Hvor tidlig bør navnet være klart?

[herewego]

Når jeg leser her inne stusser jeg ofte over folk som "bare" har 5 uker til termin osv, og som er helt desperate fordi navnet ikke er klart. Har også sett eksempler på at barnet har vært "navnløs" i tre hele dager - som om dette er krise!

 

Så jeg bare lurer - når synes dere egentlig at navnet bør være klart? Hvor lenge er det "greit" å vente liksom...?

[Rampongi]

Jeg har alltid tenkt at man kan ha en liste over aktuelle navn og vente til man ser ungen og får blitt litt kjent med den først jeg, før man bestemmer seg for navnet.. Ikke alle unger kan hete Emma feks.. (er min mening)

 

Om ungen min hadde vært navneløs i dagesvis hadde jeg ikke vært så bekymra jeg..

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Er vel ikke så veldig viktig, men jeg håper vi har et par tre navn klare til fødsel og at vi får en bestemt følelse av hva h*n skal hete rimelig raskt. Litt upersonlig syns jeg å kalle h*n baby bare i mange uker.

[Gjest]

Så fort man blir enige=).

 

[Miranda C]

Jeg syns ikke det er noe stress om navnet ikke hadde vært ferdig til fødselen, men å være navnløs i flere måneder, syns jeg er litt unødvendig. =p

[prebs]

Jeg synes navnet bør være klart samme dag som barnet blir født, og man sender ut meldingen: "Nå er xxx født, 3500 g og 50 cm" osv.

[Gjest]

Hehe, prebs, angående å sende melding; min kjæreste klarte faktisk å skrive datteren vår sitt navn feil (med den ekstra h-en), så nå tror hele familien og hele omgangskretsen at det skrives med en ekstra h, hehe. Så da hadde det kanskje vært like greit med "Nå er jenta født!".

 

 

 

[Miranda C]

Haha

Det ska'it'' vær'

enkelt!

[prebs]

*Kniis* Han kan vel få skylde på hormoner, han også, stakkar ;-)

Gledesrus kan gjøre mye med en pappa...=)

[herewego]

Når sønnen min ble født visste vi virkelig ikke hva vi ville kalle han. Vi hadde en liste med forslag, men ble liksom aldri helt enige med oss selv. Jeg opplevde også at alle rundt oss hadde forventninger om at navnet skulle på plass så fort som mulig og jeg ble etterhvert ganske lei det jeg oppfattet som utidig mas fra venner og kjente. Jeg ønsket jo også at gutten skulle få et navn, men jeg ønsket ikke å ta en forhastet avgjørelse, jeg kanskje ville angret på i ettertid, fordi alle andre mente han burde få et navn så fort som mulig!

På grunn av all denne masinga og alle kommentarene jeg har fått om hvor trege vi var - har jeg nå i ett år gått rundt i den villfarelsen at sønnen min var 4-5 mnd før navnet ble klart... Etter å ha lest igjennom noen papirer fant jeg i går ut at han faktisk ikke var mer enn 2 mnd!

I ettertid vet jeg jo at han like gjerne kunne fått navnet på sykehuset, for vi endte jo opp med det første jeg tenkte på da jeg så han første gangen...

Men vi trengte altså to mnd for å være ordentlig sikre på at det var "det rette".

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Hahaha, jeg tror JEG skal ta meg av den biten der når vår er født ja. Det skal sies at min kjære ikke er spesielt god hverken i rettskriving eller formulering, så der hadde han garantert klart å gjøre det samme!

[herewego]

He-he. Samboer sendte bare ut "det ble en gutt", mamma var selvfølgelig overbevist om det var noe galt!

 

Ble heller ikke bedre av at svigermor likesågodt tok med dåpskjolen, for å levere den til oss, på sykehuset. Mamma fikk jo nesten sjokk - hun var sikker på at vi skulle ha nøddåp!

 

Det var ingenting galt!