre. Det blir så kjempemye bedre:)) Når man har hatt et vanskelig barn gleder man seg desto mer over de hyggelige stundene som kommer, for de vil komme:) i fleng:) -min gutt var av den utålmodige typen(er det fortsatt), men bedret seg etter han begynte å gå(10mnd) og bedret seg veldig etter han kunne gjøre seg forstått(deprimerende 21 mnd....

 

Nå har jeg en ny liten gutt på 4 mnd, som jaggu meg er i samme gata, men i "light"variant. Det er vel bare sånne barn vi lager....

 

Ønsker deg alt godt, håper du får sove litt- og det er veldig viktig å få UT frustasjonen på mann/helsesøster/mor/søster/venninne/dib!

 

 

[Tyra01]

Vet absolutt hvordan du har det, bortsett fra at vår gutt sover på natten da... Men før han begynte med det, var jeg helt frynsete pga søvnmangel, og en gang ropte jeg til ham at han måtte sove! Blir fortsatt helt dårlig når jeg tenker på det nå, men lovte meg selv etterpå at jeg aldri skulle gjøre det igjen, han er jo bare en liten baby... Men tror nok ikke vi er alene om å ha gjort det nei

 

Men nå på dagtid er det en annen sak. Det er så vanskelig å få ham til å sove, og når han ikke har fått sovet nok, blir han gretten. Jeg får ikke gjort så mye som jeg ønsker å gjøre, for at jeg ikke føler at jeg kan ta ham med noe sted, for gud forby at han skulle våkne... Sitter her og gråter en skvett selv, for jeg kom nettopp hjem fra en mislykket tur til butikken, der han begynner å vræle med det samme jeg kommer innafor dørene..! Så jeg måtte bare snu, uten å få handlet. Hadde aldri forestilt meg at jeg ikke kunne få gjort en simpel ting som å handle på butikken!!

 

Jeg har inntrykk av at alle andre mødre sitter på kafé og er ute og farter overalt med de medgjørlige babyene sine, men det kan ikke jeg. Var på kafé med ham for første gang forrige uke (han er 3,5 mnd gammel), og det varte en liten halvtime, før det var slutt. Og selv om han er trøtt, vil han da heller ikke roe seg og sove i vogna utenfor kaféen, slik som "alle" andre babyer tydeligvis gjør. Vi prøvde oss en tur på ikea forrige uke også, men endte opp med å haste ut derfra med en hylende baby, uten det vi kom dit for å kjøpe... Hvorfor er det slik?? Det er så frustrerende, tør heller ikke begynne på babysang/svømming e.l., tenker at det ikke er noen vits...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vil bare si at du er ikke alene!! Jeg har også felt mang en tåre om natta, når klokka begynte å nærme seg morgen og verken jeg eller jenta mi sov...Det er vel sjelden man føler seg like fortvilet og ensom som i slike tilfeller, når ingenting nytter og du bare vil glemme alt og sove..

 

Sist var nå i helga faktisk; hadde noen grusomme netter m mye hyl og skrik, uten å skjønne hva som var årsaken..Før jeg idag oppdaget at den første 2-årsjekselen har brutt frem allerede, selvom hun bare er 17 mnd nå.. Tenner og sykdom har ødelagt MYE nattesøvn her i huset, så glad for at vi bare har tre igjen nå ja:p Kan ikke være noe tenner på gang hos dere også da, eller er det sånn som dette hele tida?

 

Tenkte også; har dere vært til manuellterapeut m henne, i tilfelle hun har vondt i nakke/ rygg (KISS)? Slikt henger jo ofte sammen m kolikk, og KAN jo være en årsak til at hun fortsatt gråter mye?

 

Lykke til ihvertfall, og vit at det blir bedre med tiden, selvom vi fortsatt har noen tøffe tak til tider er det nå mye, mye bedre enn før=) Og ja- det ER verdt det, så absolutt, man blir bare mer og mer glad i ungen etterhvert som den blir større- jeg er helt hodestups forelska nå jeg;)

[abella]

Jeg glemte å skrive en liten ting som jeg tenkte på:

 

Jeg synes du skal huske at du allerede har gjort en fantastisk jobb med å ta vare på jenta di mens hun hadde kolikk. Det var sikkert kjempetøft, men du holdt ut og gjorde mammajobben utmerket! Så ikke se på deg selv som mislykket, gi heller deg selv ros for all den omsorgen du hadde i denne perioden. Du er tøff, sterk og en super mamma!

[X10ne]

Helt enig!

[Gjest Kira06]

Kjære alle sammen!

 

Tusen, tusen takk for oppmuntrende og varmende råd og ord. Dere er fantastiske, og selv om jeg ikke kjenner dere betyr det så mye for meg. Må innrømme at jeg felte noen tårer når jeg leste innleggene. Det er også godt å se at man ikke er den eneste (selv om jeg ikke unner noen andre denne følelsen!)

 

Var på 6 mnd kontroll i dag, og fikk bekreftet at vi har en frisk og sunn jente som legen mente hadde strålende motorik for alderen. Var forresten en super lege på helsestasjonen i dag, og han rådet oss faktisk til å la henne gråte litt. Han mente som oss at dette var blitt en kamp, og at vi måtte vinne den. Selvsagt uten at hun blir redd og utrygg, men at vi blir mer bestemte. Så fikk litt nytt mot etter kontrollen (og deres fantastiske innlegg som jeg leste når jeg kom hjem!). Helsesøster derimot kom ikke med noen råd, men det kom ikke som noen bombe.

 

Nå er jeg ihvertfall godt rustet for en kveld med kamp. Samboer er på jobb og vesla plassert foran tven med Drømmehagen DVD:) Så nå skal mor spise før vi skal kjempe om hvem av oss som sovner først.

 

Igjen, tusen takk mine flotte DIB-venner:)

[abella]

Heia Kira! Lykke til med nattens strabaser!

[Gjest eelis+kian]

Lykke til Kira! Be strong, dette vinner du! :-)

[Gjest]

Du og jeg har hatt en del like erfaringer med det å være mamma. Bortsett fra at min ikke har kolikk. Men jeg også har gjort meg den uvanen å bære barnet mitt ganske mye. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke kjøpte en vippestol før fødselen slik at vi kunne bruke det fra starten av. Det har hjulpet meg ganske mye. Jeg følte også at jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å bære på ungen. Jeg følte at jeg nesten ikke kunne spise det jeg trente, eller gjøre meg ferdig på do siden ungen lagde lyder/skrek fordi han ville ha meg.. Du må bare prøve så godt du kan å la ungen din ligge litt lengre uten å ta henne opp.. Det er jo ikke bra om hun skriker for mange minuttene, men litt skriking tar ingen skade av. Men jeg også har vært ufattelig sliten etter fødselen (type flere måneder), og jeg skal snart på kurs i depresjonsmestring. Det har tært mye på meg. Så jeg mener jeg forstår en del av hvordan du har det. Jeg har også lagd skreket i nærheten av ungen min. Det er ikke bra. Mannen min jobber også mye. Av og til er han borte i 14-15 timer om dagen. Dvs at han må være uthvilt om nettene så han kan prestere på dagene. Så da må jeg ta nattevåket. Det er sannelig ikke lett. Håper det ordner seg etter hvert. Kan mannen din avlaste deg noe i helgene så du kanskje får en time eller to med avkobling fra ungen? En time eller to der du stikker ut en tur, går på biblioteket, vindusshopper EGNE ting eller i alle fall kun bruker tiden på DIN måte? Jeg tror det ville hjulpet deg litt.. Lykke til.

[♥ Vinterbarnet ♥]

Hei Kira:-)

Jeg får litt vondt inni meg av å høre hvordan dere har det. Det må være forferdelig tøft. Håper dere snart "vinner kampen" Sønnen vår har jo stortsett vært snill som dagen er lang. De nettene han har vært urolig har vi bare roet han i senga med smokk, kosekluten eller kosing fra oss. Han ville vi skulle ta han opp, men gjorde ikke det. Han skjønte etterhvert at det var trygt i senga. Han er 4 måneder.

Syns det er synd HS ikke har noen råd til dere. Jeg trodde de skulle ha erfaringer eller kunnskaper om det meste for å hjelpe. Litt frustrerende som foreldre det.

Håper dere får en bedre kveld og natt. Godt du ble litt mer motivert etter å ha snakket med legen:-) Lykke til fremover:-)

[Moden fersking]

Jeg vil bare gi deg en god klem. Veldig fint at du deler dine tanker og følelser på denne åpne måten, og håper at det hjelper deg videre. Du viser at du er en sterk jente og en god mamma, og jeg er sikker på at dette ordner seg. Det hjelper imidlertid ikke i nuet, når man er så sliten og opprådd og tæret for krefter som du er nå. Men vær bevisst på å bruke apparatet du har rundt deg, slik at du får litt egentid - og at du også får tid sammen med mannen din. Ikke vær redd for å kreve, folk stiller som regel opp hvis de blir spurt.

 

Masse lykke til. Jeg tenker på deg!

[Rampongi]

Masse lykke til Kira!

Dette greier dere. Om noen dager(kvelder) så er ting på stell vet du.

 

Masse god helg og ha en flott påske alle tre

[Gjest]

Lykke til, Kira06! Ser for meg at dette kan bli en problemstilling hos oss også etterhvert, da vi har slitt med kolikk og en meget bestemt ung pike Hun er bare 3 mndr enda, men jammen har hun ikke sterke meninger allerede! Tror jeg skal spørre helsestasjonen om råd for å forebygge "trass" allerede på 3.mndrs-kontrollen jeg..hehe..

 

Ønsker dere alt godt

[Gjest Kira06]

Må bare si det igjen; DERE ER FANTASTISKE!

 

Når det er sagt, så har vi hatt en strålende kveld/natt her i huset. Vesla var i seng kl 19, lå og pratet med bamsen i en halvtime, gråt i 10 minutter og sovnet av seg selv. Hurra! Våknet igjen kl 22, men da gav jeg henne mat med en gang og rett ned i hennes seng igjen. Og gjett når hun våknet neste gang??? Jepp, klokken syv i dag morges.

 

Og i natt er det min tur til å sove i kjelleren, så dette lover godt:)