Trassig 2-årig jente!

[Bebés'ilvousplâit]

Jenta vår på 2 år og 4 måneder er blitt så enormt trassig. Jeg kjenner det knyter seg i meg bare jeg skal til å kle på henne en strømpebukse, for hun stritter imot hver eneste gang. Særlig ille er det når vi skal avgårde om morgenen og har dårlig tid, da er hun sta som et esel og jeg blir til slutt nødt til å kle på henne med makt mens hun sparker og skriker. Det eneste som har nyttet til nå er å sende henne på rommet. Da er hun snar med å komme ut igjen og bekrefte at hun er "blitt snill". Vi har en gutt fra før og han var ikke i nærheten av å være så gjenstridig på samme alder. Andre som har erfaring med at jentene kan være ekstra vanskelige å ha med gjøre i 2-årsalderen, eventuelt har forslag til tiltak? Kjenner jeg holder på å bli sprø av å måtte "slåss" med datteren min hver dag. Hun er ellers stort sett både blid og skøyeraktig, så jeg har ikke inntrykk av at det er noe alvorlig som plager henne.

[Anonym bruker]

Dette er vel "bare" en periode i livet barnet må og dere må igjennom. Det er tøft når det står på, men hun prøver å "teste" ut grenser og finne sin plass. Stå på ditt og vis henne at du er konsekvent og ikke gir deg, men respekter henne likevel for at hun vil si hva hun mener om ting og tang.

 

Lett og si, vanskeligere å gjennomføre; Men tror du bare må stå på og være tålmodig. Denne perioden går no over dersom du takler dette på riktig måte og ikke gir deg , men viser at av og til er det du og bare du som må bestemme. Andre ting kan hun medvirke i. Eks: hun kan f.eks ikke bestemme om hun skal ha strømpebukse eller ikke, for hun har ikke forutsetninger for å vite hvor kaldt det egentlig er ute når det er -15. Det hun kan medvirke i er f.eks om hun vil ha den rosa eller den lilla strømpebuksa. Gi ho to valg slik at ho får en følelse av å kunne være med å bestemme. )

 

Ønsker deg lykke til. )

[Anonym bruker]

Jente på snart 2,5 år her som for det meste er blid og grei. Men påkledningen er et pes! Hun lager de mest irriterende pipe og ulelyder som gnager i øregangene samtidig som hun vrir og vender på alle deler av den søte lille kroppen sin. Ikke moro kl 07 om morran når man er sent ute....

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Kjenner meg SÅ igjen her! Har en gutt på 5 som ALDRI har vært i nærheten av så trassig som snuppa på 2 år og 5 mndr..

Hyl og skrik ved påkledning om morgenen.

Gjemmer seg når hun skal stelles for kvelden.

Nekter å spise middag hvis det ikke passer henne.

Hyler meg rett i ansiktet hvis hun ikke får det som hun vil..

 

Hjelpe meg.. Håper hun vokser det av seg, ellers skal vi få det kjekt når hun er i tenårene...

 

Det hjelper faktisk å la henne sitte i trappen når hun får disse utbruddene, men det har vi jo ikke tid til om morgenene.

[gulljenta skal bli storesøster]

Dersom hun lager problemer på morgenen pleier jeg og si at dersom hun ikke vil kle på seg så må vi gå og legge oss igjen, og det vil hun ikke, så da får jeg lov (hun er 2 år og 1 mnd).

Er verre og få på henne uteklær når vi skal gå i barnehagen, men har begynnt med og si at hun må komme for og bli kledd på og om hun stikker av så sier jeg bare at jeg kan vente og at det er hun som går glipp av det de skal gjøre i barnehagen. (Er nok ikke like legg om man selv har kort tid til og rekke jobben) men her hos oss har det gått mye greiere etter noen dager når hun skjønner at hun ikke får noe ekstra oppmerksomhet for og stikke av.

Om hun ikke vil spise middag, så lar vi henne sitte i fred og spiser vår engen mat, og da drar hun som regel tallerkenen til seg igjen og begynner og spise selv også.

Vi prøver og være konsekvente hele tiden, og tror det ettervært har gått opp for henne at hun har verdens staeste mamma

[Anonym bruker]

Gulljenta skal bli storesøster:

 

Blir ikke det tomme trusler? Eller har du muligheten til at hun kan gå å legge seg igjen på morgon.? Hva med den dagen hun f.eks sier ja takk til det?

Liker den siste delen din, med at hun bare får være hvis hun ikke spiser. Ofte blir det ye mas rundt måltidet når barn ikke spiser, "bryr" man seg ikke så spiser de tilslutt.

[tigerlilja]

 

Vi har ei jente som er 2 år og snart 3 mnd. Jeg kjente meg veldig igjen i beskrivelsene, og kampen om å få på 2 åringen klær, blant annet. Jenta vår er en blid og god jente, og forholdsvis rolig. Hun gikk ganske seint, men jeg tror hun er forholdsvis tidlig ute med å ordlegge seg. Etter hun fylte 2 år begynte hun å si setninger på opp til 5 ord, ikke hele tiden selvsagt. Så nå går det mye i jeg vil ikke legge meg, vil ikke ha på bleie og vil ikke ha på klær.

 

Har funnet ut at hun bare trasser verre om jeg "tvinger" henne, og er i den heldige situasjonen at vi som regel har god tid når vi skal i barnehagen om morgenen. Men nå i det siste har hun nektet å ta på seg klær, uansett hvor lenge jeg drøyer og avleder med melk o.l. Da måtte det bli sånn at jeg "tvinger" på strømpebukse. Hun hyler, sier sitter fast og vrir seg, og jeg blir super svett og desperat til slutt(ikke gøy)

 

Fant imidlertid ut at etter en slik "runde", der ikke alle klærne var kommet på, så forklarte jeg henne inderlig hvorfor vi måtte kle på: is, og snø ute og at det var kaldt- og da fikk jeg kle på..(hadde forklart tidligere også da..)

 

Prøvde trikset med å gi henne valget mellom 2 forskjellige strømpebukser f.eks. Og det funket!(Er allerede veldig bevisst og vil helst ha på rosa..??) Så det nytter...

 

Leste forresten i Jesper Juul sin bok at barna sier Nei for å teste grenser, men også for å bli kjent med oss- de gjør det ikke for å være "slemme".

 

 

[Lille Smurfen]

Vi har begynt å merke trassen her også. Hun er akkurat to år. Men etter noen år i bhg, og til tider mange barn i trass samtidig så lærer du noen grep. Feks så tar jeg kun de kampene jeg MÅ i løpet av dagen.

 

Noen eks: Hun MÅ ha tilstrekkelig med klær på seg, men om hun nekter støvler, så bare bærer jeg henne ut i bilen. Det er ingen krise.

 

Vil hun ikke ha mat, så er det ok. Enten går hun å leker med noe annet, eller så sitter hun å ser på oss. Det fører som regel til at hun spiser likevel. Hun blir snakket mye til og får vår oppmerksomhet når hun spiser, men om hun trasser, så ser vi ikke på henne.

 

Vil hun ikke ha votter på, så får hun gå uten. Det tar nøyaktig to sekunder før hun krever votter på.

 

Mitt beste råd er å nøye vurdere hvilke kamper du skal ta etter form og humør og tid på både deg og ungen. Og når du har bestemt deg for hvilke kamper som er viktig, så må du stå for de 100%, dag etter dag. Velg derfor nøye hvilken du syns er viktigst. og ikke minst: Snakk med barnet! Forklar når dere ikke krangler at noen ting kan ikke barn bestemme, mens andre ting kan barn bestemme.

 

Snuppa mi har ikke mye språk, men hun vil gjerne bli forklart hvorfor likevel. Derfor venter jeg til hun har roet seg, før jeg spør om jeg kan snakke med henne. Da forklarer jeg henne hvorfor osv med rolig stemme. Spør henne jevnlig mens jeg snakker om hun forstår. Nikker hun så vet jeg hun følger med. En god dialog kan man få uansett om de har språk eller ikke. Men er hun rasende når jeg snakker så går jeg heller et annet sted og lar henne være i fred til hun har roet seg. Evt sitter jeg like i nærheten og finner et puslespill, bok eller noe. Da hender det ofte at hun kommer krypenede og skal pusle med meg når hun har roet seg og jeg får en mulighet til å forklare hvorfor jeg ikke kunne gi meg på det og det.

 

Uansett, lykke til. Det er en slitsom men flott periode - og ja, det er bare en fase selvom den kan virke uendelig lang og aldri ta slutt.

[Erisa*]

Føler meg litt som en dårlig mor når jeg sier dette, men for oss hjelper det å sitte i sofaen og se på barne-tv om morgenen når dress, votter, støvletter og lue skal på. Det var nemlig den store kampen for en mnd siden. Men hvis vi ser på tv, blir hun opptatt av det, og påkledningen går bra;)

Kanskje ikke helt ideelt, men det er ikke særlig ideelt å krangle hver bidige morgen - og så komme for sent ut dørene, gråtende (datter) og stressa (mor)...

[lille sprelle]

Tid er det eneste som hjelper!

Leste et sted at det ikke bør kalles trass, men veien til å bli et selvstendig menneske gjennom å finne ut av ting selv, samt grenser for hva som er greit og ikke. Det synes jeg var en fin beskrivelse.