Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Den siste uka har jenta vår ligget mellom oss i senga, hver natt. Den første måneden (++) sov hun kun på brystkassa mi (pga at hun skrek seg i søvn pga kolikk, og våknet med en gang jeg forsøkte å legge henne ned), deretter fikk jeg endelig lagt henne ned i senga vår og til slutt ned i vognbagen sin. Nå sliter hun med å sovne med mindre jeg legger meg ned sammen med henne. Noen som har tips til hva jeg kan gjøre for at hun kan sovne av seg selv? Hun sovner som en dupp i fanget mitt, men våkner kort tid etter at jeg legger henne ned..

Hvor strenge kan man egentlig være med en baby på 3 mndr? Vil ikke la henne ligge å skrike heller, det har hun gjort nok i sitt korte liv..

 

Jeg har forsøkt å legge henne ned og sitte ved siden av sengen hennes.. Stryker på henne, legger ansiktet mitt mot hennes, synger litt! Det funker til en viss grad, men med en gang hun merker at jeg er borte begynner hun å skrike.

 

Jeg og mannen min har knapt rørt hverandre siden hun ble født, enten pga at vi har vært utslitte eller at jenta ligger mellom oss i senga..

 

Alle tips mottas med stooor takk :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg delte dobbeltsenga med sønnen min de første ukene. Samboer fikk ikke sove pga. at sønnen vår var mye våken på natta, så han tok gjestesenga. han ble helt utslitt på jobb. Da ble det til at jeg la sønnen min sammen med meg, så lenge plassen var ledig. Ved 2 måneders alder sov han bedre, og samboer vill ha igjen sin seng..... Var jo spent på hvordan det ville gå.

Han var urolig i vugga si, men satt hos han og sang og koste til han sovnet. Tok litt tid noen kvelder, og han våknet også ofte. Men det bedret seg kveld etter kveld. Vi gjorde samme, satt hos han og sang og koste. Begynte han å grine, prøvde jeg å roe han i vugga før jeg tok han opp. Etter en ukes tid, kunne vi legge han våken i vugga, og han kunne sovne av seg selv:-) Vi bruker en kanin koseklut som alltid er med i senga.

Skrevet

Takk for svar :) Fant en annen tråd her inne om det samme temaet, så nå har jeg plukket opp noen tips som jeg kan prøve. Hater å se jenta mi gråte, har sett det nok for å si det sånn, men det må vel kanskje noen kvelder/uker med litt uro til for å få henne på rett spor :)

 

 

Gjest Kira06
Skrevet

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Vår datter hadde også kolikk, og sovnet kun på brystet vårt. Og våknet med en gang vi forsøkte å legge henne ned. Men så fort kolikken bedret seg litt, så innførte vi soving i egen seng. Rett og slett fordi jeg sov så utrolig dårlig når hun lå ved siden av meg.

 

Må innrømme at det ikke har vært så mange enkle kvelder, og vi har bysset og sunget oss igjennom mange timer:) Nå er datteren vår 6 mnd, og nå har jeg begynt å bli "streng".

Jeg nekter nå konsekvent å ta henne opp (med mindre jeg vet at hun har gulpet over hele seg eller andre ting), og jeg sitter ikke lengre å stryker henne på kinnet/hånden. Fant nemlig ut at hun bare blir mer og mer hysterisk når jeg gjør det, akkurat som om hun blir sint fordi jeg ikke tar henne opp. Så fikk tips av mamma om at jeg skulle prøve å ikke la henne se meg. Første kvelden gråt hun i cirka 1 time (men ikke hysterisk, bare sutring med litt skravling innimellom!), andre og tredje kvelden sovnet hun etter 30 min, fjerde kvelden gikk ingenting (etter nesten 5 timer endte vi opp med å gi oss for den kvelden, og hun ble rullet i søvn av vognen) og femte kvelden sovnet hun av seg selv .... uten gråt!!! Hurra!

 

Jeg har hele tiden tenkt stakkars babyen min, og ikke orket å høre på henne gråte. Men nå måtte vi forsøke å sette litt grenser (både ifølge HS og mamma - som er barnepleier). Ettersom hun er nå er blitt 6 mnd, så var det på tide. Og sovingen har blitt sååå mye bedre! Men jeg synes kanskje at 3 mnd er litt for tidlig å bli kjempe "streng". Jeg klarte ihvertfall ikke det:)

 

Jeg hatet å høre det selv, men lover deg at det blir bedre fremover. Etterhvert som babyen din blir mer aktiv, så blir hun også trøttere på kvelden. Sender masse gode tanker til deg, og vet akkurat hvor j&¤¤%... sliten man blir av å ha en datter med kolikk. Det er fælt å si det, men først nå etter 6 mnd begynner jeg å kose meg med den lille.

Skrevet

Takk for det, Kira06 :) Er så utrolig glad for at kolikken er over og at vi nå endelig kan kose oss litt mer. Min lille hadde en litt atypisk kolikk, hun skrek nemlig hele dagen lang men roet seg på kvelden.. Utslitt tenker jeg! Vi har derfor fått ganske bra med søvn hele tiden, selv om hun har ligget limt inntil kroppen min... Utrolig at man i det heletatt får sove, men vi blir jo utslitte selv også:)

Vi har i allefall lært oss å være tålmodige, så leggingen skal vi få til en eller annen gang:)

Gidder ikke stresse med det, vi har jo tross alt akkurat blitt ferdige med kolikken..

 

God kveld og god helg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...