Jeg ønsker sånn at fødselen ble annerledes...

[Ikkesåallerværst]

Åh... Jeg blir bare så lei av den tanken. Nå er det et halvt år siden, jeg har fått masse hjelp (av jordmor på helsest og vært hos en super hjernekrymper to ganger), men fortsatt skulle jeg bare ønske det aldri har skjedd.. Nå har jeg jo endelig begynt å like ungen, og jeg har sluttet å måle om det var verdt det (nå er han jo her, og han er skikkelig god:), men sex er vondt og jeg tenker på fødselen mange ganger om dagen, blir kvalm og på gråten når jeg ser sykehuset og liker ikke se nyfødte.

 

Hvorfor kan ikke jeg også bare bli ferdig med det, og tenke at det gikk jo på et vis?

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en grusom fødsel jeg brukte tid på å komme over.... Men å våkne om morningen av at gutten min kryper opp i sengen min og sier gla i deg mamman min skjønner jeg at det var et døgn i helvete, men det var uten tvil verdt det ) Det går seg til skal du se Tid leger alle sår selv om det av og til føles håpløst:) En dag er det berre et vagt minne ))

[Ikkesåallerværst]

Har du fått noen fler etterpå? Hadde enda fødselen min vært grusom, den var, i følge papirene "helt normal med rask og fin fremgang". Så dette fødselsarbeidet var nok ikke noe for meg..