Da var man tilbake her..

[ilo80, 1ma]

Har hatt en ma, oppdaget det igår på ul i uke 11:/ skikkelig trist:(

Er det noen andre som har opplevd det? og hvor lang tid det gikk for dere var gravide igjen?

[AnnaA+T]

 

 

Hei..

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det nå, det er ingen trøst men.. Veldig trist at du også har hatt en MA i uke 11..

 

Jeg hadde en MA i uke 11 i november 2006, og var gravid igjen i februar. Så jeg brukte bare 1 pp, da jeg hoppet over første mnd for å få kroppen i gang igjen.. Har en datter på 2 år som kom november 2007

 

Hadde en ny MA nå i august i uke 8..Og denne gangen tar det laaang tid Har prøvd i 8 pp nå...

 

Men håper det går bra med deg..det er utrolig vondt når det står på, men du skal vite at det blir bedre for hver dag som går!

 

Masse lykke til videre..håper du blir gravid raskt og at spiren holder seg der i 9 mnd!!

 

 

*trøsteklem*

[Frøken håpefull - er mamma!]

Hei!

 

Jeg opplevde en ma i uke 10. Det føltes så ufattelig trist, så jeg skjønner veldig godt at ting er leit nå.

 

Jeg fikk småblødninger i uke 7, og i uke 8 dro vi på tidlig UL for å sjekke om alt var ok. Der fikk vi se et bittelite foster med bankende hjerte, og fikk beskjed om at alt kom nok til å gå bra.

Etter hvert som dagene gikk begynte jeg å blø mer. Og jeg sa til mannen min at jeg trodde ikke jeg kom til å takle det hvis det gikk galt.

 

Og da vi dro til legen dagen før uke 10, og fikk beskjed om at det ikke var noe liv i fosteret lenger, følte jeg meg helt knust. Jeg gråt non-stop i 24 timer.

 

Nå, 2 mnd etterpå, er jeg utrolig nok optimistisk. Jeg har skjønt at dette er noe de fleste opplever, dessverre. Og det er egentlig ikke noe trøst at flere må gjennom det, for jeg synes at det nesten gjør det verre. Men samtidig, så skjønner man at det er ikke en selv det er noe galt med.

 

Jeg brukte nok ca 3-4 uker til å bli optimistisk igjen, og få tilbake god-humøret. Det hender jeg en sjelden gang blir litt trist når jeg tenker på det. Men jeg har tenkt at det er helt greit at jeg blir litt trist. Det er lov å sørge litt.

 

Det er kanksje ingenting som hjelper å si til deg som trøst når du nettopp har mistet. Jeg var på "desperat" jakt etter å høre om andre som hadde blitt gravide med en gang, og leste overalt på nettet.

Og som trøst kan jeg jo si at jeg fant ut at mange faktisk ble gravide ganske raskt etter en ma/sa.

 

Dette ble visst en litt langt innlegg, men men....

Ønsker deg masse lykke til - ting vil føles bedre etter hvert:-)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Uff - det er utrolig trist å miste, og enda verre å oppdage på tidlig UL at det ikke er noe liv, for da er man så totalt uforberedt som man kan være.

 

Har selv opplevd 2 MA og 1 SA. Ble endelig gravid i des -08 og var til en tidlig UL i uke 12 i mars -09, det ble konstatert tvillinger, men ingen liv, fikk utskraping 2 dager etterpå. Ingen blødninger og masse symptomer, var totalt uforberedt!! Synes det var fryktelig tøft!!!

 

Vi bestemte oss for å prøve igjen med en gang - og nøyaktig på dagen 7 uker etter utskrapingen satt jeg med en positiv test i hånden!! Trodde virkelig det skulle gå bra - symptomer intakte igjen, men jeg hadde en indre ro og en magefølelse som sa at dette kom til å gå bra!!!

Sjokket var derfor enda større da jeg fikk tidlig UL i uke 10, og der var det nok en gang ikke liv, ny MA! Selv om jeg da visste at det kunne gå galt så var jeg ikke forberedt på gang nr 2, trodde ikke jeg kom til å bli sååå uheldig for å si det sånn. Denne gangen fikk jeg tabletter (medisinsk abort) siden det var så kort tid siden utskrapingen - tok 2 mnd før jeg fikk tilbake mensen, bare tull med syklus etterpå. Har dårlig kvalitet på eggløsningene og har hormoner som er i full ubalanse.

 

Har gått på fire doble pergokurer siden juli -09 for å forbedre kvaliteten på eggene og syklus, men ingen solskinnshistorie ennå!!! Det er nå 10 mnd siden siste MA. I aug -09 fikk jeg svakt positive tester over ca 10 dager, og så kom TR for fullt - en veldig tidlig SA i uke 5, hadde ingen forhåpninger da - siden testene forble svake, men kjedelig allikevel.

 

Dersom det ikke skjer noe denne mnd skal jeg begynne på trippel pergokur og inn enda flere ganger til gyn med utvidete blødprøver etc. Så jeg er her fortsatt og håper på ett lite mirakel snart

 

Ville bare gi deg en skikkelig varm trøsteklem, det er helt forferdelig det du går igjennom nå, og jeg krysser fingrene for at du kommer sterkere tilbake og vil prøve igjen!!!

 

Lykke til

 

stooooooooooor klem fra

[ilo80, 1ma]

Tusen takk for at dere tok dere tid å svare:) Har det ikke så lett me alle tankene i hodet om dagen, og da e er det fint å se hvordan andre har taklet dette.

Hadde ingen mistanker om noe galt, før jeg fikk litt smerter sist fredag, og begynte spotte på søndagen.. Men uansett om man føler noe er galt, så blir man sjokkert/utroli lei seg når man tar ul og skjønner at alt er over:(

Har tatt medisinsk abort da gynokologen anbefalte dette. blødde dere lenge etterpå? Håper man skal klare snart å slutte være trist og prøve vidre.

Tusen takk for gode klemmer:)

 

Håper vi alle er heldig snart, og sitter me positiv test igjen:-)

[Frøken håpefull - er mamma!]

Jeg var først hos en privat gynekolog. Da hun fant ut at hjertet til fosteret ikke slo lenger, ble jeg sendt til Ullevål for utskrapning. Men der ville de ikke gjøre det, fordi jeg allerede hadde begynt å blø, og kroppen min hadde begynt aborten selv.

Jeg fikk allikevel med meg de pillene (husker ikke hva de heter) som jeg skulle sette inn for å starte aborten.

 

De to første døgnene blødde jeg veldig mye. Og det første døgnet hadde jeg ganske store smerter, så jeg ringte Ullevål for å høre om det var normalt - noe det er.

Etter to døgn begynte blødningene å avta, og da var det akkurat som å ha mensen. Det varte i ca 3-4 dager. Husker jeg var overrasket at jeg ikke blødde i flere dager. Men det er jo forskjellig fra person til person.

 

Jeg føler så veldig med deg! Men det vil føles bedre etter hvert:-)

[Bringebærmamma 160611]

Føler masse med deg! Har selv nylig hatt MA. Var på tidlig UL (10+0) fordi jeg følte ikke alt var som det skulle. UL viste en tom fostersekk ( BO blighted ovum). Jeg fikk utskrapning da jeg var 11+5, dette er ca 1,5 uke siden.

 

Jeg fikk en ukes sykemelding i forbindelse med utskrapningen. Gikk på jobb igjen, men fant fort ut at jeg trengte mer tid til å bearbeide tanker og følelser. Har min 2. uke med sykemelding nå.

 

Jeg går til akupunktør for å få kroppen på fote igjen etter begge abortene (hadde en SA i oktober). Akupunktøren min sier at det å miste et svangerskap er like, om ikke mer, krevende for kroppen som å gå et fullgått svangerskap. Dette pga av hormonene og det at kroppen ikke får fullført noe den har startet på. Akupunktøren min sier at jeg bør vente 3-4 normale mens før vi begynner prøvinga igjen. Akkurat nå føles det som en evighet, men på en måte er det en liten lettelse også. Siden det er "så lenge til" så har jeg ikke begynt å stresse med når får jeg EL igjen osv osv.

 

Det er forferdelig trist å gå igjennom en MA, mye tøffere enn det å ha en tidlig SA selv om det var tøft nok det og. Jeg gir meg selv tid til å komme meg både fysisk og psykisk før vi setter i gang med prøvinga igjen. Det tror hvertfall jeg at er det mest riktige for meg.

 

Stor *trøsteklem*