Rusbruk med angst som ettervirkning.

[Anonym bruker]

De siste to årene før jeg ble gravid brukte jeg endel dop. Det gikk mest i alkohol, hasj og amfetamin. Det ble også endel kokain, beroligende piller for å lande, ecstasy og ghb og lsd. Jeg sluttet tvert med alt da jeg ble gravid. Jeg sluttet til og med å røyke selvom jeg hadde vært storrøyker i mange år. Jeg har ikke rørt annet enn litt alkohol på fest siden barnet ble født for tre år siden.

 

For et års tid siden fikk jeg angst for første gang, det kom som et lynnedslag, og etter dette har jeg periodevis vært et vrak. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg våkner om natten og kaldsvetter og føler meg ofte desillusjonert. Jeg tenker mye på hva slags menneske jeg har vært. På hvor kald og kjip og egoistisk jeg var da jeg brukte. Jeg såret mange mennesker og jeg sliter veldig med det i dag. I tillegg sliter jeg veldig med å tenke å alle de gangene jeg har oppført meg helt ukontrollert. Hvem så meg slik? Jeg trodde ingen kunne se det på meg når jeg bare hadde tatt "litt pepper" eller røyket litt, men når jeg ser bilder av meg selv fra den tiden blir jeg kvalm. En del av disse bildene var jeg til og med storfornøyd med i den perioden. Jeg gikk virkelig på akkord med meg selv, og nå har jeg velig problemer med å takle den personen jeg har vært.

 

Jeg synes det er så grusomt. Ofte ligger jeg i senga og lytter til hjerteslagene mine, hjertet mitt føles som om det skal hoppe ut av brystet presis som i gamledager etter en dag med kjør. Jeg føler at hukommelsen svikter også.

 

Er det flere der ute som har det som meg? Jeg har det så vondt på grunn av alle gufsene fra fortiden. Hvordan klarer dere å la fortid være fortid og ikke se på dere selv med forakt?

[Anonym bruker]

Hei.

Gratulerer så mye med å ha kommet ut av et hardt miljø, og ut av rusmisbruket ditt.

Jeg holdt på selv da jeg var yngre, og fikk en real smell da jeg sluttet å ruse meg; søvnløse netter, ukontrollert angst, sosialangst, dårlig samvittighet, skamfølelse over hva slags person jeg hadde vært, rare impulser generelt i kroppen som skremte vettet av meg.

 

Det har tatt tid å komme seg, men jeg har ingenting med hverken rusmidler eller det miljøet å gjøre lenger, det er 7 år siden jeg tok min siste stripe.

 

Det du må forstå ang misbruket ditt, er at du har påført kroppen mange substanser som ikke er naturlige. Den kjemiske balansen din i kroppen er nettopp "ute av balanse", og dette vil medføre en periode hvor kroppen vil prøve å finne balansen igjen av seg selv, uten rusmidlene.

 

Når man har kjørt i seg div striper og knips, gjør det også noe med strukturen i hjernen, og kan påvirke søvnkvalitet og derfor også humør.

Når man har dårlig søvn og er sliten, er dette også grobunn for angst.

Bivirkninger av narkotikamisbruk kan diskuteres i timesvis, og jeg skal ikke virke mer belærende her.

 

Uansett så tror jeg at det du opplever nå er en naturlig reaksjon på at du har slutta å ruse deg, og de fysiske tingene du opplever er rett og slett bivirkninger.

 

Det jeg gjorde i min periode etterpå, var å gjøre opp med de viktigste personene rundt meg, som de nærmeste ordentlige vennene mine og familien min. Det er mennesker som kommer til å alltid støtte deg og være glad i deg uansett.

Deretter la fortid være fortid. Det er mange som driter seg ut i ungdommen, du er nok ikke den værste. (bare se på paradise hotel-gjengen, de gjør det på tv, en dag har de også lyst til å stikke hodet i sanden, tro meg!)

 

Fokuser på nåtid og fremover. Les noen positive bøker, se deg selv i speilet og vær stolt av deg selv. Dette klarer du, det er bare litt tøft akkurat nå. For hver dag som går videre, blir du bedre.

 

Spis sunt! Kroppen og hodet restituerer seg utrolig raskt med riktig næring! Og tren!

 

Og blir hverdagen for tøff for deg, søk hjelp! Det er ingen skam.......

 

Det at du har sluttet er utrolig sterkt, og du overlever dette. Når det værste er over, kommer du ut med en kjempepsyke!

 

Håper dette var til litt hjelp, ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Minn deg selv på at dette er noe du har lagt bak deg. Ja, du har kanskje vært en person du ikke skulle ønske du hadde vært, men den tiden er tross alt forbi. Du har allerede vunnet; du har kommet deg bort fra det du slet med, det er for ille om du skal gå i ettertid og ha dårlig samvittighet for noe som skjedde for flere år siden som du aldri vil tilbake til ...

 

Når det gjelder angsten tror jeg at jeg ville søkt profesjonell hjelp ... Godt mulig det er ettervirkninger av rusmisbruket du opplever nå, og det er det ikke sikkert du kan håndtere på egenhånd.