Sjefa har bryti taushetsplikten sin, hva ville du ha gjort? (samme som 1.trimester)

[Pudding06&Spirepire]

En kollega av meg har tidligere uttalt til meg at "er det noe du ikke vil resten av personalet skal vite, må du ikke være fortrolig med din sjef".

 

Dette fikk jeg idag bekreftet på egne veine!

 

For en uke siden gikk jeg til min sjef og fortalte at jeg var i lykkelige omstendigheter, jeg fortalte dette fordi jeg hadde brukt en egenmelding og viste at jeg kom til å bruke flere av de. Så jeg tenkte at det var like så greit å fortelle henne dette.

 

MEN jeg pressiserte at "ingen andre trenger å vite noe, da det er så tidlig i svangerskapet". Det er bare ei som veit det og d r ei kollega som også er ei god venninne.

 

Jeg fortalte d mandag for en uke siden, så har jeg brukt egenmelding nå 5 dager på rad. . . så joda, forstår jo at folk kan lure, men er jo INGEN som har noe med hvorfor jeg ikke er på jobb!!!

 

Så i dag fikk jeg tlf fra min venninne at sjefa nå altså ikke har klart å holde truten igjen . . . ei anna kollega a meg har spurt henne rett ut om jeg er gravid og da svarte sjefa "ja" for hun kunne jo ikke lyge!?!?!?!

 

HELOooooooooooooooo... hva med å si "det dine kollegaer forteller meg kan ikke jeg si videre" eller "er det noe du lurer på så får du spørre vedkommende selv, du vet jeg har taushetsplikt jeg"!!!

 

Så nå har jeg alltså fått merke det selv hvor lett SLARVA hun er

 

Så nå sitter jeg her og legger en SLAGPLAN for hvordan jeg skal gå frem . . .

 

Hva ville du ha gjort???

 

Hilsen meg med en SMULE adrenalin brusende gjennom en kvalm og sliten kropp!

Pudding06&Spirepire

[Anonym bruker]

Skjønner godt at adrenalinen er brusende hos deg, det hadde den vært hos meg også.

Jeg synes absolutt ikke du skal la sjefen slippe unna med å bryte taushetsplikten. Jeg tenker hvis det er så lett for henne nå, hva hvis det hadde vært en annen årsak som alvorlig sykdom eller noe slikt!? Er det like lett da for henne, siden hun ikke vil lyge!?

Har du noen høyere opp som du kan fortro deg til?

[nurknr3<3]

jeg hadde satt meg ned og skrevet et brev til hennes overordnede! det hun gjør er et alvorlig regelbrudd og hun fortjener og få en skrape!!!

 

Stå på kravene dine!

[Gjest]

Dette frykter jeg og. Min nærmeste sjef ser ut til å informere resten av avdelinga hver gang noen er syke, om hvorfor og når de kommer tilbake osv. Dette synes jeg er en privatsak som ikke angår resten av avdelinga. Jeg har også brukt egenmelding noen dager, og kommer nok til å trenge det noen dager til denne uka (kvalme/humørsvingninger/utmattelse). Jeg sier bevisst ingenting om hvorfor til sjefen, rett og slett for jeg er redd hu forteller dette videre til de andre ansatte. Jeg syns du skal ta kontakt med personal, evt. sjefen til sjefen din, eller verneombudet deres. Man bryter ikke taushetsplikt! Lykke til!

[Pudding06&Spirepire]

Takk for inlegga deres jenter

 

Det er litt kompliserte forhold på jobben i fht. hvem jeg kan gå til. Jeg "gror baller" og får se om jeg går til hennes sjef eller kanskje personalsjefen når jeg kommer tilbake på jobb.

 

Har tenkt og tenkt i hele natt på hvordan jeg skal legge det frem.

Tenker også å ta d på et personalmøte med alle ansatte tilstede, så får de SE og HØRE alle sammen!!!

 

Blæææææææææ...

[Gjest]

Hei igjen,

 

da har jeg fortalt det til sjefen min også. La stor vekt på at dette var privat og at ingen skulle få vite noe. Hun sa at hun ikke ble overrasket over beskjeden, og at andre også kom til å begynne å tenke tanken, da jeg aldri er syk til vanlig... Jeg kjente jeg ble sint, prøvde å ikke hisse meg opp. Hormonene er ikke akkurat snille med meg om dagen, og jeg syns det var tungt å fortelle sjefen min dette, da jeg synes det er veldig privat. Vi får se om folk her på jobb har vett til å holde teoriene sine for seg selv. Jeg kommer i allefall ikke til å bekrefte noens mistanke. Den eneste bekreftelsen de kan få er når det ikke er mulig å skjule magen lenger. Noe som burde være noen måneder til.

 

Har du tatt saken videre forresten?

 

[Lisabeta]

Hei!

 

Min mening er at du i første omgang bør ta dette opp med din leder. Kanskje er det hele satt litt på spissen av din kollega? Kanskje er det rykter som florerer? Eller kanskje er det et faktum at hun svara "ja" på spørsmål om du var gravid. Hun bør uansett få mulighet til å snakke om dette med deg - kanskje hun vil legge seg flat å beklage det hele.

 

Jeg tror ikke du tener noe på å ta dette opp i ett felles forum for å "henge ut" din leder uten at hun har fått mulighet til å uttale seg i saka. Det vil være illojalt av deg som arbedstaker. Kanskje kan du be personalansvarlig, tillitsvalgt eller verneombud være med i samtalen? Eller din kollega/venninne? Du har rett til å ha med en person for å representere deg. Denne trenger ikkje ha noen formell posisjon i bedriften.

 

Ikke brenn inne med dette og mist nattesøvnen! Ta en telefon eller møt opp til samtale selv om du ikke er i form til å jobbe. Du vil føle deg mye bedre etterpå.

 

 

Jeg mener ikke å oppfattes provoserende. Jeg hadde nok følt det på samme måte! Jeg forsøker å "trekke situasjonen ned" og tenke konstruktivt.

 

Lykke til!

[Pudding06&Spirepire]

De er snåle disse gravide hormonene assa, hehe... Lykke til værtfall, med hormoner, sjef og kollegaer.

 

Jeg er fortsatt sykemeldt. Kjenner at jeg akkuratt nå "driter i hele greiene". Jeg skal ha en medarbeidersamtale før sommeren, og der kommer jeg til å ta d opp med min leder...