Mistet i 12 uke

[ingeling72]

Jeg melde meg først inn her nå. Natt til lørdag hadde jeg en SA, med påfølgende utskraping morgenen etter. Det var forferdelig, gråt og gråt. Men nå er jeg bare helt besatt av tanken på å begynne å prøve igjen, og jeg må bli raskt gravid igjen. Hvor mye taler mot at vi kan prøve nå med en gang etter blødningene stanser?

[Nurk er velkommen]

Uff, så utrolig trist:'( Føler med deg:( Opplevde det samme, men jeg var "bare" i uke 10 da. Jeg ville også prøve MED EN GANG. Men vi gikk ikke 100 % inn for det da (brukte beskyttelse innimellom).

Men uansett, pga fullt hos fastlegen min etter at jeg virkelig startet å blø, så har jeg vært innom 2 leger og 2 gynekologer (de ville dobbeltsjekke på ul). 1 lege og 1 gynekolog anbefalte å vente, mens 1 gynekolog så "kjør på", siste legen fikk jeg ikke spurt, men legen til en venninne av meg sa også "kjør på" til henne.

Det virker som det er en del ulike meninger om temaet. Det som er i mot er ofte at man må bli psykisk klar for det igjen, at det er lettere å regne ut termin og noen få sier at å vente gir bedre sjans for at et egg fester seg i livmorveggen (men det er ikke bevist så vidt jeg vet).

Men ellers så sies det jo at er man psykisk klar for det er det ikke noe problem der, og vil jo tro at hvis ikke kroppen er klar for et svangerskap så vil jo ikke et egg feste seg. Og jeg tenkte at termin kan man jo alltids finne ut på andre måter:p

Uff, dette ble et veldig langt innlegg, men tenkte jeg skulle fortelle det sånn jeg opplevde det og hvilken iformasjon jeg fikk. Håper det hjalp noe!

Og Lykke til videre!

[Supermamm]

Kjære deg. Så leit å høre at du mistet. Jeg vet ikke om alle sier det samme ang. utskraping, men på Ullevål har jeg fått beskjed om ingen sex i 14 dager etter utskraping og vente på en mens før vi evt. prøver igjen for da er slimhinnene tilbake til normale igjen. Skjønner godt tanken din om å prøve igjen så fort som mulig. Lykke til og stor klem til deg

[ingeling72]

Jeg har blitt litt roligere i løpet av dagen, og tenker at jeg må prøve å stresse mindre med dette. Følelsene går skikkelig i berg- og dalbane, hvor fornuften også er en del av banen. Av den noe "bråkjekke" legen som gjorde utskrapingen, fikk jeg beskjed om å holde meg unna tre ting i 14 dager: tamponger, karbad og mannfolk... Han sa også at man "burde" vente til neste mens, før man gjorde forsøk på å prøve seg igjen, men han sa det ikke som et påbud...

[ingeling72]

Takk for gode ord! Det hjalp å høre at de lærde strides, da kan det vel ikke være så galt å prøve med en gang. Mine tanker går til deg også! Det er ikke bare bare med 10 uke heller! Det er like vondt uansett. Legen sa til meg at fosteret også kunne ha stoppet opp i utviklingen, slik at selv om det gått 12 uker, kunne fosteret ha stanset sin utvikling lenge før. Men dette er det ingen som vet...

Ellers tenker jeg som deg også, at hvis ikke kroppen er klar- vil vel ikke et egg feste seg. Lykke til videre med deg også!!

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Uff, så leit å høre. Mista sjølv i veke 12 før jul og veit kor fælt det er. Eg fekk ingen utskraping, men etter det eg veit no trur eg det hadde vore betre "å bli ferdig" med det.

 

Joda, fekk også høyre det er lurt å vente ein mens. Psykisk, for å vere på den sikre sida pga slimhinnene, men ikkje minst pga fastsetting av termindato. Det siste han sa fekk meg til å drite i det, såg ikkje det som noko problem. Snakka også med ei god venninne som er gynekolog og ho sa akkurat det samme. Anbefalingane er slik, men begrunnelsen er så som så. Nokre påstår det er større sjanse for å miste igjen om ein har ein mens imellom, men det fins ingen studiar på det. Det er pga infeksjonsfaren at ein anbefalar å avså frå sex før ein sluttar å blø. men det er no berre å bruke kondom! Eg slutta å blø etter 7-8 dagar om eg ikkje hugsa feil og hadde sex (ein treng jo litt kos!), men det vart ganske ekkelt fordi eg starta å blø igjen. Trur det var orgasmen som fekk livmora til å støte ut dei siste koaglane. Så etter 11 dagar var det full stopp og eg fekk vanleg utflo.

 

Iallefall. Eg fekk mensen igjen og veldig kraftig så det var nok ting som skulle ut! Vart deretter gravid og no er eg 11 veker på veg og har nett funne ut at eg ventar tvillingar (kanskje det ér noko i det at ein er meir fruktbar etter ein abort?)

[Erle79]

Jeg foreslår at når blødningene har stoppet, så bare lever dere som normalt igjen, og har sex når dere føler for det.

 

Det er jo langt fra sikkert at man blir gravid igjen på første forsøk, og hvis dere blir det, så er ikke abortfaren noe større av den grunn. Hvis du mestrer to aborter på kort tid (det er den psykiske grunnen til at man blir anbefalt å vente litt, for det kan jo dessverre skje igjen) er det bare å kjøre på. Termindato i nytt svangerskap finner de ut ved ultralyd, og eggløsning etter SA skjer statistisk sett 18 dager etter aborten (i tilfelle dere er veldig ivrig).

 

Hvis dere velger å prøve igjen med en gang foreslår jeg at du kjøper deg en bunke billig-graviditetstester på nettet, slik at du får konstatert en negativ test før du blir gravid på ny. På den måten vet du at HCGet fra den forrige graviditeten er ute av kroppen, og at det er ny baby på gang neste gang du tester positivt.

 

Jeg er forresten gravid igjen på rappen nå etter min siste abort, og jeg er nå 31 uker på vei...

[Bringebærmamma 160611]

Jeg kan føye meg inn i innleggene over at det er forskjellige tilbakemeldinger fra hvilken lege man snakker med når det gjelder "når kan man begynne å prøve å bli gravid igjen etter SA/MA?".

 

Fastlegen min sa bruk prevensjon over første mens, mens legen på sykehuset sa at vi kunne bare prøve på igjen.

 

På sykehuset sa de også stå over sex, tampong og karbad i 1 uke. Vi hadde sex etter 8 dager, da begynte jeg å blø etter noen timer (blødde i ca ett døgn). Om det var pga av sexen jeg begynte å blø det vet jeg jo ikke.

 

Nå går jeg til akupunktør. Akupunktøren min sier at det er veldig krevende for kroppen å ha en SA/MA. Dette fordi man har like mye hormoner i kroppen som et fullgått svangerskap, og fordi kroppen ikke har fått fullført det den har begynt på. Akupunktøren min sier at jeg bør vente i 3-4 normale mens før vi prøver på å bli gravide igjen. Dette fordi jeg er underernært på energi, men også for at slimhinnene i livmor skal få bygge seg opp og bli "skylt ut igjen" noen ganger for å rense opp i livmor.

 

Det høres veldig lenge ut, men jeg tror for vår del er det fornuftig å vente noen måneder. Så gjenstår det så se om vi klare på vente 3-4 normale mens. Kroppen min er ikke tilbake i syklus ennå (hadde utskrapningen for bare 1,5 uke siden), og etter hva jeg har lest kan det ta litt tid. Jeg ser for meg at slutten av mai/juni/juli kan bli tiden vi prøver på ann igjen, tror jeg............?

 

Det er tøft å gå igjennom en abort. Bruk tia på deg selv, og vær snill med deg selv. Snakk med noen og gråt alt du måtte ha behov . Det kan og være god "terapi" og lufte tankene her inne på forumet også.

 

Stor klem.

[ingeling72]

Takk for gode råd, bringebærmamma og erle! Akkurat nå er jeg veldig klar i hodet for å begynne med en gang, slik som deg Erle. Jeg vet ikke hvordan tilstanden er om to uker, men nå i de to siste dagene har kroppen gitt meg ganske sterke signaler at jeg bør vente litt. De første dagene etterpå tror jeg at jeg må ha vært bedøvet, for jeg var ikke så sår og øm i hele magregionen da. Det blør ikke like mye i dag, men jeg har smerter i mage-tarmregion.

 

Tenker også at det er en ide å gjøre noe avspennende for kroppen framover. Akupunktur er bra. Jeg har litt erfaring med Tai Chi, så kanskje det kan kunne være noe.

 

Har lest at det hjelper å gjøre noe symbolsk slik som å plante et tre for å markere sorgen. Har dere gjort noe slikt?

 

Masse klemmer fra meg!

[Erle79]

Jeg var faktisk ikke klar for å prøve igjen når jeg ble gravid denne gangen! Jeg mistet for tredje gang på rad i august, og var egentlig drit lei av å være gravid med morgenkvalme og trøtthet, men så var det på an igjen før jeg fikk summet meg. Ja ja, er jo selvfølgelig veldig glad for at det klaffet igjen såpass fort, siden det gikk bra denne gangen. Noen av de andre gangene jeg har mistet har det tatt lang tid (opptil 1 år) å bli gravid igjen, og det var veldig slitsomt mentalt. Særlig når jeg mistet på toppen av det hele.

 

Jeg har ikke gjort noe symbolsk de gangene jeg har mistet, men jeg har sørget for å kose meg med ting jeg ikke kunne gjort som gravid; stå på slalåm, ta meg en real fest, pusse opp, gå ned noen kilo, osv. På den måten fikk jeg fokus bort fra alt det vonde.

 

Det er klart at kroppen din ikke er klar for å blir gravid igjen enda, det er jo under en uke siden det gikk galt for deg. Men alt blir bedre for hver dag som går; humøret blir mer stabilt, det går lenger tid mellom gråtetoktene, blødningene avtar, smertene forsvinner, og til slutt begynner man til og med å smile igjen... Så om en uke eller to er kanskje kroppen din enig med tankene dine om at det er ok å gjøre et nytt forsøk. Og hvis ikke, så kommer det en ny mulighet hver eneste måned fremover.

[ingeling72]

Tre ganger... Å, kjære deg! Så godt å lese at alt er bra med det siste svangerskapet ditt, er du ikke inne i 31 uker? Jeg heier på deg på innspurten nå!