Eneste i venninneflokken med barn?

[Gjest]

Jeg er en av dem som fikk mitt første barn ganske tidlig, og derfor var det også naturlig at det ikke var mange rundt meg i samme situasjon. Nå er jeg gravid med nummer to og fortsatt er jeg den eneste med barn blant mine nærmeste venninner. Det er stort sett ikke noe problem, men jeg føler jo at jeg har et veldig annet liv enn dem - som de umulig kan forstå før de har barn selv. Likevel er jeg veldig glad for å kunne stå med en fot i begge leire; familielivet på den ene siden og det barnefrie livet ute med venninner. Nå er det flere som begynner å ha lyst på barn, men fortsatt er jeg alene om det. At det er flere av dem som ikke vil/har mulighet til å få barn nå selv om vi begynner å nærme oss tredve er selvsagt fullstendig forståelig og opp til dem, men det skaper litt subtile gnisninger mellom oss i visse situasjoner.

 

Det går som sagt fint som oftest, men av og til er det vanskelig å forklare dem hvordan jeg har det og hvordan mine dager er. Og det hadde selvsagt vært veldig koselig om det kom noen etter snart, slik at vi hadde noe grunnleggende felles.

 

Er det noen av dere som har erfaringer med å være eneste med barn i venneflokken? Hvordan synes dere det er?

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg er i samme situasjon som deg- er 26 år og eneste i vennekretsen som har barn. Venter nå nr 2, mens vennene mine ikke er i nærheten av å planlegge nr 1 enda- noen er fortsatt single, mens andre er i starten av seriøse forhold.

 

Har derfor mistet litt kontakten med dem; vi treffes, men på langt nær så ofte som før, og de virker ikke særlig interesserte i verken datteren min eller livet som småbarnsmamma som sådan. Ikke så rart kanskje, for det er jo såklart vanskelig for dem å sette seg inn i min situasjon siden de selv ikke har barn eller særlig erfaring m barn.. Dette var en "problemstilling" vi var fullt klar over da vi valgte å få barn tidlig, men vi kunne jo ikke akkurat la dette hindre oss heller;)

 

Jeg har istedet fått meg mange nye venner som også har barn selv, som jeg føler jeg har mer til felles med nå, enn mine gamle venner. Og holder som sagt kontakten med de "gamle" vennene mine fortsatt, om enn litt sjeldnere enn før- og satser vel i grunnen på at vi nok kommer litt nærmere igjen når de om noen år selv får barn=)