3 mndr gammel baby som er skikkelig mammadalt, flere?

[Gjest]

Har frem til nå trodd at det har vært veldig tilfeldig at jenta vår har blitt mer urolig og grinete når hun har vært hjemme alene med pappaen i noen timer, men det skjer jo hver gang. I går var jeg på jentekveld hos naboen og tok turen opp i leiligheten vår for å se hvordan ting gikk, etter ca to timer. Da kunne pappaen fortelle at hun hadde skreket og vært urolig helt siden jeg gikk ut døra. Ikke ville hun ha flaske og ikke ville hun legge seg, selv om hun var stuptrøtt. Da jeg kom og tok over i 5 minutter, spiste hun opp maten si og la seg, uten så mye som en lyd!

 

Jeg skjønner i grunnen at det ikke er så rart at hun er en skikkelig mammadalt, da jeg har båret rundt på henne i 3 mndr, lagt henne for kvelden hver kveld, stått opp med henne hver morgen, tatt de fleste stell osv.. Mannen jobber jo, så det er jo veldig naturlig at hun blir mer knyttet til meg. Dessuten hadde hun jo kolikk og er vant til å få mammas oppmerksomhet hele dagen.

Men hva gjør man for å endre dette? Litt dumt at hun blir avhengig av at jeg skal være hjemme for at hun skal være rolig. Vi har tenkt at vi skal ta oss av leggingen annenhver dag, at jeg tar meg flere turer ute alene og at pappaen bruker litt mer tid med bare henne når han har mulighet. Da må jo selvsagt jeg være flinkere til å holde meg borte, noe som ikke alltid er like lett

 

Hva tror dere? Kan det være veien å gå? Mottar gjerne andre forslag også Tror pappaen blir veldig glad om han får en blid og fornøyd jente når jeg er ute av huset:)

[maeve er tobarnsmamma<3]

Har ei lita mammadalt her også, hun nærmer seg 4 mnd.

Men, som med deg, er det vel ikke så rart at hun er blitt det. Har jo ikke vært fra henne i det hele tatt (utenom en kjapp tur på butikken for en halvtime) siden hun ble født. Hun tar ikke flaske, så er litt begrenset hvor mye jeg kommer meg ut.. Har også tatt de fleste stell med henne, pappaen jobber jo, og legger henne hver kveld (må ammes i søvn) og står opp med henne hver dag. Merker også at når hun er trøtt så vil hun til meg.

Men må vel skylde litt på meg selv, har ikke akkurat latt pappaen og snuppa være så mye alene da:) Må vel bli flinkere til å la han overta litt mer, det beste er jo om hun roer seg like godt med oss begge.

 

(Men må si at hun er veldig "forelska" i pappaen sin, lyser opp som en sol når han kommer hjem fra jobb, og kan ligge å kikke på han og smile til han leeenge etter at han er kommet hjem )

[Gjest]

Hehe..ja, vi har vel oss selv å takke Jenta vår er veldig glad i pappan sin hun også, men han holder tydeligvis ikke mål på enkelte områder. Hun har fått bare flaske den siste måneden og vi bytter på å gi henne mat. Det går stort sett greit, men ikke alltid. Hun kan jo slå seg litt vrang til meg også, men hun roer seg mye fortere når jeg er der. Syns ikke det er rart i det heletatt, men håper vi får til en fin balansegang etterhvert. Synd om man ikke kan ta seg litt fri og dra ut av huset uten at det blir skrekk og gru! Tror pappaen blir litt lei seg, så jeg forsøker så godt jeg kan å fortelle ham at det sikkert vil snu etterhvert Han vil jo så gjerne avlaste meg og være sammen me jenta alene! Men, vi får ta ett skritt av gangen. Nå er det ikke lenge siden hun var ferdig med kolikken sin, så nye rutiner må inn over alt. Legging er første pri, det er jammen ikke enkelt det heller. Skal litt til for en liten tass å bli vant til å legge seg alene, når hun er vant til å bli bysset i søvn eller å sove oppå mamman sin hele natta!

 

Lykke til med "løsrivelsen" du også! Vi får nok igjen for det senere om vi er flinke til å dele mer på oppgavene

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jepp, vesla på 7 mnd er også slik og har vært mammadalt siden hun var rundt 3-4 mnd. Nå er hun helt ekstrem. Jg kan ikke en gang reise meg opp fra gulvet og gå et skritt bort fra henne uten at hun blir urolig og følger vaktsomt med på meg. Går jeg ut av rommet begynner hun å gråte sårt og følge etter meg med en gang. Før kunne jeg i det minste gå ut noen minutter når hun var opplagt og blid, nå kan jeg ikke gå fra henne i det hele tatt. Separasjonsangst de lux *sukke*

 

Hun her godtar fint andre personer så lenge hun ser meg samtidig. Og hun godtar pappaen til en viss grad når jeg ikke er der, men er mye mer urolig og vanskelig å roe med ham enn med meg. Regner med dette er noe som går seg til rundt 1 års alderen når de naturlig begynner å bygge nettverk utover hovedomsorgspersonene. I hvertfall separasjonsangsten har forsvunnet hos guttene når de var 8-10 mnd, men ingen av dem har vært så veldig mammadalt som vesla er da.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Her har forresten pappaen henne mye og har alltid hat det. Jeg har vært borte fra henne flere timer mange ganger, f.eks ute for å leke med guttene osv. Så selv om pappaen har hatt henne nesten like mye som meg hele tiden, så er hun like fullt mammadalt.

[<3 lykkeligeida er mamma <3]

Hun jenta vår er også mammadalt på enkelte ting. Er så gøy med pappa frem til hun blir trøtt eller har vondt.. Da hyyyyyler hun og gir seg bare ikke før hun er i mine armer.. (når hun ser jeg er i rommet vel og merke) Når hun kommer til meg slutter hun med en gang og sovner.. Men, om jeg ikke er hjemme er det null problem.

 

Er bare når hun ser meg.. Litt selektiv om dagen.. ;O)