Svar på utredning + obduksjon

[swing]

Hei!

 

Nå har vi vært på Ullevål og fått svar på blodprøver, hysteroskopi/lapraskopi og obduksjon.

 

Blodprøvene viste (som for så mange av oss) ingen "feil" på hverken meg eller samboeren min. Det er jeg jo veldig glad for.

På hysteroskopien/lapraskopien fant de en skillevegg som de fjernet. Den kan ha hatt noe å si for abortene. For om egget fester seg til den tykke skilleveggen kan det gå gærnt ettersom den veggen fører næring dårligere.

Obduksjonen viste at navlestrengen hadde vært festet på en ugunstig plass på morkaka. I tillegg hadde morkaka løsnet fra livmora akkurat der som navlestrengen var festet..! Så det var rett og slett max uflaks at det gikk som det gikk... Ordet uflaks fikk ny betydning gitt...

 

Uansett, jeg fikk utskrevet resept på crinone og albyl-e sånn at jeg har det klart til neste graviditet. Legen mente jeg ikke trengte det, men jeg ville det selv.

Ullevål vil jo følge oss opp med UL en gang i uka fra uke 6 t.o.m uke 12. Men jeg har jo erfart at det kan gå gærnt etter uke 12 også. Jeg spurte derfor om de hadde mulighet til å følge opp med UL utover uke 12, men det var ikke en del av tilbudet deres. Derfor lurer jeg på om vi skal velge å følges opp privat. Sist graviditet fikk vi delvis oppfølging av en privat gynekolog, og vi skal ringe å prate med han nå igjen. Han har bedt om å få tilsendt alle papirer fra Ullevål, så han er interessert og vi har god kjemi med han.

 

Så da er det bare å hive seg igang med prøvinga igjen..! Og det er jo en spennende periode! :-D

[Erle79]

Dette var jo gode nyheter!

 

Kjempefint at ikke noe er galt med hverken deg eller samboeren din, da har dere sannsynligvis bare hatt en god porsjon uflaks. Fint at du fikk resept på Crinone og Albyl-E også, så kan du velge om du vil bruke det i neste svangerskap. Jeg synes det var godt å vite at jeg gjorde noe annerledes i dette svangerskapet (følte at jeg bedret oddsene ved å innføre medikamentene), men har hatt litt dårlig samvittighet for å ha brukt dem, i tilfelle det var unødvendig. Crinonen var noe ordentlig griseri å bruke, og Albyl-E skal jeg gå på en måneds tid til, til det gjenstår en måned til termin. Har litt angst for å slutte på dem, hvorfor kan jeg slutte da liksom? Tenk om det er derfor fosteret har overlevd, og så slutter jeg plutselig. Ja ja, det går vel helst bra.

 

Jeg fikk også bare oppfølging med UL t.o.m. uke 12. Jeg gikk til privat gynekolog og foretok alle mine tidlige kontroller der. Kanskje man må ha ekstremt god grunn for å få oppfølging utover uke 12? Jeg har nemlig også mistet etter det tidligere. Men fra uke 12 kan man jo høre hjertelyd ved hjelp av doppler da, så jeg gikk forholdsvis ofte til fastlegen og sjekket hjertelyden der. Det roet meg like mye som UL-kontrollene. For det var egentlig bare det jeg var på jakt etter på UL også, å se at hjertet banket med normal rytme.

 

Lykke til med prøvingen fremover! Alle gode ting er fire!

[swing]

Hei Erle79

 

Ja ikke sant: Jeg er veldig glad for at de ikke fant noen genetiske feil på oss. Det hadde jo gjort saken en del værre.

 

Jeg brukte crinone og albyl-e ut uke 12 sist graviditet også. Ikke vet jeg om det var det som fikk meg over de 3 første mnd sist, men det hadde føltes feil å ikke bruke det neste gang. Jeg sluttet på albyl-e etter uke 12, for da fikk jeg blødninger fra en blodansamling i morkaka. Og da var det jo ikke så lurt å gå på blodfortynnende.

 

Ser her på forskjellige tråder at det er flere som bruker albyl-e fram til uke 30 og uke 36. Jeg fikk beskjed om at man må slutte med det noen uker før fødselen. Grunnen var fare for blødninger som kan oppstå under fødselen. Om man da går på blodfortynnende vil man tape mer blod.

Men samtidig leser man jo om de som går på blodfortynnende medsiner fram til fødsel og etter fødsel pga fare for blodpropp. Så det er jo ikke til å bli helt klok på... Skjønner godt at du er skeptisk til å slutte. Men som du sier går det vel helst bra De vet jo hva de holder på med disse legene

 

Ja, det å høre hjertelyd er jo også beroligende Og med doppler kan legene sjekke blodgjennomstrømming i morkake og navlestreng. Det skal jeg mase meg til å få sjekket ettersom det var det som gikk gærnt sist.

 

Tusen takk for svar Erle! Det er så godt å "prate" med folk som skjønner hvordan dette er

[swing]

Forresten Erle!

 

Hva har du gjort angående sykemelding dette svangerskapet?

Jeg mener å ha lest en plass at du var 100% sykemeldt fra positiv test t.o.m 12 uker? Hva etter det?

 

Helt siden vi mistet i oktober har jeg vært helt klar på at neste svangerskap, da vil jeg bli 100% sykemeldt fra positiv test. Men nå er jeg mer redd for 100% sykemelding... Tenk på all den tiden jeg får til å tenke og kjenne etter. Ser for meg at jeg kan bli ganske paranoid.

 

Jeg jobber på småbarnsavdeling i barnehage, og kjenner jo på hele kroppen at det å være gravid etter alle disse abortene og være der å løfte, hjelpe, kle på mange barn i garderoben, dytte vogner på tur ikke er bra...

 

Hmm.. Dette tenker nå jeg på

[Erle79]

Jeg har "bare" kontorjobb, så det blir ikke på samme måten for meg å jobbe som for deg som sliter på en småbarnsavdeling i barnehage.

 

Som du skriver, riktig at jeg var 100% sykemeldt frem til uke 12. Deretter gav kvalmen (og den verste angsten) seg, og da begynte jeg å jobbe 50%, 4 timer hver dag. Jeg har fortsatt å jobbe 50% helt frem til nå, men etter jul (etter uke 20) har jeg jobbet annenhver dag i stedet for å ha fri noen timer hver dag. Synes det blir mest effektiv hvile sånn.

 

Jeg er helt flau over hvor mye sykemeldt jeg har vært det siste året, men ikke stort å gjøre med det. Et barn til skal jeg jo ha, og da føler jeg at redusert arbeidsmengde er en del av medisinen.

 

Jeg syntes det var veldig godt å begynne å jobbe litt igjen etter de første månedene hjemme på fulltid. Men jobben min er veldig fleksibel, så jeg har i grunnen kunne velge arbeidstid helt selv. Og jeg sitter jo bare i ro på en stol foran en PC. Jeg vet ikke hvor enkelt det blir for deg i barnehagen? Å jobbe på småbarnsavdeling er ikke lett, men kanskje de kan tilrettelegge vaktene dine (jobbe på stor avdeling for eksempel) slik at du unngår tunge løft? Hvis det ikke går an å tilrettelegge arbeidsoppgavene og du ender opp som 100% sykemeldt, kan du vel avtale å komme innom barnehagen noen timer i uken bare for din egen del. Jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon, men en ting er sikkert - babyen i magen din er viktigere enn jobben...

[swing]

Hei

 

Ja, det er forskjell på kontorjobb og en fysisk aktiv og tung jobb. Sist grviditet var jeg både aktivt sykemeldt og sykemeldt i forskjellige grader. Det som er dumt, er at selv om jeg var aktivt sykemeldt og da skal gå "på topp", skjer det jo flere ganger i uka at kollegaene blir syke. Og da trør man jo til Jeg klarer jo ikke å være der uten å gi 120%

Men, men. Det er mitt ansvar å gjøre noe med det

 

Det er vanskelig å legge til rette for å unngå løft etc, så jeg tror det enkleste vil bli å være 100 % sykemeldt og heller komme å være sammen med dem "på frivillig basis" Vi driver med prosjekter som jeg er veldig engasjert i, så det vil nok være veldig sunt for meg å være der en del

Utover de første 12 ukene, så tenker jeg at jeg bare må kjenne etter når jeg kommer så langt! Jeg vil jo mase meg til scanning av blodgjennomstrømming av diverse organer, sånn at jeg har oversikt over hvordan det ligger an i magen. Men 100% jobbing er nok ikke aktuelt.

 

Jeg kjenner meg veeldig igjen i den dårlige følelsen med å ha vært så mye sykemeldt! men jeg har som deg kommet fram til at man kan ikke gå å tenke på det når situasjonen er som den er! Og sånn er det med den saken

 

Er formen din fin nå? Det har vært veldig fint å følge innleggene dine her! Mye støtte og håp i de